Annual report
Page 1
Årsrapport 2025 SPAREBANKEN ØST | 183. DRIFTSÅR
Page 2
Innhold Årsberetning 77 Noter 87 Erklæring 172 Revisors beretning 173 Definisjon nøkkeltall 178 Virksomheten Redegjørelse og resultaterVirksomheten Denne årsrapporten er digital. For å spare miljøet, oppfordrer vi til å unngå å skrive ut rapporten. Layout: NYG AS Nøkkeltall 04 Administrerende direktørs uttalelse 06 Årets hendelser 08 Historisk perspektiv 10 Strategiske ambisjoner 12 Styret, ledelse og organisasjon 21 Allmennyttige gaver 24 Bærekraft 28 Eierstyring og selskapsledelse 66 Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 02 Innhold
Page 3
Virksomheten Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 03Innhold
Page 4
Resultatregnskap hovedtall 2025 2024 2023 2022 2021 Netto renteinntekter 867, 5 931,6 828,8 686,2 631,3 Netto provisjonsinntekter 44,8 43,3 43,3 37,4 33,3 Netto resultat fra finansielle eiendeler 120,9 62,9 42,7 -28,7 89,8 Andre driftsinntekter 4,7 2,0 2,0 3,4 6,4 Sum netto inntekter 1 038,0 1 039,7 916,8 698,3 760,8 Sum driftskostnader 373,6 359,8 345,9 309,7 305,7 Resultat før tap 664,4 679,9 570,9 388,6 455,2 Tap på utlån, ubenyttede kreditter og garantier 16,1 13,6 6,7 6,8 0,5 Resultat før skattekostnad 648,2 666,2 564,2 381,9 454,7 Skattekostnad 125,4 142,9 123,7 85,5 79,3 Årsresultat 522,8 523,3 440,6 296,4 375,4 Nøkkeltall Egenkapitalavkastning MÅLSETTING 11,8 %> 10,0 % RESULTAT Kostnader i prosent av inntekter MÅLSETTING 36,0 %< 40 % RESULTAT MÅLSETTING 27,8 %> 20,0 RESULTAT Kapitaldekning Utbytte egenkapital 2024 2025202320222021 Utbytte per egenkapitalbevis* Utbyttegrad** 6,4 kr 6,9 kr 5,4 kr 3,8 kr3,9 kr 94 % 101 % 95 % 99 % 75 % * Utbytte per EK-bevis er styrets fremlagte forslag til behandling i ordinært forstanderskapsmøte. ** Utbytte i prosent av EK-beviseiernes andel av konsernresultatet ihht. eierbrøken. 522,8 RESULTAT ETTER SKATT 2025 Mill. nok. Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 04 Nøkkeltall
Page 5
Nøkkeltall 2025 2024 2023 2022 2021 Lønnsomhet Egenkapitalrentabilitet* 11,77 11,77 9,87 6,65 8,86 Rentenetto i % av GFK 1,85 2,02 1,85 1,49 1,34 Resultat etter skatt i % av GFK 1,12 1,13 0,98 0,65 0,79 Kostnader i % av GFK 0,80 0,78 0,77 0,67 0,65 Kostnader i % av inntekter (før tap på utlån/garantier)* 35,99 34,61 37,73 44,35 40,17 Kostnader i % av inntekter eksl. avk. på finansielle invest.* 40,74 36,84 39,57 42,60 45,55 Balansetall Netto utlån til kunder 36 171,9 37 003,2 37 877,1 36 800,2 39 386,7 Utlånsvekst (12mnd) -2,25 -2,31 2,93 -6,57 11,12 Innskudd 16 908,3 16 882,7 15 860,8 15 761,3 17 578,9 Innskuddsvekst (12mnd) 0,15 6,44 0,63 -10,34 18,42 Gjennomsnittlig egenkapital 4 198,7 4 187 ,4 4 166,1 4 172,9 4 076,5 Gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) 46 801,6 46 186,7 44 753,3 45 926,7 47 242,1 Nedskrivninger på utlån og mislighold Tap i % av netto utlån til kunder (IB)* 0,04 0,04 0,02 0,02 0,00 Tapsavsetninger i % av brutto utlån til kunder* 0,30 0,30 0,29 0,31 0,32 Netto betalingsmislighold over 90 dager i % av netto utlån* 0,23 0,27 0,23 0,21 0,20 Netto øvrige misligholdte engasjementer (i trinn 3) i % av netto utlån* 0,40 0,36 0,28 0,14 0,31 Soliditet Ren kjernekapitaldekning 22,76 18,59 18,67 20,11 18,24 Kjernekapitaldekning 24,85 20,30 20,40 21,94 19,89 Kapitaldekning 27 ,83 22,75 22,37 24,03 21,78 Risikovektet volum (Beregningsgrunnlag) 16 754,4 20 437 ,6 20 278,7 19 087 ,0 21 190,0 Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio) 8,86 8,73 8,89 9,27 8,60 Likviditet Innskuddsdekning 46,74 45,62 41,87 42,83 44,63 LCR 445,42 362,59 250,14 217 ,26 249,72 NSFR 135,62 133,39 127 ,65 130,08 122,33 Kontor og årsverk Antall bankfilialer 31 29 29 30 29 Årsverk 196 186 193 180 187 Egenkapitalbevis Eierbrøk** 28,59 28,59 28,59 28,59 29,59 Antall egenkapitalbevis 20 731 183 20 731 183 20 731 183 20 731 183 20 731 183 Bokført egenkapital pr. bevis* 64,68 64,40 62,88 61,21 61,51 Resultat pr. egenkapitalbevis 6,82 6,80 5,67 3,83 5,16 Utbytte pr. bevis 6,90 6,40 5,40 3,80 3,85 Omløpshastighet 20,02 16,86 14,26 16,30 28,53 Kurs 80,19 71,95 50,20 47 ,00 57 ,20 *Definert som alternative resultatmål **For eierbrøk gjeldende fra 01.01.26, se note 41 For definisjon av nøkkeltall og omtale alternative resultatmål, se side 178 Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 05Nøkkeltall
Page 6
Administrerende direktørs uttalelse Geopolitiske spenninger, herunder vedvarende konflikter i Europa og Midtøsten samt økt rivalisering mellom stormakter, har bidratt til mer urolige finansmarkeder og økt uforutsigbarhet når det gjelder økonomiske rammevilkår, gjennom 2025. Politiske veivalg i USA og Europa fortsatte å påvirke både handel, kapitalflyt og forventningene til den økonomiske utviklingen, også for Norge. Etter noen år med stram pengepolitikk besluttet Norges Bank i fjor å senke styringsrenten. Styringsrenten ble satt ned i juni og september, dog oppfattes rentenivået fortsatt å være høyt, og både husholdninger og næringsliv har forventninger om at styringsrenten reduseres ytterligere etter noen år med tilpasninger til økte kapitalkostnader. I finansnæringen har 2025 vært et år preget av strukturelle prosesser og regulatoriske temaer. Konsolideringen blant større og mellomstore banker har skapt større aktører i det norske markedet og skapt en ny dynamikk mellom bankene, hvor de tradisjonelle regionsbankene nærmer seg DNB litt i størrelse, driftsform og forhold til kundene. Sparebanken Øst har i alle år konkurrert mot alle de store bankaktørene på det sentrale Østlandet. Når aktørene blir større og aktiviteten i de store regionsbankene med tilstedeværelse i vårt markedsområde, styres fra Trondheim, Bergen, Stavanger eller Hamar får vi bekreftet at Sparebanken Øst sin regionale tilstedeværelse og kjennskap til østlandsmarkedet og kundene i dette markedet er viktig for å skape økt konkurranse og god tilgang på også tradisjonelle banktjenester i Norges mest folkerike region. Sparebankutvalgets innstilling ble lagt frem i 2025 og har skapt stor usikkerhet om særdeles viktige forhold for norske sparebanker. Etter mitt syn er det nå på tide å få avklart denne usikkerheten både med hensyn til egenkapitalbevisets posisjon som egenkapitalinstrument og forutsetningene rundt kundeutbytte. Når det gjelder egenkapitalbevisets posisjon forventes det at den forutgående prosessen og diskusjonen mellom norske og europeiske tilsynsmyndigheter blir offentliggjort og at norske myndigheter sørger for at denne særnorske ordningen kan videreføres for å bidra til desentralisert kapitaldistribusjon og en stor og mangfoldig sparebanknæring samt sikre forutsigbarhet for titusenvis av norske investorer og småsparere. Kundeutbytte har vært mye omtalt i media fra de ulike frontene gjennom 2025. Sterke meninger fra parter og aktører har preget mediebildet. Sparebanken Øst forventer at norske myndigheter i løpet av kort tid sørger for å få avklart om og eventuelt hvordan kundeutbytte i norske sparebanker kan videreføres, innføres eller avvikles. Noen få aktører har de siste årene valgt å innføre kundeutbytte på, etter mitt syn, noe svakt regulatorisk grunnlag. Dette har påvirket både inntjeningen og volum/kundeveksten vesentlig i disse bankene. Nå er det på tide at norske myndigheter sørger for at bransjen får gjennomarbeidede og forutsigbare reguleringer både direkte om kundeutbytte og om skatteforhold knyttet til kundeutbyttet. Vi har gjennom året bygget videre på vår langsiktige strategi, der kombinasjonen av lokal tilstedeværelse og digitale løsninger står sentralt. Vi skal fortsatt gi kundene valgfrihet – enten de ønsker personlig rådgivning ved ett av våre kontorer på det sentrale Østlandet, eller foretrekker heldigitale løsninger. Vår satsing på tilgjengelighet, kompetanse og brukervennlige digitale tjenester har gitt gode resultater, og vi opplever høy kundetilfredshet i et marked preget av sterk konkurranse. Implementeringen av ny risikosensitiv standardmetode (Basel 4) i norsk regelverk representerte et viktig skritt i retning av mer like konkurransevilkår mellom banker som benytter interne risikomodeller og banker som benytter standardmetoden, som Sparebanken Øst. Selv om den nye standardmodellen har bidratt til noe reduksjon av ulikhetene mellom IRB- og standardbankene er det fortsatt ulikheter som burde bli utlignet gjennom regulatoriske justeringer både med hensyn til boliglån med belåningsgrad over 55 prosent og for lån til næringseiendom. Sparebanken Øst har i 2025 levert solide økonomiske resultater. Med høy soliditet, lav risiko og en tydelig strategisk retning er jeg godt fornøyd med året. Resultatene og bankens solide posisjon er et direkte uttrykk for langsiktig målrettet arbeid, disiplinert risikostyring og ikke minst medarbeidernes kompetansenivå, engasjement og innsats. Våre ansatte viser stor endringsvilje, faglig styrke og et sterkt engasjement for bankens kunder og lokalsamfunn, og dette er en avgjørende forutsetning for bankens videre utvikling. Vår sparebankidentitet, forankret i over 180 års historie, står sterkt også i 2025. Muligheten til å bruke deler av bankens overskudd til allmennyttige formål skaper et meningsfullt fundament for virksomheten. Gjennom støtte til idrett, kultur og frivillighet bidrar vi til mestring, inkludering og utvikling i lokalsamfunnene vi er en del av. Vi skal bygge videre på Sparebanken Østs sterke og solide posisjon med nysgjerrighet, langsiktighet og ansvarlighet vil vi videreutvikle banken til det beste for kunder, ansatte, samarbeidspartnere og investorer. Jeg ser frem til et nytt år fylt med nye muligheter og bekymringer. Pål Strand administrerende direktør i Sparebanken Øst Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 06 Administrerende direktørs uttalelse
Page 7
«Vår satsing på tilgjengelighet, kompetanse og brukervennlige digitale tjenester har gitt gode resultater, og vi opplever høy kundetilfredshet i et marked preget av sterk konkurranse.» Pål Strand administrerende direktør i Sparebanken Øst Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 07Administrerende direktørs uttalelse
Page 8
Årets hendelser Sommer på Tingstua Banken inviterte i juni til tre unike gratisarrangementer i Hokksund. Programmet til «Sommer på Tingstua» inkluderte klassisk konsert, utekino og konsert med Eva Weel Skram. Helgen samlet flere tusen tilskuere i strålende solskinn langs elvas bredder. Rekordhøyt resultat I 2025 ble bankens målsetting for kundetilfredshet endret fra 77 til 90. I etterkant viste bankens seneste kundetilfredshetsundersøkelse at banken nådde en score på 90, noe som er det høyeste resultat siden banken startet sine målinger. KUNDE SAMFUNN Hjerte for nærmiljøet Banken initierte et samarbeid med Røde Kors og Hjerte 24/7 med formål om å etablere hjertestartere tilgjengelig for allmennheten. I løpet av 2026 vil 14 av Sparebanken Øst sine kontorer på det sentrale Østlandet ha hjertestartere som er plassert utvendig og tilgjengelig for alle – ikke bare kunder og ansatte – døgnet rundt. Målet er enkelt: trygghet nærmere folk flest, der de bor og lever hverdagen sin. SAMFUNN Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 08 Årets hendelser
Page 9
Nye kontorer Økonomi i skolen I januar ble dørene til bankens nye kontor på Sarpsborg åpnet, som er bankens andre kontor i Østfold. I august kom årets andre nyåpning da Åmot-kontoret ble åpnet. I tillegg ble det i 2025 markert bytte til nye og moderne lokaler for bankens filialer i både Hønefoss og Mjøndalen. Med nyåpningene teller bankens kontornett 31 kontorer på det sentrale østlandsområdet. Banken gjennomførte 39 skolebesøk for 10.-klassinger i 2025, der bankens ansatte gir praktisk undervisning i privatøkonomi. Elevene lærer å sette opp budsjett, forstå kostnader i hverdagen, se konsekvenser av økonomiske valg og reflektere over sammenhengen mellom utdanning, jobb og personlig økonomi. Opplegget gjennomføres som en heldags undervisning og når årlig rundt 1.000 elever i Drammensregionen. ØKONOMI Første rentekutt på fem år 19. juni satte Norges Bank styringsrenten ned for første gang siden starten på pandemien, da styringsrenten lenge var 0 %. Rentekuttet kom etter 14 etterfølgende renteøkninger i årene 2020 til 2023. I september endret Norges Bank renten på nytt, som medførte at styringsrenten i 2025 falt med 0,50 prosentpoeng. ØKONOMI BANKEN DinBank.no med nyhet Sparebanken Øst var først ute med et digitalbankkonsept for 20 år siden, DinBank.no. I 2025 var DinBank.no første digitalbank som også kunne tilby kunder et fysisk kontor hvor de kunne komme innom for informasjon og støtte til å bli digitalkunder. Lokalet er på Torshov i Oslo og markerte en ny retning for DinBank.no med økt fokus på å gjøre veien enklere for de som ønsket å bli mer selvgående. KUNDE Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 09Årets hendelser
Page 10
1839 Petter A. Elster foreslår opprettelse av en sparebank i Eger 1842 Egers Prøvesparebank etablert 8. januar med grunnkapital fra 261 privatpersoner 1843 Egers Sparebank får kongelig approbasjon 11. januar 1859 Skoger Sparebank blir stiftete den 8. januar med grunnkapital fra 172 privatpersoner 1876 Pengeenheten skifter fra speciedaler og skilling til kroner og øre 1888 Det åpnes adgang til å utstede pantelån med pant i fast eiendom 1896 Egers Sparebank flytter inn i nytt bankbygg «Tingstua» 1898 Banken går til anskaffelse av sin første telefon 1907 Sparebøsser man kan ha hjemme tas i bruk 1988 Bankkrise 1988 Som den første i Norge inviterer banken til tegning av grunnfondsbevis 1988 E-post med omverdenen innføres 1986 E-post internt i banken innføres 1978 Banken får sine første minibanker 1971 «Moderne» datautstyr tas i bruk for første gang 1970 Ekers Sparebank og Nedre Eiker Sparebank slås sammen igjen 1954 Banken tar i bruk maskinell bokføring 1943 Bankens 7 ansatte feirer 100 årsjubileum under krigen 1925 Skolespareordningen blir etablert 1910 Egers Sparebank deles i to, tilhørende Øvre og Nedre Eiker kommune 1991 Banken kjøper bilfinansieringsselskapet AS Financiering i Oslo 1993 Banken overtar Fokus Banks virksomhet i nedre Buskerud 1996 Nettbank for privatkunder innføres og egen hjemmeside på internett åpnes 1997 Fusjon mellom Eiker Sparebank og Drammensbanken Skoger Sparebank – endrer navn til Sparebanken Eiker Drammen 1999 Endrer navn til Sparebanken Øst 2006 Etablerer digitale kundekonsepter og multibrand-strategien 2008 Finanskrise 2009 Etablerer Sparebanken Øst Boligkreditt AS 2023 Sparebanken Øst feirer 180 år. 2025 DinBank.no blir første digitalbank som åpner fysisk kontor Historisk perspektiv Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 10 Historisk perspektiv
Page 11
Ekers Sparebanks hovedkontor i Stasjonsgata i Hokksund, som ble innviet i 1916. Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 11Historisk perspektiv
Page 12
Strategiske ambisjoner Sparebanken Øst er en solid utfordrer i et attraktivt marked. Banken har en bred distribusjonsstrategi og vektlegger høy tilstedeværelse for sine kunder, både gjennom fysiske kontorer og selvbetjente konsepter. Bankens visjon uttrykker en ambisjon om å være et relevant og attraktivt sparebankalternativ for folk flest, nå og i fremtiden. Vår forretningside er basert på at banken skal være en frittstående, selvstendig og lokalt styrt leverandør av finansielle tjenester som skal sette folk flest, og små og mellomstore bedrifter, i stand til å utnytte sine økonomiske ressurser på en best mulig måte. Verdiforslaget definerer vårt løfte til våre kunder, hvilken posisjon vi skal ta i markedet og hvordan vi skiller oss fra våre konkurrenter. Sparebanken Øst skal være nærmere folk flest gjennom å være tilgjengelige og folkelige, ha høyt kundefokus og tilby banktjenester som dekker de fleste behov. Sparebanken Østs visjon Vi ønsker å være en ledende sparebank på det sentrale østlandsområdet Nærmere folk flest Vårt verdiforslag Sparebanken Øst har i svært mange år hatt en målsetting om å kombinere tradisjonelle og moderne forretningsmodeller. Uavhengig av forretningsvirksomhetens grad av digitalisering, ønsker banken at sparebankidentiteten tydelig skal oppleves og gjenkjennes hos oss. Dette medfører at vi vil være samfunnsorienterte og stille høye etiske krav til oss selv og våre omgivelser. Vi skal bidra til verdiskapning og bærekraftig utvikling, både gjennom konsernets ordinære drift og gjennom bankens allmennyttige virksomhet, regionalt og lokalt. I utviklingen av banken ser vi stor verdi av at dette skjer med lokal forankring. Sparebanken Øst skal fremstå solid, langsiktig og troverdig overfor våre interessenter. Sparebanken Øst skal være en lønnsom bank drevet etter forretningsmessige prinsipper, med ambisjon om å være relevant for bankens interessegrupper i et langsiktig perspektiv. Med høy andel private boliglånskunder med lave belåningsgrader har banken god oversikt, innsikt og nivå på risikoen i sine utlånsporteføljer. Vekst over tid i både kunde- og produktporteføljer, i privatmarkedet og bedriftsmarkedet, er viktig for å opprettholde god og lønnsom drift i fremtiden. Sparebankidentitet Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 12 Strategiske ambisjoner
Page 13
Finansielle målsettinger Tema Målsetting Overordnede økonomiske mål Vi skal være en lønnsom bank drevet etter forretningsmessige prinsipper. Det skal skapes økonomiske resultater i det enkelte år og over tid som bidrar til måloppnåelsen i konsernet. Konsernets mål for avkastning på egenkapitalen Konsernet skal ha en egenkapitalavkastning på 10 prosent over tid Konsernets mål for kapitaldekning Konsernet skal minimum ha en kapitaldekning tilsvarende myndighetskrav pluss en margin på 1,0 prosentpoeng Målsetting for kostnader i prosent av inntekter < 40 % Målsetting for utlånsvekst Privatkunder Minst 5 % årlig vekst Næringskunder 10 % årlig vekst de neste årene Målsetting om tilfredshet Kunder > 90 % Ansatte > 83 % Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 13Strategiske ambisjoner
Page 14
Sparebanken Øst har siden 2005 hatt en distribusjonsstrategi som skiller seg mye fra en tradisjonell sparebank, og de aller fleste andre norske sparebanker. Banken har svært lang erfaring med å tilby digitale banktjenester til segmenter i markedet gjennom sin multibrandstrategi (house of brands-strategi). Merkevarestrategien setter oss i stand til å ivareta bankens konkurransekraft over tid, i utvalgte kundesegmenter over hele landet. Konseptene skaper muligheter for differensiering av distribusjonsmetoder, informasjonsflyt og kundekommunikasjon, kjøpsprosesser, servicenivå og risiko. Dette fører til at konseptene, hver for seg, er en tydelig og tilpasset plattform for distribusjon av utvalgte finansielle tjenester til målrettede kundesegmenter i markedet. Våre markedsområder: • Vi har vår opprinnelse i kommunene Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen og ser på dette markedet som vårt lokalmarked. Vår ambisjon er å være en anbefalt og foretrukken lokalbank. • Vi er til stede med bankkontorer i store deler av Østlandet og tilbyr personlig rådgivning og tett oppfølging av våre kunder i deres ulike livsfaser. Vår ambisjon er å være en engasjert og offensiv bank i det regionale markedet. • Vi anser hele landet som marked gjennom bruk av digitale betjeningskonsepter og distribusjonskanaler. Vår ambisjon er å være en effektiv og enkel bank i det nasjonale markedet. • Vi tilbyr produkter og tjenester til små og mellomstore bedriftskunder som ligger på det sentrale østlandsområdet. Vi definerer aksen Kongsberg – Oslo som vårt kjernemarked. Siden 1996 har Sparebanken Øst etablert 25 filialer fra Stavern i sør til Jessheim i nord, og vi teller nå 31 bankkontorer på det sentrale østlandsområdet. Med kostnadseffektive etableringer og fleksible åpningstider skapes det en møteplass for kunder som av og til ønsker og trenger samtaler med kunderådgivere i tillegg til alle de digitale og selvbetjente løsningene som banken tilbyr sine kunder. Banken tilbyr enkle skreddersydde løsninger innen dagligbank, lån, sparing og forsikring. Hos oss kan kundene velge fritt i bankens produktspekter uten krav om andre produkter eller andre kompliserende koblinger. Vi ønsker å være en engasjert samarbeidspartner for små- og mellomstore bedrifter, og vi ønsker å bidra til regional næringsutvikling. Bedriftskundene skal oppleve oss som personlige og fleksible, og at vi jobber for at bedrifter er i stand til å utnytte sine økonomiske ressurser på en best mulig måte. Markedet og forretningsområder Fysiske kontorer og personlig rådgivning og veiledning Tilgjengelighet kundesenter Boliglån Sparing Forsikring Selvbetjent 1843 2006 2014 2012 2011 Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 14 Strategiske ambisjoner
Page 15
Miljø og bærekraft Sparebanken Øst har innlemmet bærekraftperspektivet som en naturlig del av virksomheten. Banken har et overordnet mål om netto nullutslipp innen 2050 og har definert delmål innen 2030. *Målene er basert på at banknæringen opprettholder tilsvarende målsettinger over tid og at norske myndigheter etablerer en troverdig og detaljert plan for å oppnå målet om netto null utslipp. Myndighetene fortutsettes også å bygge tillit rundt planen hos/blant investorer, næringer, befolkningen og andre land. Myndighetenes plan forutsettes å bygge på anerkjente klima scenarioer (IEA). Mål Målsetting Overordnet målsetting Netto nullutslipp innen 2050 Delmål innen 2030* 25 % reduksjon på CO2-utslipp i total portefølje 50 % reduksjon på CO2-utslipp internt 50 % økning andel grønne lån I Sparebanken Øst er vi opptatt av å levere gode kundeopplevelser gjennom god tilgjengelighet og personlig rådgivning. Vi ønsker at kundene får gode kundeopplevelser med gjennomgående høy kvalitet og relevant økonomisk rådgivning som er tilpasset kundens behov og situasjon. Tilgjengelighet Vi mener at en god kundeopplevelse er avhengig av god tilgjengelighet. Våre dedikerte rådgivere er tilgjengelige både fysisk, på telefon og e-post, for å svare på spørsmål og løse kundens behov raskt og effektivt. Vi er tilgjengelig også gjennom våre 31 banklokaler på det sentrale østlandsområdet, hvor man kan komme innom etter eget ønske eller avtale et møte både i og utenfor åpningstid. Våre kunder kan kontakte oss senere på ukedager og i helger, ved å benytte vårt kundesenter. Vårt mål er å gi den samme gode kundeopplevelsen uavhengig av hvordan kundene er i kontakt med oss. Sparebanken Øst har et mål om at kundene skal trives hos oss. Gjennom målinger av kundetilfredshet ser vi at banken har svært høy kundetilfredshet. Våre ambisjoner er å stadig forbedre oss, og banken har derfor satt et ambisiøst mål om å nå en kundetilfredshet på 90 prosent. Per i dag måles bankens kundetilfredshet gjennom fire kundeundersøkelser i året, og ved siste måling ved utgangen av 2025 ga kundene oss en score på 90 prosent, opp fra 85 prosent året før. Det viser oss at kundene i Sparebanken Øst er godt fornøyd med tjenestene og servicen de mottar. Kundeopplevelse • Avdekke vesentlige bærekraftrisikoer og -muligheter hos kundene, og legge relevante bærekraftfaktorer til grunn i vurderingen av bankens tilbud, særlig innen kredittgivning og risikostyring. • Innlemme bærekraftperspektivet i bankens risikorapportering i tråd med bankens øvrige rammeverk for risikostyring. • Rapportere til interessenter på en åpen og troverdig måte om hvordan banken arbeider med bærekraft. • Være en attraktiv samarbeidspartner og økonomisk rådgiver for kunder som gjennomfører bærekraftige prosjekter og investeringer, innenfor bankens rolle og kompetanseområde. • Tilby grønne produkter og løsninger til kunder der dette er relevant og etterspurt. • Gå foran som et godt eksempel gjennom kontroll på interne prosesser og drift, stille krav til leverandører og samarbeidspartnere, og opptre med troverdighet. • Være anerkjent som en bank som er tydelig og ærlig i sin kommunikasjon om bærekraft og bærekraftrelaterte vurderinger. Sparebanken Øst skal: Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 15Strategiske ambisjoner
Page 16
Vår digitalstrategi er forankret i vårt mål om å levere kostnadseffektive løsninger som gir verdi for kunden, forenkle hverdagen for både kundene og rådgiverne våre, og gi kundene valgfrihet når det gjelder hvordan de ønsker å samhandle med oss. Kostnadseffektiv og konkurransedyktig Vi er opptatt av å tilby digitale tjenester som ikke bare er kostnadseffektive for banken, men også gir reell verdi for våre kunder. Dette inkluderer tjenester som gir bedre oversikt over økonomien, enklere betalingsløsninger og mer effektive selvbetjeningsløsninger. Vi investerer i teknologi som automatiserer prosesser og gir oss muligheten til å tilby konkurransedyktige produkter og tjenester. Vi tror på å gi våre kunder valgfrihet når det gjelder hvordan de ønsker å samhandle med banken. Vårt mål er å tilby mobilapper, nettplattformer, telefonstøtte og personlige møter i bankens kontorer. Dette skaper mulighetene for at kundene faktisk kan ta valg som passer best for den enkeltes behov og preferanser. Vår digitale strategi kan betegnes som en «Smart Follower»- posisjon. Dette betyr at vi nøye overvåker og vurderer nye teknologiske trender og innovasjoner i banksektoren, og vi implementerer løsningene når de har vist seg å være pålitelige. Vi vil balansere nyskapning med stabilitet og pålitelighet for å sikre en trygg overgang til nye teknologier. Cyber- og Informasjonssikkerhet Banken arbeider målrettet med cyberrisiko og har utarbeidet en egen policy på området, som gir et styrket grunnlag for prioritering av forebyggende tiltak, beredskapsløsninger og leverandøroppfølging, og bidrar til økt robusthet i bankens digitale tjenester. For banken er høy IT-sikkerhet avgjørende for å sikre stabil drift, beskytte kundedata og opprettholde tillit hos kunder, myndigheter og øvrige interessenter. Bankens risikobaserte tilnærming til IT-sikkerhet bygger blant annet på nasjonale sikkerhetsmyndigheters grunnprinsipper for IKT-sikkerhet. Banken benytter Tieto som hovedleverandør av bankløsninger, noe nesten samtlige norske banker også gjør. Tieto er en stor nordisk aktør med gode systemer for å ivareta sikkerheten i løsningene de tilbyr. Sparebanken Øst har de siste årene investert betydelige ressurser i nye forbedrede kundeløsninger, mer effektive produksjonsløsninger og oppdaterte sikkerhetsløsninger. Sparebanken Øst har etablert et risikoregister for digitalisering- og teknologiområdet i banken, for å kunne avdekke om det er behov for endring i implementerte sikkerhetstiltak og løpende avdekke forbedringsbehov. Sparebanken Østs metode for å ivareta IT-sikkerhet er i første omgang gjennom overvåking og identifisering av mulige trusler, for deretter å beskytte, håndtere og eventuelt gjenopprette ved hendelser. Digitalisering Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 16 Strategiske ambisjoner
Page 17
Sparebanken Øst er avhengig av å tiltrekke seg bemanningsressurser med riktige holdninger og kompetansenivå. Bankens ansatte har vært og er fortsatt vår viktigste ressurs for å nå våre forretningsmessige målsettinger, innfri regulatoriske krav og gi kundene gode tjenester, produkter og kundeopplevelser. Sparebanken Øst ønsker å tilby en inkluderende og utviklende arbeidsplass til sine medarbeidere. Sparebanken Øst har med sin beliggenhet tilgang på et stort arbeidsmarked med riktig kompetanse. Vi erfarer at bankens profil appellerer til ulike segmenter i arbeidsmarkedet. Sparebanken Øst vil primært prioritere kontinuerlig utvikling av medarbeidernes kompetanse som gir gode utviklingsmuligheter. Banken har en strategi for kompetanse og læring som skal sikre kontinuerlig kompetanseutvikling. Vi tilbyr et godt arbeidsmiljø preget av åpen kommunikasjon, inkluderende kultur, interessante utfordringer og gode utviklingsmuligheter. Våre ansatte har tilgang til omfattende opplæring, sertifiseringer og autorisasjoner for å sikre at de er oppdatert med de nyeste bransjetrender og faglige standarder. Vi oppmuntrer også til livslang læring og støtter våre ansattes ambisjoner om å utvikle seg i sine roller. Gjennom årlige målinger av medarbeidertilfredshet, har vi de siste årene sett at banken har svært mange godt fornøyde medarbeidere. Vi vet at fleksibilitet i arbeidshverdagen verdsettes, derfor legger vi til rette for dette gjennom fleksible arbeidstider, sommertid og ekstra ferie for småbarnsforeldre. Ansatte har også muligheten for hjemmekontor. Banken tilbyr også andre ansattgoder som helseforsikring, pensjons- og forsikringsordninger, lånebetingelser og bredt utvalg av firmahytter. For at banken kan nå sin målsetting om å gi våre kunder personlig service må bankens kunderådgivere hjelpe kunder i alle livsfaser og i mange situasjoner. For å gi best mulig tjenester til våre kunder, er vi avhengig av dedikerte rådgivere som er spesialister på sitt felt, både innenfor økonomi og forsikring. Kompetanse Risiko All bankvirksomhet innebærer en viss grad av risikotagning. Sparebanken Øst har et bevisst forhold til de risikoer banken har eller påtar seg. Dette gjelder innenfor de vesentlige risikoområdene for tap som omfatter kredittrisiko og klimarisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. Banken har gjennom vedtatte strategidokumenter fastsatt risikotoleranser, rammer og måltall innenfor de nevnte risikoområdene. Kredittrisiko Bankens kredittstrategier omhandler ulike typer kredittrisiko knyttet til utlån, kreditter og garantier ytet til kunder innenfor person- og næringsmarkedet samt motpartsrisiko for verdipapirer. Kredittstrategien skal bidra til å sikre at bankens aktiviteter innenfor kredittområdet er i tråd med rammebetingelser og regulatoriske forhold. Bankens strategiske planer og omfattende risikovurderinger tilkjennegir bankens evne og vilje til å ta risiko. Kredittstrategien er operasjonalisert i bankens kreditthåndbøker samt i øvrig instruksverk. Banken har en kredittportefølje med en kvalitet og sammensetning som sikrer bankens lønnsomhet på kort og lang sikt og sikrer at bankens håndtering av kredittrisiko skjer i samsvar med de krav som følger av lover, forskrifter, rundskriv fra myndigheter og andre regulatoriske forhold. Innenfor person- og næringsmarkedet står belåningsgrad, betjeningsevne og betjeningsvilje sentralt i kredittvurderingene. Finansavtaleloven og utlånsforskriften legger tydelige føringer for bankens utlånsvirksomhet. Måling av risiko ved utlån til kunder skjer gjennom risikoklassifisering av kunder. Kundene risikoklassifiseres basert på scoremodeller utviklet med statistiske metoder som estimerer sannsynlighet for mislighold (PD). Risikoklassifiseringen er etablert som en integrert del av kredittprosessen og kravet til årlig reklassifisering av låneengasjement er ivaretatt. Utviklingen i kredittrisiko følges løpende opp med rapporter til bankens ledelse og kvartalsvis rapportering til bankens styre. Bankens geografiske nedslagsfelt gir tilgang til et stort markedsområde med hensyn til kunder, både privatkunder og næringskunder. Boliglån til personkunder har i all hovedsak lav risiko, lån til personkunder med pant i bolig utgjør en svært stor del av bankens samlede utlån. Banken har lav andel utlån til næringskunder sammenlignet med andre sammenliknbare banker. Bankens konservative næringsportefølje, med stort innslag av næringseiendom til godt kjente kunder, bidrar til en lav samlet kredittrisiko i banken. Banken tar også kredittrisiko gjennom forvaltning av likviditetsreserver. Banken har til hensikt å holde rentebærende verdipapirer med lav kredittrisiko for likviditetsformål (reserve for avhendelse ved behov) og som grunnlag for deponering av låneadgang i sentralbanken. Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 17Strategiske ambisjoner
Page 18
Markedsrisiko Bankens finansstrategi skal bidra til å sikre at aktiviteter innenfor finansområdet er i tråd med de rammebetingelser og retningslinjer som følger av bankens overordnede forretningsidé, strategiske planer og budsjetter samt at aktivitetene er forsvarlig i forhold til bankens evne og vilje til å bære risiko. Videre skal finansstrategien bidra til å sikre at bankens håndtering av finansiell risiko skjer i samsvar med de krav som følger av lover, forskrifter, rundskriv fra myndighetene og andre regulatoriske forhold. Sparebanken Øst har en likviditetsportefølje bestående av rentebærende verdipapirer i hovedsak utstedt av nordiske kredittforetak, norske banker, kommuner, stat og statsgaranterte foretak. Gjennom dette tar banken kredittspreadrisiko. Renterisiko holdes innenfor fastsatte rammer og begrenses ved at eiendeler og gjeld i all hovedsak har flytende rente eller er swappet til flytende rente. Eksponering mot egenkapitalinstrumenter utover bankens datterselskaper og strategiske investeringer er begrenset. Operasjonell risiko Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelig eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Styring og kontroll av operasjonell risiko ivaretas gjennom Sparebanken Østs strategi for helhetlig risikostyring som er bankens overordnede dokument for styring av risiko. Strategien definerer klart hvem som har ansvar for etablering og gjennomføring av internkontroll i banken. Banken har en klar organisasjonsstruktur og ansvarsfordeling samt etablert styrings- og kontrollordninger. Det er etablert systemer for oppfølging av risikoer som sikrer at disse er identifisert og håndtert med jevnlige vurderinger. Den operasjonelle risikoen søkes holdt på et lavt nivå. Banken gjennomfører blant annet årlige nøkkelprosessgjennomganger og lederbekreftelser. Likviditetsrisiko Sparebanken Øst har en konservativ holdning til likviditetsrisiko og skal sørge for forsvarlig likviditetsstyring slik at konsernet til enhver tid har tilstrekkelige likvide midler til å dekke forpliktelsene ved forfall. Konsernet skal kunne opprettholde normal virksomhet for en periode på minst 12 måneder uten tilførsel av likviditet og i tre måneder i et kombinert stresscenario. Konsernets likviditet styres etter fastsatte rammer og måltall for blant annet LCR, NSFR og stresstester. Klimarisiko Klimarisiko består av fysisk klimarisiko og overgangsrisiko. Fysisk risiko kan være skred, flom, havnivåstigning, tørke eller annet knyttet til klimaendringer. Overgangsrisiko er risiko knyttet til overgangen til et lavutslippssamfunn, der endringer i klimapolitikk/reguleringer, utvikling av ny teknologi, endrede kundepreferanser og investorkrav, som kan føre til brå endringer i markedsverdien til finansielle aktiva og eiendeler. Klimarisiko kan føre til økt kredittrisiko, finansielle tap, eller redusert tilgang på kapital. Banken finansierer ingen karbonsensitive næringer som olje, gass eller shipping. Banken har definert hvilke sektorer og aktiviteter som banken ikke ønsker å finansiere. Dette gjelder kullutvinning eller energiproduksjon basert på kull, kontroversielle våpen, tobakk, pornografi, oljesand/tjæresand, skiferolje og -gass eller olje og gassutvinning i Arktis. Sparebanken Øst har de siste årene økt oppmerksomhet på klimarisiko i utlånsporteføljene og har kartlagt både boliglånskunder og næringseiendomskunder for fysisk klimarisiko. Bankens risikotoleranse innenfor fysisk risiko er at den ikke skal øke betydelig over tid. Det vises til nærmere omtale om klima- og miljørisiko i banken på side 37 . Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 18 Strategiske ambisjoner
Page 19
Datterselskaper og strategiske eierinteresser Bankens eierstrategi skal bidra til at vår selvstendighet og lokale styring opprettholdes eller styrkes. Videre kan banken involvere seg i virksomhet som forventes å bidra til at bankens overordnede økonomiske målsettinger nås på kort og lang sikt. Samtlige datterselskaper er 100 prosent eid av Sparebanken Øst og inngår i bankens konsernregnskap. Datterselskaper AS Financiering Et av Norges eldste finansieringsselskap med røtter tilbake til 1930 som siden 1991 har vært et heleid datterselskap av Sparebanken Øst. AS Financiering er samlokalisert med Sparebanken Øst sentralt i Oslo sentrum. AS Financiering er spesialist på salgspantlån til nye og brukte biler. Selskapet har ambisjon om å være en ledende aktør innen bruktbilfinansiering, men tar også en tydelig posisjon i fritidsmarkedet (mc, atv, snøscootere og caravan). AS Financiering er landsdekkende og distribuerer sine produkter via digitale kanaler, samarbeidende forhandlere og morbankens kontorer. Selskapet tilbyr også salgspantlån gjennom det digitale konseptet «Dittbillån.no», et prisledende billånskonsept for nyere biler med lav belåningsgrad. AS Financiering bidrar også til det grønne skiftet ved å tilby gunstig finansiering for null- og lavutslippsbiler. Ved utgangen av 2025 utgjorde netto utlån til kunder 2,6 milliarder kroner i AS Financiering. Sparebanken Øst Boligkreditt AS Konsesjon som kredittforetak med rett til utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OmF). Selskapet har siden opprettelsen i 2009 vært en svært viktig aktør for å sikre banken en langsiktig og gunstig markedsfinansiering av bankens boligutlånsportefølje gjennom utstedelser av OmF i markedet. Selskapet har en Aaa kredittrating fra Moody’s Investor Service på alle sine obligasjonsutstedelser. Dette reflekterer laveste risiko, og er viktig for å sikre banken markedstilgang og å oppnå gode lånevilkår. Selskapet erverver utlån fra to kilder. Utlån kan innvilges i markedskonseptet «Boligkreditt.no» i Sparebanken Øst Boligkreditt AS, eller utlån kan erverves fra morbanken. Sistnevnte er selskapets viktigste kilde til utlån som grunnlag for utstedelse av OmF. Utlån overført til eller gitt av Sparebanken Øst Boligkreditt AS er innvilget med pant i fast eiendom (bolighypoteklån) innenfor 75 prosent av boligens markedsverdi. Ved utgangen av 2025 utgjorde netto utlån til kunder 19,0 milliarder kroner, og utstedte obligasjoner med fortrinnsrett utgjorde 17 ,5 milliarder kroner i Sparebanken Øst Boligkreditt AS. Sparebanken Øst Eiendom AS Forvalter av eiendommer tilhørende konsernet Sparebanken Øst. Øst Prosjekt AS Hovedformål å overta prosjekter og drive industri- og handelsvirksomhet til sikring og realisering av utsatte engasjementer i morbanken. Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 19Strategiske ambisjoner
Page 20
Strategiske eierinteresser Frende Forsikring Består av morselskapet Frende Holding AS som forvalter eierskapet i de heleide datterselskapene Frende Skadeforsikring AS og Frende Livsforsikring AS. Selskapet tilbyr forsikringsprodukter innenfor kjøretøy, hus og innbo, båt og fritid samt liv og helse. Sparebanken Øst er nest største eier i Frende Holding AS med en eierandel på 14,70 prosent. Banken distribuerer skade- og livprodukter til bedrifter og privatpersoner gjennom Frende. Norne Securities AS Verdipapirforetak som har virksomhet innen første- og annenhåndsomsetning av finansielle instrumenter og finansiell rådgivning. Selskapet tilbyr handel i aksjer og fond på internett samt Investment banking. Sparebanken Øst har en eierandel på 2,15 prosent i selskapet. Banken distribuerer aksje- og fondssparing til bedrifter og privatpersoner gjennom Norne, hvor Norne sin spareplattform er tilgjengelig via bankens nett- og mobilbank. Vipps Holding AS Eier av det heleide datterselskapet BankID BankAxept AS og er majoritetseier i Vipps MobilePay AS. Eierskapet kombinerer de sterke merkevarene Vipps, MobilePay, BankID og BankAxept. Selskapene er Nordens ledende aktører innen betaling og identifisering, og utfordrer det etablerte og skaper nye forenklinger hver eneste dag. Vipps Holding AS er eid av banknæringen i Norge og Sparebanken Øst har en eierandel på 0,72 prosent i Vipps Holding AS. Dialog Eiendomsmegling AS En av drammensregionens største eiendomsmeglere med virksomhet hovedsakelig i Buskerud og nordre Vestfold. Sparebanken Øst er nest største eier med en eierandel på 35,9 prosent. Kraft Bank ASA Bank som hjelper privatpersoner som sliter med en vanskelig økonomi gjennom å tilby refinansiering av lån med sikkerhet i bolig og gi gode råd på veien videre mot en friskmeldt økonomi. Til kunder som allerede har god økonomi, tilbyr selskapet i tillegg spareprodukter. Sparebanken Øst ble eier i selskapet i 2018 og har en eierandel på 6,85 prosent. NBX AS Norsk kryptobørs for kjøp, salg og oppbevaring av kryptovalutaer. Selskapet er registrert hos Finanstilsynet. NBX bygger sine tjenester på fremtidens finansielle infrastruktur. Selskapet er i dag en handelsplattform for kryptovaluta. Sparebanken Øst ble eier i selskapet i 2019 og har en eierandel på 3,32 prosent i NBX AS. Bankens eierskap i NBX har sin strategiske forankring i at banken ønsker tilgang til kunnskap om digitale utviklingsområder i finansnæringen samt å lære av og forstå disruptive initiativ for å stå best mulig rustet i konkurransen om fremtidens kunder. Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 20 Strategiske ambisjoner
Page 21
Styret, ledelse og organisasjon Organisasjon Driften i Sparebanken Øst er organisert gjennom fem virksomhetsområder der lederne for områdene rapporterer til administrerende direktør og utgjør ledergruppen i banken. I tillegg rapporterer viseadministrerende direktør, leder av Risikostyring og leder av Etterlevelse til administrerende direktør. De to sistnevnte har også rapportering direkte til styret og har møterett i toppledermøtene. Virksomhetsområdet Kunde betjener bankens kunder på bedriftsmarkedet og privatmarkedet, mens Marked har ansvaret for bankens digitale kunder og betjeningskonsepter. Bærekraftarbeidet i banken er organisert under CFO. Øvrige virksomhetsområder består dels av stabs- og støtteområder og avdelinger som utfører operasjonelle oppgaver og tjenester og yter fagstøtte til banken og bankens datterselskaper innenfor sine områder. Administrerende direktør Pål Strand Marked Ole Sivertsen Kunde Espen Sollien Finans Vegard Kvamme Stab Sondre Johannessen Viseadministrerende direktør / CFO Kjell Engen Risikostyring Frode Lindbeck Etterlevelse Kristoffer Volden IT Arnljot Lien Antall ansatte Endring fra 2023 Ansatte Sparebanken Øst: 185 +10 Ansatte datterselskap: 20 +4 Ansatte konsern: 205 +14 Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 21Styret, ledelse og organisasjon
Page 22
Ledelsen i Sparebanken Øst *Antall egenkapitalbevis i Sparebanken Øst per 31. desember 2025 inkludert egenkapitalbevis tilhørende nærstående. Pål Strand Født 1965 Administrerende direktør Ulike funksjoner og roller i banken siden 1984, bl.a. som direktør for person- og bedriftsmarked og viseadministrerende direktør. Erfaring også som administrerende direktør i Dialog Eiendomsmegling AS. Bedriftsøkonom og Bachelor of Management fra Handelshøyskolen BI. Antall egenkapitalbevis*: 41.609 Kjell Engen Født 1969 Viseadministrerende direktør / CFO Viseadministrerende direktør siden 2009. Ulike funksjoner og roller i Sparebanken Øst siden 2003, bl.a. som finansdirektør i perioden 2008 til 2017 . Tidligere jobbet i Finanstilsynet og DNB. Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Antall egenkapitalbevis*: 1.073 Ole Sivertsen Født 1979 Marked Leder av Marked i banken siden 2021. Tidligere erfaring som journalist i Mediehuset Drammens Tidende, kommersiell leder i Mjøndalen IF Fotball og rådgiver i NYG. Medievitenskap fra NTNU. Antall egenkapitalbevis*: 1.609 Espen Sollien Født 1969 Kunde Leder av Kundeområdet siden 2023. Banksjef forsikring og mersalg i Sparebanken Øst i perioden 2007-2012. Administrerende direktør i AS Financiering i fra 2012 til 2022. Erfaring fra Ford Credit Europe Bank og AXA. Siviløkonom (Master of Science) fra Handelshøyskolen BI. Antall egenkapitalbevis*: 1.609 Arnljot Lien Født 1965 IT Ulike funksjoner og roller i banken siden 2001, og som leder av IT fra 2019. Tidligere innehatt lederstillinger innenfor teknologiområdet fra næringsmiddelindustri. Bedriftsøkonom og diverse ledelsesfag fra BI og Folkeuniversitetet (HiB). Antall egenkapitalbevis*: 1.609 Vegard Kvamme Født 1975 Finans Ansatt i Sparebanken Øst siden 2002. Leder av Finans fra 2010 og daglig leder Sparebanken Øst Boligkreditt AS siden 2016. Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI og Master of Information Technology fra University of Newcastle, Australia. Antall egenkapitalbevis*: 3.960 Sondre Johannessen Født 1988 Stab Ansatt i banken som advokat i 2022 og leder av juridisk avdeling siden 2023. Tidligere erfaring fra Politidirektoratet og HELP Forsikring. Master i rettsvitenskap fra UiO. Antall egenkapitalbevis*: 1.073 Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 22 Styret, ledelse og organisasjon
Page 23
Øivind Andersson Født 1956 Bakgrunn som statsautorisert revisor fra Norges Handelshøyskole. Daglig leder og eier av konsulent- og forvaltningsselskapet Vin AS. Styreleder siden 2017 og styremedlem siden 2015. Medlem i godtgjørelsesutvalget og revisjons- og risikoutvalget. Utdannelse som sivilingeniør fra NTNU. Daglig leder i Norsk Betongforening og ansatt i Tekna. Nestleder siden 2020. Styremedlem siden 2018. Leder av godtgjørelsesutvalget og revisjons- og risikoutvalget. Arne K. Stokke Født 1946 Juristutdannet med advokatbevilling. Erfaring som dommerfullmektig og advokat. Ansatt som advokat i Sparebanken Øst fra 1996-2013. Styremedlem siden 2019. Medlem i revisjons- og risikoutvalget. Cecilie Hagby Født 1966 Ole B. Hoen Født 1976 Sivilingeniør fra Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet. Head of Industrial Innovation Center i Kongsberg Innovation AS. Styremedlem siden 2021. Lina Andal Sørby Født 1986 Sivilingeniør i Industriell Økonomi fra Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet. Driver gård med melk-, storfekjøtt- og kornproduksjon. Styremedlem siden 2022,. Håvard Saastad Født 1983 Utdannelse innen Handel, service og logistikk ved Høyskolen i Harstad. Autorisert finansiell rådgiver i Sparebanken Øst. Arbeidserfaring fra bank og forsikring. Ansattvalgt styremedlem siden 2022. Jorund Rønning Indrelid Født 1959 Utdannelse innen økonomi og ingeniør. Eier og daglig leder siden 1987 i entreprenør- og eiendomsselskapet Hobbelstad og Rønning AS. Styremedlem siden 2019. Sissel Album Fjeld Født 1959 Utdannelse fra Drammens Handelsgymnasium. Tidligere hovedtillitsvalgt i Sparebanken Øst og jobber nå som adm. sekretær. Ansattvalgt styremedlem siden 2019. Medlem i godtgjørelsesutvalget. *Antall egenkapitalbevis i Sparebanken Øst per 31. desember 2025 inkludert egenkapitalbevis tilhørende nærstående. Styret i Sparebanken Øst Styreleder Nestleder Antall styremøter: 19 av 19 Antall egenkapitalbevis*: 6.012 Antall styremøter: 19 av 19 Antall egenkapitalbevis*: 52.619 Antall styremøter: 18 av 19 Antall egenkapitalbevis*: 3.609 Antall styremøter: 18 av 19 Antall egenkapitalbevis*: 3.784 Antall styremøter: 19 av 19 Antall egenkapitalbevis*: 34.485 Antall styremøter: 18 av 19 Antall egenkapitalbevis*: 4.543 Antall styremøter: 19 av 19 Antall egenkapitalbevis*: 0 Antall styremøter: 19 av 19 Antall egenkapitalbevis*: 75.000 Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 23Styret, ledelse og organisasjon
Page 24
Allmennyttige gaver Vi ble til langs elva, i nabolag der folk støttet hverandre. Sparebanken Øst har alltid ment at fellesskap er god økonomi – derfor bruker vi allmennyttige gaver til å styrke lokale arenaer, muligheter og mennesker. Sparebanken Øst har et bankende hjerte for hjemmebanen vår. Når vi gir gjennom Allmennyttige gaver, handler det ikke bare om prosjekter og beløp. Det handler om å være med og bygge broer: mellom mennesker, mellom generasjoner, mellom det som er vanskelig – og det som gir håp. Vi støtter idrett, kultur og humanitære tiltak fordi vi ser hva det gjør når flere får en arena å gå til, noen å høre til hos, og en trygg ramme å vokse i. Vi trekkes mot tillitsmotorene i samfunnet – lag, foreninger og organisasjoner som får ting til å skje, ofte med frivillige som ryggrad og fellesskapet som drivkraft. Nærmere det som virker For oss handler idrett om mer enn resultater. Det handler om barn som blir møtt med et smil, ungdom som får kjenne mestring, og voksne som finner en plass i hverdagen. Og det handler om de frivillige: de som låser opp, rydder, heier, baker, kjører og holder hjulene i gang. Vi ønsker å gjøre det litt enklere å være den som stiller opp – slik at flere får trygge steder å leke, lære og le sammen. Og mens noen finner seg til rette på banen, finner andre seg til rette på scenen. Vi støtter teater, musikk og kultur fordi det gir rom for å uttrykke seg, for å finne sin stemme, og for å være en del av noe. Det kan være første gangen du tør å stå foran andre – og den følelsen kan bli med deg lenge. Nærmere trygghet Allmennyttige gaver handler også om det helt konkrete: trygghet når det gjelder. I 2025 lanserte vi Hjerte 24/7 sammen med Røde Kors – et samarbeid som gjør lokalsamfunnet bedre rustet når minutter teller. Flere hjertestartere, mer førstehjelpskunnskap og flere som tør å gripe inn, gir trygghet som faktisk kan redde liv. Når vi deler av overskuddet, er det for å støtte hverdagshelter og ildsjeler som gjør en forskjell der vi bor. Allmennyttige gaver skal være en døråpner for drømmer, håp og ny giv – og en måte å komme tettere på hverandre, i en tid der det betyr mer. Som selveid stiftelse har Sparebanken Øst bygget opp en solid egenkapital gjennom snart 200 års bankhistorie. En stor del av overskuddet til banken avsettes til allmennyttige formål. Dette er midler som skal komme allmennheten til gode. Over tid blir midlene tilført organisasjoner og prosjekter med formål om å støtte dugnadsånd, idealister og andre formål som bidrar til en positiv samfunnsutvikling. Tiltak som er rettet spesielt mot barn, ungdom og svake grupper prioriteres. Banken er opptatt av at støtten har reell samfunnsverdi og at midlene når ut til mange. Mottakerne spenner bredt, blant annet til kultur, frivillighet, bevaring av bygg og minner, økonomisk bevisstgjøring og idrett. Det hele startet i 1843 da 261 innbyggere i Eger Præstegjæld stilte kapital til rådighet for å etablere Egers Sparebank. Siden den gang har kapitalen vokst fra noen få speciedaler til et betydelig beløp, og ved utgangen av 2025 (siste regnskapsår) utgjør grunnfondet nå 2,7 milliarder kroner. Denne langsiktige kapitalen er en del av ryggraden i bankens bærekraftige drift og bidrar til at vi kan fortsette å gi rom for allmennyttige gaver og støtte til de som bringer folk nærmere drømmen. Allmennyttige gaver Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 24 Allmennyttige gaver
Page 25
Spire handler om å bringe flere nærmere det de drømmer om, uansett om drømmen handler om idrett, kultur eller en trygg start på voksenlivet. Spire sørger for at frivillige lag og foreninger får stabil, langsiktig støtte så barn og unge kan finne et sted å trives. Sprang gir unge talenter en ekstra dytt så de kan utvikle seg og kanskje nå nye høyder. Spekter gjør at flere tiendeklassinger lærer om privatøkonomi så at de får verktøyene de trenger for å skape sin egen fremtid – med hodet hevet og drømmene i behold. Kategorier Minner sørger for å kjøpe, bevare og forvalte bevaringsverdige bygninger og historiske gjenstander, slik at lokale historier ikke går i glemmeboken. Om det er oppussing av gamle Tingstua i Øvre Eiker eller innkjøp av historisk glasskunst, ønsker vi å ta vare på arven som har formet lokalsamfunnene våre. Sånn får kommende generasjoner et innblikk i tradisjoner og røtter, og vi kommer nærmere forståelsen av hvem vi er – og hvor vi kommer fra. Agenda Øst bidrar til at kultur skal være for alle. Derfor støtter vi og arrangerer gratis konserter og forestillinger. Uansett om du er kunde i banken eller ikke, skal du kunne bli med og kjenne på tilhørigheten i lokalsamfunnet. Når vi samarbeider med lokale aktører innen kunst og kultur, bidrar vi til at hverdagen fylles med mer kreativitet, flere møteplasser og ikke minst en følelse av å være del av noe større. Det skaper ikke bare gode minner, men også fremtidstro og tilhørighet for generasjoner framover. Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 25Allmennyttige gaver
Page 26
Under ekstremværet «Amy» ble Hakavik-området i Øvre Eiker hardt rammet da veien raste og innbyggere ble isolert. I denne situasjonen stilte Øvre Eiker Røde Kors Hjelpekorps opp med døgnkontinuerlig beredskap i to uker, i samarbeid med blant annet Svelvik Røde Kors. For oss viser dette hva allmennyttige gaver også handler om: å styrke lokale tillitsmotorer som virker når det gjelder – og som samarbeider på tvers når lokalsamfunnet trenger det mest. Når nøden er størst Banken støtter en rekke barne- og ungdomsteatre som gir barn og unge et trygt rom å vokse i – med fellesskap, flinke instruktører, dugnadsånd og ekte forestillinger. Her handler det ikke bare om teater, men om å tørre litt mer: å finne sin stemme, stå foran andre og kjenne på mestring sammen med et lag. Når unge får en arena der de blir sett og får utvikle seg, bygger vi både kultur og møteplasser i lokalmiljøet – steder som skaper tilhørighet og varighet. Å finne sin stemme 15 år med støtte til beredskap 200 barn og unge på en scene Noen av prosjektene som har mottatt allmennyttige gaver Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 26 Allmennyttige gaver
Page 27
Banken arrangerte en rekke gratis kulturopplevelser i 2025, blant annet julekonserter og klassiske oppsetninger i konsertserien Kammermusikk på ekte. I juni bød også banken på en hel helg under fanen «Sommer på Tingstua», som ble en liten sommeroase midt i Gamle-Hokksund – med tre gratis kveldsarrangementer som senket terskelen for å bli med. Slik får lokalmiljøet en felles møteplass – med kultur og fellesskap på hjemmebane. Opplevelser som flere kan ta del i Begeistringskvelden er vår måte å si «vi ser dere» til frivilligheten som får lokalsamfunnet til å gå rundt. I 2025 samlet banken frivillige fra partnerklubbene våre til fellesskap, inspirasjon og faglig påfyll. Her handler det om ekte anerkjennelse – vi gir applaus til dem som låser opp, organiserer, heier og skaper trygge arenaer hver uke. Når vi løfter frivillige, løfter vi hele fellesskapet. Applaus til hverdagsheltene 300 ildsjeler samlet på én kveld 6.000 gratisbilletter delt ut Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 27Allmennyttige gaver
Page 28
Bærekraft Innhold Sparebanken Østs bærekraftarbeid 29 FNs bærekraftmål ..................................................................................................................................................................................................30 Organisering av bærekraftarbeidet i banken ...............................................................................................................................................31 Overordnet mål: Netto nullutslipp innen år 2050 .....................................................................................................................................32 Retningslinjer banken støtter ............................................................................................................................................................................34 Hva som er viktig og hva vi kan påvirke .........................................................................................................................................................35 Klima og miljø 36 Klima- og miljørisiko i porteføljen ....................................................................................................................................................................37 Bankens klimaregnskap: Egne og finansierte utslipp ............................................................................................................................40 Finansierte utslipp .................................................................................................................................................................................................42 EUs taksonomi .........................................................................................................................................................................................................46 Bærekraftig kapitaltilgang, lån og produkter ............................................................................................................................................48 Naturmangfold ........................................................................................................................................................................................................50 Ressurseffektivitet og avfall .............................................................................................................................................................................50 Menneskerettigheter, mangfold og inkludering 51 Mangfold og inkludering .....................................................................................................................................................................................52 Ansvarlig verdikjede .............................................................................................................................................................................................58 Ansvarlig rådgivning og kompetanseutvikling .........................................................................................................................................59 Arbeidsmiljø og sikkerhet ...................................................................................................................................................................................60 Arbeid mot økonomisk kriminalitet og beskyttelse av personvern 62 Forebygge økonomisk kriminalitet og korrupsjon ....................................................................................................................................62 Informasjonssikkerhet og personvern ...........................................................................................................................................................64 Bærekraftområder Sparebanken Øst – GRI-indikatorer 65 Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 28 Bærekraftrapport
Page 29
Klimaendringer og endrede vær- og klimaforhold har de senere årene fått økt betydning både globalt og lokalt. Økt forekomst av ekstremvær, herunder perioder med kraftig nedbør og flom, har også påvirket Sparebanken Østs markedsområde og bidratt til økt oppmerksomhet rundt risiko, tilpasning og behovet for omstilling i samfunnet. For å begrense klimaendringene i fremtiden må vi, som andre aktører, bidra til en bærekraftig omstilling. Sparebanken Østs bærekraftarbeid Sparebanken Øst har som lokal sparebank en rolle i å styre finansielle midler i en retning som kan bidra til omstillingen mot en lavkarbon- og sirkulærøkonomi. Samtidig har banken begrenset direkte påvirkning på faktiske klimagassutslipp i samfunnet, og bankens viktigste bidrag ligger i å forstå, vurdere og håndtere klimarelaterte risikoer i egen virksomhet og i utlånsporteføljen. Vi har satt oss et ambisiøst mål om netto nullutslipp innen 2050. Vi jobber derfor aktivt for å innlemme bærekrafthensyn i alle relevante deler av virksomheten. Dette understøtter våre strategiske ambisjoner om å skape gode kundeopplevelser, sikre etterlevelse av regelverk og levere på finansielle mål. Bankens viktigste påvirkningsmulighet overfor kunder skjer gjennom kredittgivning og de krav som stilles i bankens kredittpolicy. Gjennom kredittprosesser, risikovurderinger og løpende kundeoppfølging søker banken å avdekke og håndtere klimarelaterte og andre bærekraftrelaterte risikoer på en forsvarlig måte. Sparebanken Øst legger i hovedsak vekt på positiv påvirkning og dialog med kunder, men har samtidig enkelte sektorer og aktiviteter som banken ikke ønsker å finansiere. Dette gjelder aktiviteter som vurderes å ha særlig negativ påvirkning på miljø, samfunn eller mennesker. Næringene og aktivitetene som er omfattet av bankens eksklusjonskriterier er: Kullutvinning eller energiproduksjon basert på kull, kontroversielle våpen, tobakk, pornografi, oljesand/tjæresand, skiferolje og skifergass og olje- og gassutvinning i Arktis. Sparebanken Øst arbeider videre med å utvikle våre bærekraftige produkter og styrke vår kompetanse innen bærekraft i organisasjonen. I tillegg skal vi samarbeide videre med lokale aktører i vårt nettverk for å bidra til lokalsamfunnets nødvendige omstilling. Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 29Bærekraftrapport
Page 30
Bankens bærekraftarbeid tar overordnet utgangspunkt i FNs bærekraftmål, som er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. De består av totalt 17 mål og 169 delmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Sparebanken Øst har prioritert fire av disse bærekraftmålene som vurderes som særlig relevante for bankens virksomhet. Disse omtales nærmere senere i rapporten. Begrepet «bærekraftig utvikling» ble brukt for første gang i 1987 i FN-rapporten «Vår felles framtid». Bærekraftig utvikling er der definert som «utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov». Bærekraft omhandler tre dimensjoner: klima- og miljømessig bærekraft, sosial bærekraft og økonomisk bærekraft. Når vi snakker om klima- og miljødimensjonen av bærekraftig utvikling, handler det om å ta vare på naturen og klimaet. Den sosiale delen av bærekraft handler om å sikre at alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv. Den økonomiske dimensjonen handler om å sikre økonomisk trygghet for mennesker og samfunn. FNs bærekraftmål Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. GOD UTDANNING Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem. STOPPE KLIMAENDRINGENE Fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle, og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer. FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 30 Bærekraftrapport
Page 31
Styret i Sparebanken Øst er en sentral pådriver for bankens arbeid med bærekraft og har det overordnede ansvaret for bærekraft i banken. Styret beslutter bankens strategiske bærekraftvalg og holdes løpende orientert om relevante forhold knyttet til klima, bærekraft og regulatorisk utvikling. Styret vedtok i 2023 bankens delmål frem mot 2030, og styrets medlemmer har gjennomført opplæring i bærekraft sammen med bankens ansatte. Alle virksomhetslederne som inngår i bankens ledergruppe har ansvar for å følge opp og bidra til gjennomføring av bankens bærekraftstrategi innenfor sine respektive områder. Banken organiserer utviklingsarbeidet innen ESG i tverrfaglige arbeidsgrupper som involverer flere forretningsområder i banken. Banken har en ESG-komité bestående av ledende representanter fra ulike deler av organisasjonen. Blant områdene som har vært prioritert i bankens ESG-arbeid de senere årene er videreutvikling av systemer og prosesser for identifisering, vurdering og rapportering av klimarisiko og utslipp i privatmarked- og næringsporteføljen. Arbeidet har hatt særlig fokus på økt systematisering og kvalitet i datagrunnlag og rapportering. Bankens datterselskap AS Financiering er et finansieringsselskap som gir lån til kjøretøy med salgspant i låneobjektet. Datterselskapet er inkludert i bankens bærekraftarbeid og bærekraftrapportering. Innenfor temaer hvor det ikke er kommentert særskilt for AS Financiering, gjelder bankens rapportering også for AS Financiering. Organisering av bærekraftarbeidet i banken REGLER OG RETNINGSLINJER FNs bærekraftmål Mål nr. 4, 8, 13, 16 UN Global Compact Prinsipp 7 og 8 GRI-indikator 2.09 og 2.14 TCFD Virksomhetsstyring Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 31Bærekraftrapport
Page 32
Netto nullutslipp betyr å kutte klimagassutslippene til et så lavt nivå som mulig, med eventuelle gjenværende utslipp absorbert fra atmosfæren, for eksempel gjennom skog, hav eller andre karbonbindende tiltak. Energisektoren står for en betydelig andel av de globale klimagassutslippene, og omstilling i energibruk og energiproduksjon er en sentral forutsetning for å begrense utslippene. Som finansinstitusjon har Sparebanken Øst begrenset direkte påvirkning på utslippsnivåer, men kan bidra gjennom hvordan banken forvalter kapital, vurderer risiko og finansierer aktivitet i privat- og næringsmarkedet. Banken har derfor satt et langsiktig mål om netto nullutslipp innen år 2050, for både egne og finansierte utslipp. I 2023 vedtok styret delmål frem mot 2030 som skal bidra til progresjon mot det langsiktige målet. Målene er basert på at banknæringen opprettholder tilsvarende målsettinger over tid, og at norske myndigheter etablerer og følger opp en troverdig og forutsigbar plan for omstilling mot et lavutslippssamfunn. En slik plan forutsettes å være forankret i anerkjente klimascenarioer, herunder fra International Energy Agency (IEA), å bidra til tillit blant investorer, næringsliv, befolkningen og andre land. Sparebanken Østs primære virkemiddel i den grønne omstillingen er å identifisere, vurdere og styre risiko i bankens kjernevirksomhet. Dette innebærer blant annet å avdekke klimarelaterte og andre ESG-relaterte risikofaktorer hos kundene, og å ta hensyn til relevante bærekraftforhold i bankens kredittprosesser, risikovurderinger og rapportering. Banken vil rapportere til sine interessenter på en åpen og etterprøvbar måte om hvordan bærekraft integreres i virksomheten. Sparebanken Øst skal: • Avdekke vesentlige bærekraftrisikoer og -muligheter hos kundene, og legge relevante bærekraftfaktorer til grunn i vurderingen av bankens tilbud, særlig innen kredittgivning og risikostyring. • Innlemme bærekraftperspektivet i bankens risikorapportering i tråd med bankens øvrige rammeverk for risikostyring. • Rapportere til interessenter på en åpen og troverdig måte om hvordan banken arbeider med bærekraft. • Være en attraktiv samarbeidspartner og økonomisk rådgiver for kunder som gjennomfører bærekraftige prosjekter og investeringer, innenfor bankens rolle og kompetanseområde. • Tilby grønne produkter og løsninger til kunder der dette er relevant og etterspurt. • Gå foran som et godt eksempel gjennom kontroll på interne prosesser og drift, stille krav til leverandører og samarbeidspartnere, og opptre med troverdighet. Overordnet mål: Netto nullutslipp innen år 2050 Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 32 Bærekraftrapport
Page 33
REGLER OG RETNINGSLINJER FNs bærekraftmål Mål nr. 13 UN Global Compact Prinsipp 7 og 8 GRI-indikator 305.5 TCFD Mål og metoder • Være anerkjent som en bank som er tydelig og ærlig i sin kommunikasjon om bærekraft og bærekraftrelaterte vurderinger. For å følge opp delmålene mot 2030 har banken over flere år arbeidet med å utvikle styring og prosesser knyttet til bærekraft. Banken vil løpende vurdere og fastsette egnede tiltak innenfor rammen av bankens virksomhet og risikoprofil. Arbeidet med bærekraftstyring, herunder vurdering av vesentlige ESG-risikoer og -muligheter, er integrert i bankens løpende virksomhet og vil videreutvikles over tid. I dette arbeidet vil banken legge vekt på proporsjonalitet, god datakvalitet og realistiske målsettinger, samt følge utviklingen i regelverk og markedspraksis blant sammenlignbare banker. Status for måloppnåelse Banken har etablert beregningsgrunnlag for egne og finansierte klimagassutslipp, og vurdering av måloppnåelse er basert på beste tilgjengelige estimater og konservative forutsetninger, da fullstendige historiske data for 2019 ikke foreligger. Egne utslipp utgjør en svært begrenset del av bankens samlede klimafotavtrykk og er redusert siden 2019, blant annet som følge av økt andel elbiler, mer energieffektive bygg og kjøp av opprinnelsesgarantier for elektrisitet. Finansierte utslipp utgjør hoveddelen av bankens samlede utslipp, og beregningene indikerer en samlet reduksjon på over 25 prosent siden 2019, hovedsakelig knyttet til finansierte utslipp i næringsporteføljen. Andelen grønne utlån har økt fra et tilnærmet nullnivå i 2019 til om lag 4,9 prosent i 2025, i tråd med bankens delmål for 2030. Videre utvikling mot bankens ulike klimamål vil i stor grad være avhengig av en troverdig og forutsigbar omstilling i norsk økonomi, understøttet av nasjonale mål, virkemidler og rammebetingelser som bidrar til faktiske utslippsreduksjoner i samfunnet. 25% reduksjon utslipp CO2 i total portefølje Delmål innen 2030* *Målt mot basisåret 2019. 50% reduksjon utslipp CO2 internt 50% økning andel grønne lån Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 33Bærekraftrapport
Page 34
Retningslinjer banken støtter Sparebanken Øst benytter GRI (Global Reporting Initiative)- standarden som referanse i sin bærekraftrapportering. Rapporteringen er utarbeidet på best mulig måte ut ifra forutsetningene som gjelder for Sparebanken Øst. Det kan være områder i rapporten som ikke fullt ut oppfyller alle kravene fra GRI-standarden per i dag. GRI I tråd med Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES), viser denne delen av rapporten vårt kontinuerlige arbeid med å kartlegge og beskrive vesentlige ikke-finansielle temaer og påvirkningen disse har for virksomheten i Sparebanken Øst. Les mer om NUES i kapittel Eierstyring og selskapsledelse. NUES CSRD (CORPORATE SUSTAINABILITY REPORTING DIRECTIVE) Under hvert tema i rapporten har vi ført opp hvilke regler og retningslinjer som treffes innenfor området i tabeller. REGLER OG RETNINGSLINJER FNs bærekraftmål Mål nr. 8, 13 og 16 UN Global Compact Prinsipp 1-10 GRI-indikator 2.28 UN Global Compact er et frivillig initiativ lansert av FN i 2000 for å oppmuntre bedrifter over hele verden til å ta i bruk bærekraftige og sosialt ansvarlige retningslinjer og praksis. Initiativet gir et rammeverk for bedrifter til å innrette sine strategier og operasjoner med universelle prinsipper om menneskerettigheter, arbeidskraft, miljø og antikorrupsjon, og for å iverksette tiltak som fremmer samfunnsmål. Selskaper som slutter seg til UN Global Compact forplikter seg til å implementere initiativets ti prinsipper i sin forretningsdrift og rapportere om deres fremgang. Sparebanken Øst er medlem av UN Global Compact, og hvordan vi etterlever prinsippene er beskrevet i rapporten. UN GLOBAL COMPACT Sparebanken Øst er per i dag ikke omfattet av plikten til bærekraftrapportering etter CSRD. I bankens bærekraftrapport for 2024 ble det lagt til grunn at banken kunne bli rapporteringspliktig fra og med 2025. Etterfølgende avklaringer og endringer i regelverksprosessen, herunder utsatt ikrafttredelse og foreslått innsnevring av virkeområdet, innebærer at banken ikke er rapporteringspliktig etter CSRD. Banken følger likevel med utviklingen i regelverket og legger vekt på en proporsjonal tilnærming til bærekraftrapportering, tilpasset virksomhetens størrelse, kompleksitet og risikoprofil. TCFD Sparebanken Øst støtter anbefalingene fra Task-Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) og har til nå jobbet for å inkludere dette rammeverket i bankens arbeid og rapportering om klimarisiko. Banken følger utviklingen i regelverk og markedspraksis på området, og vil vurdere videre bruk av TCFD-prinsippene i lys av dette. PCAF For å nå vårt mål om netto nullutslipp innen 2050 er banken medlem av PCAF (Partnership for Carbon Accounting Financials). PCAF er et samarbeid mellom finansinstitusjoner for å få til en systematisert rapportering på finansierte utslipp. Medlemskapet sikrer banken verdifull innsikt om klimakartlegging og banken har i 2025 beregnet klimagassutslipp i porteføljen basert på dette rammeverket. En viktig del av arbeidet med bærekraft fremover vil omhandle å kartlegge vår egen og våre bedriftskunders påvirkning på natur og biodiversitet. Vi meldte oss derfor i 2023 inn som støttemedlem i PBAF (Partnership for Biodiversity Accounting Financials). PBAF For å få støtte til risikovurderinger og rapportering på natur har banken meldt seg inn i TNFD (Task Force on Nature- related Financial Disclosures). TNFD Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 34 Bærekraftrapport
Page 35
For å kunne prioritere de områdene hvor banken faktisk kan gjøre en forskjell, har Sparebanken Øst gjennomført en vesentlighetsanalyse. Analysen gir et strukturert grunnlag for å vurdere hvilke bærekrafttemaer som er viktigst for banken, våre interessenter og samfunnet, samt hvor banken har størst mulighet til å påvirke gjennom sin virksomhet. I 2025 har banken gjennomført en vurdering av dobbel vesentlighet i tråd med prinsippene i Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og European Sustainability Reporting Standards (ESRS), som er EUs rammeverk for bærekraftrapportering. Vurderingen omfatter både hvordan bankens virksomhet kan påvirke miljø og samfunn (påvirkningsperspektivet), og hvordan bærekraftrelaterte forhold kan påvirke bankens finansielle stilling, resultat og risikoprofil (finansielt perspektiv). Den doble vesentlighetsanalysen er gjennomført i en strukturert prosess med kartlegging av verdikjede og interessenter, vurdering av påvirkninger, risikoer og muligheter, og validering av bærekrafttemaene gjennom vurdering opp mot bransjepraksis og rapportering fra sammenliknbare banker. Vurderingene er basert på interne analyser, relevante rammeverk og workshops med interne og eksterne fagmiljøer, og bygger på bankens eksisterende risikostyringsmodell og finansielle terskelverdier. Banken er ikke rapporteringspliktig etter CSRD, og den doble vesentlighetsvurderingen er gjennomført på frivillig basis som en del av bankens videreutvikling av risikostyring og bærekraftarbeid. I ESRS benyttes standardiserte temakategorier for bærekraft, der miljøtemaer betegnes med «E», sosiale forhold med «S» og styringsforhold med «G», etterfulgt av et nummer (for eksempel E1, S1). Disse betegnelsene brukes i det følgende for å tydeliggjøre sammenhengen mellom bankens prioriteringer og de europeiske rapporteringsstandardene. Resultatet av vurderingen viser at følgende temaer vurderes som vesentlige for Sparebanken Øst: • Kl ima (E1), herunder klimarisiko i utlånsporteføljen og egne og finansierte utslipp • E gen arbeidsstyrke (S1), inkludert kompetanse, arbeidsmiljø, mangfold og inkludering • F orbrukere og sluttbrukere (S4), herunder ansvarlig rådgivning, rettferdig behandling og personvern • Forretningsskikk (G1), inkludert antihvitvasking, forebygging av økonomisk kriminalitet, antikorrupsjon, regulatorisk etterlevelse og informasjonssikkerhet Andre temaer, herunder berørte lokalsamfunn, vurderes som viktige for bankens samfunnsrolle, blant annet gjennom bankens gavefond og lokale tilstedeværelse, men er ikke vurdert som vesentlige i betydningen vesentlig påvirkning eller finansiell risiko. Vesentlighetsanalysen danner grunnlaget for bankens prioriteringer innen bærekraft fremover. Den videre bærekraftrapporteringen er konsentrert rundt de temaene banken har ansett som vesentlige gjennom den doble vesentlighetsvurderingen over. Rapporten er videre delt inn i tre hovedområder hvor vi kan bidra til en bærekraftig fremtid: Disse hovedområdene samsvarer med temaene vi har vurdert som vesentlige i den doble vesentlighetsanalysen, herunder klima (E1), egen arbeidsstyrke (S1), forbrukere og sluttbrukere (S4) og forretningsskikk (G1). Siden resultatene av vesentlighetsanalysen samsvarer med tidligere års hovedområder, vil den videre bærekraftrapporteringen i stor grad være konsistent med rapporteringen fra de foregående år. Bærekraftinformasjonen i årsrapporten er ikke gjenstand for særskilt revisjon eller attestasjon. Hva som er viktig og hva vi kan påvirke REGLER OG RETNINGSLINJER FNs bærekraftmål Mål nr. 4, 8, 13 og 16 GRI-indikator 3.1, 3.2 og 3.3 TCFD Virksomhetsstyring Inndeling av rapporten Klima og miljø Menneskerettigheter, mangfold og inkludering Arbeid mot økonomisk kriminalitet og beskyttelse av personvern Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 35Bærekraftrapport
Page 36
Klima- og miljøforhold er et prioritert område for Sparebanken Øst og vurderes som vesentlig både fra et påvirknings- og et finansielt perspektiv. Arbeidet på området er særlig knyttet til hvordan banken håndterer klimarelaterte risikoer i egen virksomhet og i utlånsporteføljen, samt hvordan banken gjennom sin kjernevirksomhet kan bidra til en ansvarlig kapitalallokering. Temaet støtter opp under FNs bærekraftmål nr. 13: «Stoppe klimaendringene». Klima og miljø Bankens bidrag på dette området skjer i hovedsak gjennom risikostyring, kredittgivning og oppfølging av kunder i privat- og næringsmarkedet. Banken har begrenset direkte påvirkning på utslippsnivåer i samfunnet, men kan bidra gjennom hvordan klimarelaterte forhold hensyntas i vurdering av risiko, finansiering og rapportering. Arbeidet med klima og miljø videreutvikles løpende, tilpasset bankens størrelse, virksomhet og risikoprofil. Bankens arbeid innen klima- og miljøområdet omfatter blant annet følgende hovedområder: • Klima og miljørisiko i utlånsporteføljen • Bankens klimaregnskap, herunder egne og finansierte utslipp • EUs taksonomi • Bærekraftig kapitaltilgang, lån og produkter • Kompetanse innen økonom og bærekraft • Lokal næringsutvikling og innovasjon • Naturmangfold • Ressurseffektivisering og avfallshåndtering Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 36 Bærekraftrapport
Page 37
Banken er eksponert for flere bærekraftrelaterte risikoer, herunder fysisk klimarisiko, overgangsrisiko, og naturrisiko. Fysisk klimarisiko knytter seg til konsekvenser av endrede klimaforhold, som økt forekomst av ekstremvær, flom og skred. Slike hendelser kan påvirke bankens egne lokasjoner, infrastruktur og verdikjede, samt verdien og risikoen i bankens utlånsportefølje, herunder bolig- og næringseiendom. Banken er også utsatt for overgangsrisiko. Dette omhandler risiko som er knyttet til omstillingen til et lavutslippssamfunn, blant annet som følge av endringer i regelverk, teknologi, markedsforhold og forbrukeratferd. Tap av natur og biologisk mangfold, samt reguleringer og tiltak for å stanse tap av natur er også en bærekraftrisiko for banken. Banken søker å ta hensyn til slike forhold der de vurderes som relevante for risiko, og følger utviklingen i rammeverk og praksis på området. Klima- og miljørisiko i porteføljen Som sparebank er vår største mulighet for påvirkning gjennom tett dialog med våre næringskunder og gjennom kredittprosesser. Vår ambisjon er å være en pådriver og motivator for våre kunders omstilling til bærekraftig drift. Vi lanserte i 2024 en veileder som kan bidra til at næringskundene kan komme i gang med sitt bærekraftarbeid i sin virksomhet. Sparebanken Øst kartlegger næringskunders modenhet på bærekraftområdet, herunder forhold knyttet til klima og miljø, sosiale forhold og eierstyring. Kartleggingen inngår som et støtteverktøy i bankens ordinære kundeoppfølging og risikovurderinger, og omfatter kunder med kredittengasjement over 2 millioner kroner. Ved utgangen av 2025 viser kartleggingen av bærekraftmodenheten i bankens næringsportefølje samlet sett er stabil. Kundene kategoriseres etter lav, moderat eller høy modenhet, og det er kun en begrenset andel av kundene som vurderes å ha lav bærekraftmodenhet. Tabellen over viser at det i kartleggingen av bankens næringsportefølje er identifisert 1,9 % kunder med lav grad av modenhet på bærekraft. De fire kundene dette gjelder er vurdert å ha lav modenhet knyttet til spesielt faktorene miljø, sosiale faktorer og eierstyring. Banken vil som hovedregel være tilbakeholden med å etablere nye kundeforhold med kunder som vurderes å ha lav bærekraftmodenhet, og følger opp eksisterende engasjementer innenfor rammen av bankens ordinære kreditt- og kundeoppfølging. Kartlegging av næringskunders modenhet på bærekraftsområdet Bærekraftmodenhet næringskunder 2025 2024 Høy modenhet 28,8 % 33,7 % Middels modenhet 69,2 % 64,6 % Lav modenhet 1,9 % 1,7 % Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 37Bærekraftrapport
Page 38
Sparebanken Øst driver sin virksomhet, og finansierer hovedsakelig privatboliger, på det sentrale østlandsområdet. Bankens lokalområde er kommunene Drammen og Øvre Eiker. Lokalområdet er blant annet eksponert for flom- og skredfare som følge av topografi og nærhet til vassdrag. Klimarisiko i privatboligporteføljen er derfor et relevant risikoforhold som banken følger opp som del av sin ordinære risikostyring. For å identifisere indikasjoner på fysisk klimarisiko i boliglånsporteføljen har banken kartlagt pant i boliger mot tilgjengelige nasjonale risikodata. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har kartlagt og utgitt et nasjonalt datasett som på oversiktsnivå viser hvilke arealer som kan være utsatt for fysisk klimarisiko. NVE gir gjennom sine vurderinger indikasjoner på hvorvidt boliger ligger innenfor angitte risikosoner for flom, skred eller havnivå. Vurderingene er arealbaserte og tar ikke hensyn til individuelle sikringstiltak eller lokale forhold ved den enkelte eiendom. Banken får tilgang til NVE sine vurderinger på pantsatte eiendommer gjennom Eiendomsverdi AS. Tabellen som presenteres her er på bakgrunn av overnevnte en oversikt over indikasjoner på fysisk klimarisiko i vår portefølje, og ikke nøyaktige tall. Tabellen i denne seksjonen gir en oversikt over andelen av bankens privatboligportefølje som er indikert å være eksponert for ulike former for fysisk klimarisiko. Tallene gir ikke uttrykk for faktisk skadeomfang eller sannsynlighet, men er ment som et støtteverktøy i bankens risikovurderinger. Datagrunnlaget fra Eiendomsverdi er under løpende utvikling og inkluderer blant annet informasjon om eksponering mot overvann. Ettersom overvann berører en betydelig andel av boligmassen generelt, har banken valgt å presentere oversikter både med og uten overvann for å gi et mer nyansert bilde av klimarisiko i porteføljen. Som tabellen under viser, er 14,1 prosent av bankens finansierte boliger per 31. desember 2025 eksponert mot fysisk klimarisiko, sett bort ifra overvann. Flom og skred er kartlagt til å være de største fysiske klimarisikoene i bankens område, sett bort ifra overvann, og banken vil derfor fremover være særlig oppmerksom på slike forhold i kartlegging og risikovurderinger av finansierte boliger som ligger utsatt til, herunder boliger innenfor definerte aktsomhetssoner. I note 5 til årsregnskapet er det gitt en mer detaljert oversikt over klimarisiko i porteføljen. Her er eksponeringen kategorisert etter nivåene høy, medium, lav eller ingen klimarisiko, basert på tilgjengelige data. I note 5 viser vi tabeller både med og uten overvann, og gir ytterligere informasjon om metodikk og avgrensninger. Klimarisiko i privatboligporteføljen 2025 2024 Type klimarisiko Andel boliger eksponert for klimarisiko (inkludert overvann) Andel boliger eksponert for klimarisiko (ekskludert overvann) Andel boliger eksponert for klimarisiko (inkludert overvann) Andel boliger eksponert for klimarisiko (ekskludert overvann) Overvann 35,3 % 0,0 % 35,9 % 0,0 % Flom 6,9 % 6,9 % 6,9 % 6,9 % Skred 5,1 % 5,1 % 4,9 % 4,9 % Havnivå 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % Overvann + Flom 1,2 % 0,0 % 1,2 % 0,0 % Overvann + Skred 0,7 % 0,0 % 0,7 % 0,0 % Overvann + Havnivå 0,2 % 0,0 % 0,2 % 0,0 % Flom + Skred 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % Flom + Havnivå 0,2 % 0,2 % 0,3 % 0,3 % Skred + Havnivå 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 3 eller 4 kategorier 0,1 % 0,0 % 0,1 % 0,0 % Total med klimarisiko 51,5 % 14,1 % 51,8 % 13,8 % Total uten klimarisiko 48,5 % 85,9 % 48,2 % 86,2 % Total 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Informasjon fra NVE og Eiendomsverdi utgjør et nyttig bidrag i bankens arbeid med klimarisikovurderinger. Banken har i tillegg utarbeidet veiledningsmateriell for våre privatkunder med informasjon om klimarisiko, energieffektivisering av bolig og generelle tips til en grønnere hverdag som et supplement til bankens ordinære rådgivning. Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 38 Bærekraftrapport
Page 39
Sparebanken Øst legger vekt på en ansvarlig og bevisst tilnærming til bruk av vannressurser. For banken innebærer dette å ha oppmerksomhet rundt hvordan vannforbruk og vannhåndtering inngår i egen drift og i virksomhetene banken finansierer. Vann vurderes per i dag ikke som et vesentlig risikoområde for Sparebanken Øst. Bankens egen virksomhet medfører et begrenset vannforbruk, og banken har ikke identifisert forhold som tilsier forhøyet risiko knyttet til vannbruk i egen drift. Eventuelle forhold knyttet til vannforbruk vil i hovedsak være relevante i forbindelse med enkelte næringskunders virksomhet. Som del av bankens ordinære kredittvurderinger og kundeoppfølging kan forhold knyttet til vannbruk og vannhåndtering bli berørt der dette vurderes som relevant, herunder for å avdekke risiko for forurensning eller uforholdsmessig ressursbruk. Banken følger disse forholdene gjennom dialog med kundene, innenfor rammen av bankens ordinære risikovurderinger. Vann REGLER OG RETNINGSLINJER FNs bærekraftmål Mål nr. 13 UN Global Compact Prinsipp 7-9 GRI-indikator 201-2, 303-1, 303-5 PCAF Måle klimagassutslipp TCFD Netto nullutslipp innen 2050, vurdering av klimarisiko Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 39Bærekraftrapport
Page 40
Bankens klimaregnskap: Egne og finansierte utslipp 2025 2024 2023 Kategori Enhet Antall enheter Utslipp Antall enheter Utslipp Antall enheter Utslipp Transport - firmabiler, vaktmesterbiler (tCO2e) (tCO2e) (tCO2e) Bensin Liter 1 107 2,6 599 1,4 316 0,7 Diesel Liter 8 640 23,2 7 071 19,0 8 634 23,2 Elbil kWh 6 592 1,3 4 890 0,9 4 707 0,9 Scope 1 totalt 27 ,1 21,3 24,8 Fjernvarme Norge Fjernvarme Bragernes kWh 111 670 0,4 125 350 0,5 220 440 0,9 Fjernvarme Vestfossen kWh 36 882 0,5 56 242 0,8 63 216 0,8 Fjernvarme totalt kWh 148 552 0,9 181 592 1,3 283 656 1,7 Elektrisitet Norge Elektrisitet totalt kWh 1 031 691 0,0 1 050 743 0,0 1 079 961 0,0 Scope 2 totalt 0,9 1,3 1,7 Fly Fly Norge Km 9 876 2,4 11 380 2,7 13 764 3,3 Fly Norden Km 3 982 1,0 12 855 3,1 55 411 13,3 Fly Europa Km 86 288 20,7 36 318 8,7 40 834 9,8 Km godtgjørelse ansatte Bensin Liter 4 437 10,2 4 001 9,2 3 731 8,6 Diesel Liter 1 097 3,0 575 1,5 1 748 4,7 Elbil kWh 8 315 1,6 7 910 1,5 6 670 1,3 Scope 3 egne utslipp 38,8 26,7 41,0 Finansierte utslipp Privatboliger 1 800,1 2 402,0 2 423,0 Næringskunder 47 212,7 60 547 ,0 62 566,0 Kjøretøy 18 899,9 20 102,0 21 078,0 Scope 3 finansierte utslipp 67 912,7 83 051,0 86 067 ,0 Scope 3 totalt 67 951,5 8 3 07 7,7 86 108,0 Utslipp totalt 67 979,5 83 100,3 86 134,5 Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 40 Bærekraftrapport
Page 41
Sparebanken Øst har satt som langsiktig mål å kutte 50 % av utslipp i egen drift innen 2030. Sparebanken Østs egne klimagassutslipp er begrensede og knytter seg i hovedsak til energibruk i egne lokaler og transport i forbindelse med bankens virksomhet. Som rådgivnings- og finansieringsvirksomhet har banken ingen direkte produksjonsutslipp. Arbeidet med å begrense utslipp i egen drift skjer gjennom løpende vurderinger av energibruk, transportløsninger og driftsmessige forhold, innenfor rammen av bankens virksomhet og behov. Bankens samlede energiforbruk vurderes som beskjedent, og egne utslipp utgjør en svært begrenset del av bankens samlede klimafotavtrykk sammenlignet med finansierte utslipp. Klimaregnskapet omfatter Sparebanken Øst og datterselskapet AS Financiering, samt bankens finansierte utslipp som del av scope 3. Scope 1 – direkte utslipp • Transport: Scope 1 omfatter direkte utslipp fra transport knyttet til bankens firmabiler og vaktmesterbiler, herunder bruk av bensin-, diesel- og elektrisitet. For kjøretøy der detaljert informasjon om energiforbruk ikke foreligger, er det benyttet standardiserte forutsetninger basert på gjennomsnittlige priser for drivstoff og strøm. Det er benyttet en forutsetning om at 15 prosent av bruken er tilknyttet arbeid for ordinære firmabiler, mens det for vaktmesterbiler er inkludert 100 prosent bruk. For elbiler er NVEs lokasjonsbaserte utslippsfaktor benyttet. Scope 2 – indirekte utslipp fra energi • Scope 2 omfatter indirekte utslipp knyttet til energibruk i bankens lokaler. For to av bankens kontorer (Bragernes og Vestfossen) benyttes fjernvarme til oppvarming. Utslipp er beregnet basert på leverandørspesifikke utslippsfaktorer. • For elektrisitet har Sparebanken Øst kjøpt opprinnelsesgaranti på all elektrisitet som benyttes på våre lokasjoner, og beregninger er derfor basert på en markedsbasert metode, og vurderes som null i klimaregnskapet. Ved kjøp av opprinnelsesgarantier dokumenterer våre leverandører at elektrisiteten kommer fra fornybare kilder og dermed at bankens strømforbruk ikke har noe utslipp. Scope 3 – indirekte utslipp • Scope 3 omfatter indirekte utslipp som ikke inngår i scope 1 og 2. For banken gjelder dette blant annet flyreiser, transport av ansatte i arbeid samt finansierte utslipp. • Flyreiser: Sparebanken Øst har kontornettet lokalisert i østlandsområdet, og dermed er det lite behov for flyreiser for intern møtevirksomhet. Banken har med sin geografiske beliggenhet på det sentrale Østlandet nærhet til de fleste av bankens samarbeidspartnere og kontakter, og forekomst av flyturer er svært begrenset. Banken forsøker så langt det er mulig å benytte digitale møteplattformer for å effektivisere møtegjennomføring samt redusere utslipp ved flyreiser. Utslipp er beregnet basert på tilgjengelige aktivitetsdata og utslippsfaktorer fra Statistisk sentralbyrå. • Transport ansatte: Transport ansatte omfatter kilometergodtgjørelse utbetalt ansatte som har reist i arbeidet. Utslipp er beregnet basert på standard utslippsfaktorer for bensin- og dieselbiler, samt energiforbruk og utslippsfaktorer for elbiler. • Finansierte utslipp: Finansierte utslipp utgjør den klart største andelen av bankens samlede klimagassutslipp. Utslippene er estimert basert på tilgjengelige data og anerkjente metodiske rammeverk. For privatboliglån er beregningene basert på estimert energiforbruk hentet fra Eiendomsverdi, mens utslipp fra næringsengasjementer er beregnet i tråd med metodikk fra Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF). I tråd med anbefalinger fra Finans Norge er også relevante scope 3-utslipp inkludert for næringsengasjementer. Beregningene er beheftet med usikkerhet, og gir et estimat som primært er ment å benyttes som støtte i bankens overordnede risikovurderinger og oppfølging av klimarelaterte forhold i porteføljen. Årets klimaregnskap viser at det er finansierte utslipp som står for den klart høyeste andelen av bankens totale klimagassutslipp. Bankens egne utslipp fra scope 1,2 og 3 er på et stabilt nivå. De totale utslippene reduseres med 14.498 tCO2e i 2025 som følge av lavere finansierte utslipp blant næringskunder. REGLER OG RETNINGSLINJER FNs bærekraftmål Mål nr. 13 UN Global Compact Prinsipp 7-9 GRI-indikator 302-1, 305-1, 305-2, 305-3 og 305-4 PCAF Måle klimagassutslipp, netto null utslipp innen 2050 TCFD Mål og metoder Bankens egne utslipp Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 41Bærekraftrapport
Page 42
Banken har brukt Finans Norges veileder for beregning av finansierte klimagassutslipp, samt anbefalinger fra PCAF. PCAF oppgir en datakvalitetsscore mellom 1-5 basert på hvilke data som er tatt i bruk, der 1 er best og 5 er dårligst. Under de enkelte porteføljene redegjøres det for hvilke forutsetninger og datakvalitetsnivåer som er lagt til grunn. Tallene som presenteres er estimater og er ikke direkte sammenliknbare med tilsvarende rapportering fra andre finansinstitusjoner, da datagrunnlag, metodikk og porteføljesammensetning kan variere. I videre avsnitt presenteres bankens finansierte klimagassutslipp fordelt på hovedkategorier. Det gis videre informasjon om valgt metodikk, sentrale forutsetninger og datakvalitet knyttet til beregningene. Finansierte utslipp beregnes i tråd med anbefalinger fra Finans Norges veileder for beregning av finansierte klimagassutslipp og metodikk fra PCAF. Tallene som presenteres er estimater og gir et overordnet bilde av klimarelaterte forhold i bankens utlånsportefølje. Finansierte utslipp Finansierte utslipp fordelt på kategori Metodikk *Total utslippsintensitet er beregnet ved å ta totale utslipp delt på totalt finansiert beløp og total datakvalitetsscore er vektet snitt av datakvalitetsscore basert på utslipp. Finansierte utslipp pr. kategori: Finansierte utslipp i tCo2e (scope 1-3) Utslippsintensitet* i tonn co2e / MNOK PCAF datakvalitetsscore 2025 2024 2023 2025 2024 2023 2025 2024 2023 Næringskunder 47 213 60 547 62 566 13,00 16,14 15,52 5,0 5,0 5,0 Privatboliger 1 800 2 402 2 423 0,06 0,08 0,08 3,0 3,0 3,0 Kjøretøy 18 900 20 102 21 078 7, 36 7 ,53 7, 60 2,2 2,2 2,2 Totalt 67 913 83 051 86 067 1,88 2,24 2,27 4,3 4,3 4,3 Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 42 Bærekraftrapport
Page 43
Bankens næringsportefølje består hovedsakelig av eksponering mot eiendom, mens den øvrige porteføljen består av tjenesteytende næringer, forretningsmessig finans, bygg og anlegg, varehandel/hotell og restaurant, transport/ kommunikasjon, industri og bergverk, kraft og vannforsyning, jordbruk, skogbruk og fiske, samt offentlig forvaltning. I tabellen under vises utslippsintensiteten for næringskunder finansiert av Sparebanken Øst målt i tonn CO2-ekvivalenter totalt, samt total energiintensitet i porteføljen. Forutsetninger tatt i beregningene: Utregning av utslipp næringskundeporteføljen er beregnet til datakvalitetsscore 5 i PCAF sitt datakvalitetshierarki, med valg 3b som baserer seg på utslippsfaktor pr. eiendel for hver næringskode. Det er rapportert utslipp for bedriftskundenes scope 1, 2 og 3 etter retningslinjer fra PCAF og anbefalinger fra Finans Norge. PCAF sin database er brukt for å hente ut utslippsfaktorer for ulike sektorer, som er kartlagt mot næringskoder i våre data. Næringskoden som er brukt er derfor sterkt førende for utslipp som er kalkulert og beregningene er primært basert på vår finansiering av hver næringskunde og utslipp pr. eiendeler. Beregningene er å anse som grove estimater. 2025 2024 2023 Tonn CO2e finansierte utslipp (scope 1-3) 47 213 60 547 62 547 Utslippsintensitet* i tonn CO2e / MNOK 13,0 16,1 15,5 Næringskunder UTSLIPP I NÆRINGSPORTEFØLJEN FORDELT PER NÆRING Engasjement (NOK millioner) Tonn CO2e finansierte utslipp (scope 1-2) Tonn CO2e finansierte utslipp (scope 3) Tonn CO2e totale finansierte utslipp Utslippsintensitet i tonn CO2e /MNOK 2025 2024 2023 2025 2024 2023 2025 2024 2023 2025 2024 2023 2025 2024 2023 Jordbruk, skogbruk, fiske etc 101 104 109 17 704 18 714 20 374 8 040 8 498 9 252 25 744 27 213 29 625 256 262 271 Bygg og anlegg 436 714 612 1 252 2 103 1 865 14 702 24 695 21 892 15 954 26 798 23 757 37 38 39 Omsetning og drift av fast eiendom 2 767 2 584 2 919 188 180 210 1 062 1 016 1 187 1 249 1 196 1 396 0,5 1 1 Øvrige næringer 328 349 391 1 575 1 877 3 488 2 690 3 463 4 299 4 265 5 340 7 788 13 15 20 Totalt 3 631 3 751 4 031 20 719 22 784 25 936 26 493 37 673 36 630 47 213 60 547 62 566 13 16 16 Av tabellen fremkommer det at engasjement knyttet til landbruk, skogbruk og fiske utgjør kun 2,8 % av bankens totale næringsengasjement, mens de finansierte utslippene innen denne næringskoden utgjør hele 55 % av bankens utslipp innen næringskunder, og 38 % av bankens totale utslipp. De finansierte utslippene i næringsporteføljen er totalt sett noe lavere i 2025 enn i 2024 grunnet redusert utlånsportefølje mot bygg og anlegg. Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 43Bærekraftrapport
Page 44
Utslippsintensiteten for boliglånsporteføljen viser utslipp finansiert av Sparebanken Øst målt i tonn CO2-ekvivalenter. Utslippsdataene i tabellen inkluderer estimerte scope 1- og scope 2-utslipp. Av bankens totale utlånsportefølje utgjør private boliger om lag 90 %. Tallene på næringseiendom og boliglånsporteføljen er rapportert under med utregning av både lokasjonsbasert og markedsbasert metode, etter anbefalinger fra Finans Norge sin veileder. Aggregert i tabellen over totale utslipp er det kun utregninger gjort med lokasjonsbasert metode som er inkludert. Utregninger gjort med markedsbasert metode er inkludert i tabellen. Den lokasjonsbaserte metoden gir relativt lave utslipp som følge av Norges høye andel fornybar kraft. Samtidig kan markedsbaserte beregninger, basert på NVEs varedeklarasjon for strømleverandører, gi et høyere utslippsnivå. Det bemerkes at NVE har påpekt at markedsbaserte utslippsfaktorer kan gi et misvisende bilde av faktiske utslipp knyttet til strømforbruk i Norge. Banken finansierer ulike kjøretøy gjennom sitt datterselskap AS Financiering. I denne porteføljen er det en kombinasjon av ulike drivstofftyper, med en andel av diesel og bensinbiler som bidrar til å trekke opp utslippstallene. Privatkunder Finansierte kjøretøy *Forutsetninger tatt i beregningene: Utregning av utslipp i bankens boliglånsportefølje er i hovedsak beregnet basert på beregnet energiforbruk fra statistikk (Eiendomsverdi). Dette tilsvarer datakvalitet 3 i PCAFs datakvalitetshierarki, da blant annet energimerke og areal er lagt til grunn for estimater fra Eiendomsverdi. Noen av engasjementene er delfinansiert av kausjonister som ikke har sin sikkerhet i banken. I slike tilfeller vil en liten andel av engasjementets LTV og dermed utslipp tilhøre kausjonistens bolig. *Forutsetninger tatt i beregninger av utslipp i kjøretøyporteføljen til AS Financiering Utregninger av utslipp i kjøretøyporteføljen er gitt en vektet datakvalitetsscore 2,2. En stor del av porteføljen er kalkulert med metode 2b, da vi kjenner drivstofftype, bilmerke og modell på svært mange kjøretøy i vår portefølje. I de tilfeller hvor vi ikke har tilstrekkelig data om bilmerke og modell er det kalkulert utslipp basert på drivstofftype og estimert kjørelengde (metode 3a). For elbiler er utslipp beregnet med NVEs lokasjonsbaserte faktor. For en mindre andel av porteføljen foreligger det ikke tilstrekkelig data til å anvende PCAF-metodikk direkte. I disse tilfellene er utslipp estimert basert på gjennomsnittlige verdier for resten av porteføljen. 2025 2024 2023 Tonn CO2e finansierte utslipp privatboliger (lokasjonsbasert metode) 1 800 2 402 2 423 Tonn CO2e finansierte utslipp privatboliger (markedsbasert metode) 80 927 95 937 96 771 Totalt energiforbruk i porteføljen i mwh 345 737 375 428 372 664 2025 2024 2023 Tonn CO2e finansierte utslipp kjøretøy 18 900 20 102 21 078 Tonn CO2e finansierte utslipp pr. MNOK (utslippsintensitet) 7,4 7, 5 7, 6 Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 44 Bærekraftrapport
Page 45
Sparebanken Øst har over flere år arbeidet systematisk med å integrere klima- og bærekrafthensyn i bankens virksomhet. Dette arbeidet vil videreføres og videreutvikles i årene fremover, innenfor rammen av bankens forretningsmodell, risikoprofil og gjeldende regelverk. Bankens primære bidrag i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn er å identifisere, vurdere og håndtere relevante ESG- risikoer som kan påvirke kredittrisiko, verdien av sikkerheter og bankens finansielle stilling over tid. Dette skjer hovedsakelig gjennom kredittprosesser, risikostyring, porteføljeoppfølging og dialog med kundene. Banken vil i denne sammenheng legge vekt på å forstå hvordan klimaendringer, energiomstilling, regulatoriske endringer og endret markedsadferd kan påvirke kundenes betalingsevne og forretningsmodeller. Videre vil banken arbeide for gradvis forbedring av datagrunnlaget som benyttes i beregninger av utslipp og klimarisiko, i takt med tilgjengelighet på data, metodikkutvikling og markedspraksis. Ambisjonen er over tid å oppnå bedre presisjon i porteføljeanalyser, samtidig som banken legger til grunn proporsjonalitet og realistiske forventninger til både egen organisasjon og kundene. Dialog med kunder vil fortsatt være et sentralt virkemiddel i bankens arbeid. Banken vil oppfordre kunder til å innhente relevant fagkompetanse og vurdere tiltak som kan bidra til mer robuste og fremtidsrettede eiendommer og virksomheter, der dette er hensiktsmessig. Banken vil samtidig være bevisst på at valg knyttet til rehabilitering, energitiltak og teknologiske løsninger i hovedsak må baseres på kundens økonomiske bæreevne og tilgang på relevante støtteordninger og rammebetingelser. Sparebanken Øst vil følge utviklingen i regelverk, metodikk og markedspraksis tett, herunder arbeidet i banknæringen med håndtering av ESG-risikoer. Bankens tilnærming vil også fremover være å ligge på et nivå som er sammenlignbart med andre banker av tilsvarende størrelse og profil, og å videreutvikle bærekraftarbeidet på en måte som understøtter bankens langsiktige mål. Veien videre REGLER OG RETNINGSLINJER FNs bærekraftmål Mål nr. 13 UN Global Compact Prinsipp 7-9 GRI-indikator 305-3, 305-4, 305-5 PCAF Måle klimagassutslipp, netto null utslipp innen 2050 TCFD Mål og metoder Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 45Bærekraftrapport
Page 46
Lov om bærekraftig finans trådte i kraft i 2023 og gjennomfører taksonomiforordningen i norsk rett. Krav til taksonomirapportering gjelder per i dag store, børsnoterte selskaper. Sparebanken Øst er ikke omfattet av plikten til å rapportere etter taksonomiregelverket, men har valgt å rapportere utvalgte nøkkeltall på frivillig basis. Bakgrunnen for den frivillige rapporteringen er bankens ønske om å bidra til økt åpenhet og forståelse for hvordan bankens eiendeler forholder seg til EUs klima- og miljømål, samt å bygge kompetanse og datagrunnlag over tid. Rapporteringen er basert på tilgjengelig informasjon og estimater, og tallene er ikke revidert. Taksonomien skal bidra til at det blir enklere for finansaktører å vurdere om investeringer er i tråd med Europas klima- og miljømål. En aktivitet regnes som bærekraftig hvis den bidrar vesentlig til oppnåelsen av minst ett av de 6 klima- og miljømålene, samt at den ikke må ha betydelig negativ innvirkning på de andre målene og oppfyller minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold. EUs taksonomi 1 Redusere og forebygge klimagassutslipp 2 Klimatilpasning 3 Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og maritime ressurser 4 Omstilling til en sirkulær økonomi 5 Forebygging og kontroll av forurensning 6 Verne om og restaurere naturmangfold og økosystemer Bidra vesentlig til minst ett av de seks miljømålene Ingen betydelig negativ innvirkning på de fem andre miljømålene Oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold Taksonomiregelverket er utformet med en trinnvis innfasing av rapporteringskrav. Omfanget og detaljnivået i rapporteringen øker over tid, og vil variere mellom ulike typer foretak. Sparebanken Øst rapporterer på frivillig basis på eiendeler, herunder Green Asset Ratio (GAR), basert på bankens forståelse av veiledningen og tilgjengelig datagrunnlag. Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 46 Bærekraftrapport
Page 47
REGLER OG RETNINGSLINJER FNs bærekraftmål Mål nr. 13 NOK millioner / % Bærekraftige eiendeler iht EU taksonomien (Taxonomy-aligned) pr. 31.12.25 2025 2024 Utlån med pant i bolig 6 782,5 6 987 ,1 Utlån til finansiering av kjøretøy (el-biler) 0,0 0,0 Obligasjoner og sertifikater 154,0 154,0 Bærekraftig økonomisk aktivitet iht. EU taksonomien (Taxonomy-aligned) 6 936,5 7 141,1 Eiendeler omfattet av EU taksonomien (Taxonomy-eligible) per 31.12.25 2025 2024 Utlån med pant i bolig 33 487,4 34 210,1 Utlån til finansiering av kjøretøy 2 644,2 2 753,6 Obligasjoner og sertifikater 5 535,5 5 648,7 Økonomisk aktivitet omfattet av taksonomien (Taxonomy-eligible) 41 667 ,1 42 612,4 Økonomisk aktivitet ikke omfattet av taksonomien (Taxonomy non-eligible), men inkludert i nevner for beregning av GAR 1 084,8 1 248,5 Totale eiendeler medregnet i beregning av GAR 42 751,9 43 860,9 Eiendeler ikke inkludert i beregning av GAR 3 071,8 2 564,6 Green Asset Ratio (GAR) 16,2 % 16,3 % Green Asset Ratio (GAR) viser andelen av bankens eiendeler som er vurdert å være i tråd med kravene i EU- taksonomien, sett opp mot totale eiendeler som inngår i beregningsgrunnlaget. Basert på kartleggingen av konsernets eiendeler er 16,2 prosent av eiendelene vurdert å tilfredsstille kriteriene å være bærekraftige i henhold til EU Taksonomien. Tilsvarende andel var 16,3 prosent per 31. desember 2024. Den største andelen av bærekraftige eiendeler innebærer utlån til bolig som tilfredsstiller minimum ett av følgende tre kriterier: 1. Boligen bruker minimum 10 % mindre energi enn en nær- nullenergibygning (NNEB) 2. Energimerke A eller topp 15 % mest energieffektive boliger 3. Boligen har gjennom rehabilitering redusert sin energibruk med minimum 30% Oversikter fra Eiendomsverdi pr. 31. desember 2025 som baserer seg på porteføljedata, energiattester og energiberegninger, tilsier at 6.782,5 millioner kroner av utlån til bolig tilfredsstiller minimum ett av kriteriene over. Det er videre lagt til grunn at andel av investeringer i obligasjoner hvor utsteder gjennom en tredjepartsvurdering kan vise til at midlene er allokert til bærekraftige aktiviteter i henhold til EU taksonomien, kan klassifiseres som bærekraftige eiendeler. Per årsslutt utgjorde dette 154 millioner kroner av investeringene i obligasjoner. Utlån til finansiering av kjøretøy (el-biler) utgjorde 699 millioner kroner av porteføljen per årsslutt. Selv om finansiering av el-biler isolert sett tilfredsstiller kriteriene for bærekraftige eiendeler etter taksonomien, vurderer banken at tilgjengelig datagrunnlag ikke er tilstrekkelig for å dokumentere at disse eiendelene ikke har vesentlig negativ innvirkning på de øvrige fem miljømålene. Finansiering av kjøretøy er derfor i sin helhet rapportert som kvalifiserende eiendeler, men ikke som grønne eiendeler etter taksonomien. Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 47Bærekraftrapport
Page 48
Samfunnet skal gjennom en stor omstillingsprosess for å være bærekraftig i fremtiden. I denne omstillingen har banken en viktig rolle gjennom påvirkning på hvem som tilbys finansiering og gjennom bærekraftig rådgivning. Som sparebank er vår påvirkningskraft størst gjennom tett dialog med våre kunder og støtte de i å ta bærekraftige valg. Banken har derfor produkter og tjenester som understøtter denne ambisjonen. Vi har eget lån som skal finansiere grønne aktiva, et grønt rammeverk og grønne produkter. For å stimulere våre næringskunder til en grønn omstilling tilbyr banken kundene tre grønne produkter: Grønt lån til nyere næringseiendom, rehabiliteringslån til næringseiendom samt konvertering av rehabiliteringslån når næringseiendommen er rehabilitert. For å kvalifisere for grønt lån til nyere næringseiendom må eiendommen oppfylle ett av følgende kriterier; BREEAM-NOR-sertifisering (minimum very good) eller energiklasse A eller B. For å kvalifisere for rehabiliteringsslån til næringseiendom må tiltakene på forhånd beregnes til å gi ett av følgende alternativer: BREEAM-NOR In-Use- sertifisering (minimum very good), forbedring på minst 30 % reduksjon i energibehov etter oppgradering, forbedring på to energikarakterer eller minimum energimerke D etter oppgradering. Til privatkunder tilbyr banken grønt boliglån og et miljølån til energieffektiviseringstiltak som solcellepaneler, varmepumpe eller etterisolering. For å kvalifisere for grønt boliglån må kunden oppfylle ett eller flere av bankens krav: BREEAM-NOR- sertifisering (minimum very good), energimerke A eller B, eller at boligen er Svanemerket. Andelen grønne utlån har i 2025 økt fra 3,7 % til 4,9 % av privatporteføljen. AS Financiering tilbyr grønt billån der kjøretøy er hydrogen, hybrid- eller el-bil. Av alle nye lån i 2025 utgjorde 27 prosent lån til rene el-biler, en økning på ca. 5 prosentpoeng fra året før. Andel el-biler i samlet portefølje har økt fra 25 prosent i 2024 til 27 prosent i 2025. Bærekraftig kapitaltilgang, lån og produkter 2025 2024 2023 Grønne boliglån 1 654 522 1 279 938 275 590 Portefølje 4,9 % 3,7 % 0,9 % 2025 2024 2023 Nye lån 27 % 22 % 21 % Portefølje 27 % 25 % 24 % ANDEL GRØNNE UTLÅN I FORHOLD TIL SAMLET PRIVATPORTEFØLJE (MILL. KR.): ANDEL EL-BILER FORDELT PÅ NYE LÅN OG SAMLET PORTEFØLJE: Sparebanken Øst har i dag et lån på 109,1 millioner kroner fra Nordic Investment Bank (NIB). Dette lånet finansierer grønne aktiva i tråd med NIBs bærekraftkriterier. NIB finansierer prosjekter som fremmer miljø- og produktivitetsgevinster i de nordiske og baltiske landene for å støtte en velstående og bærekraftig medlemsregion. Bankens grønne rammeverk er verifisert av S&P Global Ratings Second Party Opinion (tidligere Cicero). Rammeverket ble etablert i januar 2023 og dekker hele konsernet. Kriteriene for grønne eiendeler er i henhold til rammeverket som følger: • Boliger som er bygget etter 2011, og før 2021 • Bygninger og boliger med energimerke A eller B • Alle el-biler uavhengig av hvilket låneprodukt de har Som en del av det grønne rammeverket blir det utarbeidet en påvirkningsrapport (Impact Report). Rapporten beskriver kvalifiserte objekter og bygninger innenfor kriteriene, samt areal. Videre er det i rapporten oppgitt hvor mye mer energieffektiv den kvalifiserte delen av porteføljen er sammenliknet med den gjennomsnittlige norske bolig. Bærekraftig kapitaltilgang Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 48 Bærekraftrapport
Page 49
Kvalifisert areal for bygg i porteføljen (m2) Kvalifiserte areal totalt (m2) Boliger bygget etter 2011, og før 2021 (TEK 10 og TEK 17) Energimerke A Energimerke B Leiligheter 66 840 8 425 14 115 89 380 Bolighus 137 200 7 550 42 815 187 565 Sum 204 040 15 975 56 930 276 945 Sparebanken Øst Boligkreditt AS utstedte 31. januar NOK 2,0 milliarder i en grønn Obligasjon med Fortrinnsrett (OMF) med 5,5 års løpetid. Obligasjonslånet ble i august 2023 utvidet med NOK 500 millioner og utestående i lånet var pr. 31.12.2025 NOK 2,5 milliarder. Sparebanken Øst Boligkreditt AS hadde per 31.12.2025 eiendeler som i henhold til rammeverket kvalifiserte som grønne, tilsvarende NOK 3,2 milliarder. I morbanken lå det ytterligere NOK 2,1 milliarder som under gitte kriterier ved behov kunne blitt overført til boligkredittforetaket. AS Financiering har billån til elektriske biler som utgjør cirka NOK 699 millioner. Grønne lån som tilfredsstiller kriteriene for det grønne obligasjonslånet utstedt under det grønne rammeverket (mill. kr) Beløp i NOK Prosent av total grønn låneportefølje som er tildelt Sparebanken Øst Boligkreditt AS: Grønne lån til privatboliger 3 239 863 871 100 % Grønne privatboliger 2 120 130 132 0 % AS Financiering: Grønn transport 698 959 437 0 % Sum 6 058 953 440 100 % REGLER OG RETNINGSLINJER FNs bærekraftmål Mål nr. 13 UN Global Compact Prinsipp 7-9 TCFD Tilgang på grønn kapital, grønne produkter PCAF Netto nullutslipp i porteføljen Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 49Bærekraftrapport
Page 50
Naturmangfold er alle de ulike variasjonene av liv som finnes i naturen, som planter, dyr og organismer. Naturtap (tap av arter) er regnet som en av de store truslene i dagens samfunn. De fleste virksomheter er avhengig av naturen, enten direkte eller indirekte. Menneskeskapt påvirkning handler i hovedsak om utnyttelse av naturressurser, areal og utslipp av klimagasser. Banken har en egen policy for miljø og naturmangfold. Å bevare og gjenoppbygge natur er en oppgave som må løses lokalt og banken sitt kjennskap til lokalmarkedet kan hjelpe oss å sette tiltak som kan påvirke naturen positivt. Banken opererer i et område hvor det finnes truede arter, forurenset grunn, vernede områder og områder som er foreslått vernet. Vi kartlegger våre næringskunder med spørsmål om deres påvirkning på natur og hvordan deres drift eventuelt er avhengig av naturressurser. Sparebanken Øst skal bidra positivt til bevaring av natur og biologisk mangfold, og vil følge utviklingen i hvordan finansbransjen integrerer natur og biologisk mangfold i finansielle beslutninger. Bankens primære tilnærming er å basere vår virksomhet på offentlige myndigheters planer og reguleringer knyttet til naturmangfold. Naturmangfold REGLER OG RETNINGSLINJER FNs bærekraftmål Mål nr. 13 UN Global Compact Prinsipp 7-8 PBAF Analysere biologisk fotavtrykk TNFD Mål og metoder, strategi GRI-indikator 304-2 Sparebanken Østs direkte påvirkning gjennom egen drift, vurderes å være relativt beskjeden sett opp mot utslipp, ressursbruk og avfall som skapes indirekte gjennom vår kundeportefølje. Ved bankens selveide bygg og kontorer, hvor majoriteten av bankens ansatte arbeider, gjennomføres komplett kildesortering. På noen av de mindre og leide lokalene, er det delvis kildesortering. Dette skyldes små lokaler med reduserte åpningstider og få ansatte. Avfallet som produseres på de mindre lokalene, er hovedsakelig papir, våtorganisk og restavfall. El-avfall, tonerkassetter og batterier håndteres etter gjeldende avfallsinstrukser på alle kontorer. En betydelig andel av kontorrekvisita som banken kjøper til eget bruk er miljømerket. Bankens ambisjon er å prioritere bærekraftige alternativer ved innkjøp. Ressurseffektivitet og avfall REGLER OG RETNINGSLINJER FNs bærekraftmål Mål nr. 13 UN Global Compact Prinsipp 7-8 GRI-indikator 306-3 PCAF Klimagassutslipp Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 50 Bærekraftrapport
Page 51
Menneskerettigheter er de grunnleggende rettighetene og frihetene som alle individer har krav på, uavhengig av kjønn, alder, religion, legning, nasjonalitet eller hvor i verden de bor. Eksempler på menneskerettigheter inkluderer retten til liv, frihet fra diskriminering, ytringsfrihet og retten til arbeid og utdanning. Menneskerettigheter, mangfold og inkludering Mangfold refererer til variasjonen av egenskaper som gjør individer unike, for eksempel deres bakgrunn, perspektiver og erfaringer. Mangfold handler om å møte forskjellene med åpenhet, respekt og inkludering. Sparebanken Øst skal være en arbeidsplass der medarbeidere opplever et trygt og inkluderende arbeidsmiljø, og der den enkeltes rettigheter blir ivaretatt på en anstendig måte. Vi mener at mangfold på arbeidsplassen kan bidra til å skape prestasjonsmiljøer som kan forbedre både drift og utvikling av banken. Inkludering refererer til den aktive innsatsen for å skape et miljø der alle individer føler seg verdsatt, respektert og støttet. Bedrifter har et ansvar for å respektere menneskerettighetene i sin virksomhet og i hele leverandørkjeden. De bør også etterstrebe mangfoldige og inkluderende arbeidsplasser, der alle blir behandlet med rettferdighet og respekt, og alle stemmer blir hørt. Virksomhetsstyringen i Sparebanken Øst omfatter en egen strategi for mennesker og organisasjon. Konsernets etiske prinsipper, nedfelt i «Regler for god opptreden i Sparebanken Øst» samt en mer utfyllende intern instruks for etiske retningslinjer, danner rammeverket for etikk og beskriver forpliktelser og forventninger til hvordan vi som konsern skal opptre. Det følger av dette rammeverket at vi skal tilrettelegge for likestilling og mangfold på alle områder, og at vi ikke aksepterer diskriminering eller trakassering. Som et ledd i arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering har banken utarbeidet en egen policy for mangfold og inkludering. Sparebanken Øst arbeider innenfor følgende områder: • Mangfold og inkludering • Ansvarlig verdikjede (inkl. risiko for brudd på menneskerettigheter) • Ansvarlig rådgivning og kompetanseutvikling av ansatte • Arbeidsmiljø og sikkerhet • Gaver til allmennyttige formål Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 51Bærekraftrapport
Page 52
Sparebanken Øst vil være en attraktiv arbeidsgiver for kompetente og ansvarsbevisste mennesker. Sparebanken Øst har ambisjon om å tiltrekke seg relevant kompetanse uavhengig av alder, kjønn, etnisitet eller funksjonsevne. Banken vil tilrettelegge for interessante utfordringer, arbeidsoppgaver og karrieremuligheter. Alle ansatte gis de samme muligheter for personlig og faglig utvikling og skal stilles likt med hensyn til blant annet ansettelse, lønn, opplæring og utvikling. Sparebanken Øst skal være en arbeidsplass der medarbeidere opplever et trygt og inkluderende arbeidsmiljø, og der den enkeltes rettigheter blir ivaretatt på en anstendig måte. Banken mener at mangfold på arbeidsplassen kan bidra til å skape prestasjonsmiljøer som kan forbedre både drift og utvikling av banken. I henhold til likestillings- og diskrimineringsloven § 26 har morbanken en lovpålagt aktivitets- og redegjørelsesplikt (ARP). Det er utarbeidet en egen ARP-rapport for 2025 som beskriver bankens arbeid rundt likestilling og mangfold. ARP-rapporten er publisert på bankens hjemmesider, og elementer fra rapporten er også inkludert i de neste kapitlene i bærekraftdelen av årsrapporten. Mangfold og inkludering Tilstand for kjønnslikestilling i Sparebanken Øst 20242025 Mål 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % ANDEL KVINNER I LEDERSTILLINGER Andel kvinner i styret Andel kvinnelige mellomledere Andel kvinner i toppledelsen Andel kvinnelige ledere totalt 50 % 48 % 27 % 41 % 50 % 44 % 34 % 0 % Ved utgangen av 2025 hadde Sparebanken Øst (morbank) 185 fast ansatte, hvorav 57 prosent kvinner og 43 prosent menn. Banken har som mål å oppnå en kjønnsbalanse på 40–60 prosent samlet på alle ledernivåer over tid. Andelen var under mål i 2025 mot innenfor i 2024. Målet er over flere år oppfylt for andel kvinnelige ledere totalt, andel kvinnelige mellomledere og andel kvinner i styret. I 2025 har andelen kvinnelige ledere totalt gått noe ned sammenlignet med året før som følge av endringer i sammensetningen av ledergruppen. For mellomledernivået og styret er målet fortsatt oppfylt. 2025 2024 Andel kvinner i styret 50 % 50 % Andel kvinnelige mellomledere 44 % 48 % Andel kvinner i toppledelsen* 0 % 27 % Andel kvinnelige ledere totalt 34 % 41 % *Inkludert CEO, leder Etterlevelse og leder Risikostyring. ANDEL KVINNER FORDELT PÅ STILLINGSNIVÅ Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 52 Bærekraftrapport
Page 53
Kjønnsdelt statistikk over lønnsforhold i Sparebanken Øst Kjønn Lønnsforskjeller (i snitt) Kvinners andel av menns ytelser oppgis i prosent Antall kvinner Antall menn Avtalt lønn/fastlønn Avtalt lønn inkludert forsikring, firmabil, ev. utbetalt bonus, pensjon 2025 2024 2025 2024 2025 2024 2025 2024 Totalt alle ansatte 105 100 80 75 75 % 75 % 73 % 73 % Totalt alle ansatte uten toppledelsen 105 97 70 66 92 % 88 % 93 % 88 % Alle ledere inkl. toppledelsen 15 16 29 23 71 % 67 % 70 % 66 % Toppledelsen uten CEO 0 3 9 8 0 % 64 % 0 % 65 % Mellomledere 15 13 19 14 99 % 89 % 102 % 89 % Bedriftsrådgivere / Kunderådgivere 42 40 36 36 96 % 90 % 96 % 91 % Til beregning av lønnsforskjeller er det delt opp i avtalt fastlønn, og i avtalt fastlønn inkludert ulike tillegg som firmabil, bonus og andre goder for regnskapsåret 2025. Ved inndeling i stillingsnivåene er det vurdert likt arbeid og arbeid av lik verdi. Av personvernhensyn oppgis ikke grupper som er så små at enkeltansattes personlige forhold kan identifiseres. De tillitsvalgte har deltatt når bankens har planlagt, gjennomført og evaluert lønnskartleggingen. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i banken har gått ned det siste året. At kvinners lønn i gjennomsnitt likevel utgjør en lav andel av menns lønn når man ser alle ansatte samlet, skyldes dagens sammensetning av toppledergruppen. For ansatte utenfor toppledelsen har kvinners andel av menns lønn økt siden 2024. Samtidig er det fortsatt en overvekt av kvinner i bankens lavest lønnede stillinger. 2025 2024 Antall ansatte totalt 185 175 Kvinneandel 57 % 57 % Mannsandel 43 % 43 % Deltidsansatte kvinner 8 % 6 % Deltidsansatte menn 3 % 2 % Midlertidige stillinger kvinner 0 0 Midlertidige stillinger menn 1 0 LIKESTILLINGSRAPPORT Deltidsarbeid og midlertidig ansatte i Sparebanken Øst I 2025 arbeidet 21 medarbeidere (8 %) i Sparebanken Øst deltid. I 8 av disse tilfellene er bakgrunnen for deltidsarbeid enten at arbeidstaker er delvis ufør, eller at arbeidstaker selv har søkt om redusert arbeidstid i henhold til Arbeidsmiljøloven § 10-2. Dette er i tråd med vårt ønske om å tilrettelegge for ansatte som har nedsatt funksjonsevne eller som av andre grunner har et særlig behov for fast eller midlertidig redusert arbeidstid. Sparebanken Øst har ni studenter som er ansatt på deltid. 4 medarbeiderne som jobbet deltid, har selv søkt om dette og fått det innvilget. Med bakgrunn i dette kan det konkluderes med at det ikke finnes ufrivillig deltidsarbeid i Sparebanken Øst. Sparebanken Øst benytter midlertidige ansettelser i svært liten utstrekning og i all vesentlighet kun ved vikariater. Vi har en god tradisjon for å tilby ungdom og studenter arbeidstrening som ferievikarer. Banken har for tiden en midlertidig ansatt som jobber i et prøveprosjekt hos våre konseptbanker. Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 53Bærekraftrapport
Page 54
I 2025 tok 3 menn og 8 kvinner ut foreldrepermisjon. Fedre i Sparebanken Øst tar hovedsakelig kun ut den lovbestemte fedrekvoten. Statistikken viser at det er mødrene som stort sett tar ut fellesperioden. I 2025 var det 4 kvinner og ingen menn som tok ut ulønnet permisjon i forbindelse med foreldrepermisjonen. Menn i Sparebanken Øst møtes med samme grad av forståelse og tilrettelegging dersom de velger å ta ut større del av permisjonen, og det aksepteres også at fedre kan ta ut ulønnet permisjon. Uttak foreldrepermisjon Antall i permisjon Gjennomsnitt antall uker 2025 2024 2025 2024 Menn 3 4 38 12 Kvinner 8 8 89 20 Totalt 11 12 127 32 Antall som tok permisjon uten lønn i forbindelse med foreldrepermisjon 2025 Perm totalt 2024 Perm totalt Kvinner 4 8 50 % 2 8 25 % Menn 0 3 0 % 0 4 0 % Antall som tok gradert foreldrepermisjon 2025 Perm totalt 2024 Perm totalt Kvinner 1 8 13 % 0 8 0 % Menn 1 3 33 % 1 4 25 % LIKESTILLING FORELDREPERMISJON I SPAREBANKEN ØST PERMISJON UTEN LØNN I FORBINDELSE MED FORELDREPERMISJON Redusert stillingsprosent for å ta seg av barn 2025 Ansatte med barn under 10 år 2024 Ansatte med barn under 10 år Kvinner 2 30 7 % 2 25 8 % Menn 0 26 0 % 0 26 0 % REDUSERT STILLINGSPROSENT FOR Å TA SEG A V BARN Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 54 Bærekraftrapport
Page 55
Sykefraværet i Sparebanken Øst Kombinering av arbeid og familieliv Arbeid for likestilling og mot diskriminering Arbeidstakerrettigheter Banken har god kontroll på sykefraværet og gode rutiner for oppfølging av sykemeldte. En del av kvinners sykefravær er knyttet til svangerskap. Kvinner har flere sykedager enn menn for å være hjemme med sykt barn. Sparebanken Øst ønsker å legge til rette for at ansatte får en god balanse mellom arbeid og fritid. For å legge til rette for økt fleksibilitet, har banken fleksitidsordning med kjernetid mellom kl. 09:00-15:00, og en ytre ramme for ordinær arbeidstid fra kl. 07:30 – 18:00. Innenfor disse rammene kan ansatte selv disponere sin arbeidstid. Sparebanken Øst er en av få arbeidsgivere som har innført en ekstra ferieuke for ansatte med små barn i alderen to til ni år. Banken har i tillegg redusert arbeidstid i sommerhalvåret med én time som gjelder fra midten av mai til og med august. Sparebanken Øst har også en klar målsetning om at møteaktivitet skal foregå innenfor normal arbeidstid. Ansettelser, både eksterne og interne, behandles i bankens ansettelsesutvalg. Utvalget består av tre representanter fra ledelsen, to tillitsvalgte i banken fra Finansforbundet og en representant fra de ansatte. Utvalget arbeider for å ivareta mangfold, likestilling og lik lønn for arbeid av lik verdi ved ansettelser. Ansettelsesutvalget får foruten informasjon om innstilt kandidat også tilgang til søkerlister i sitt arbeid og behandler og beslutter lønnsfastsettelser for stillinger som er omfattet av finansnæringens lønnsregulativ. De lokale lønnsforhandlingene blir også behandlet og besluttet i ansettelsesutvalget. En stor gruppe ansatte i banken er organisert i Finansforbundet. Banken er medlem av Finans Norge og følger norske lover. Arbeid av barn og ungdom er regulert i arbeidsmiljølovens kapittel 11 og i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. Som hovedregel ansetter ikke Sparebanken Øst barn under 15 år. Vi har nedfelt i våre interne retningslinjer og i lederhåndboka hvordan vi skal ta vare på ansatte, både i ansettelsesprosessen og mens de jobber hos oss. Banken har publisert «Regler for god opptreden» som også omtaler diskriminering. Den sier blant annet at Sparebanken Øst skal fremme respekt for menneskeverdet ved å oppfordre til mangfold i arbeidslivet. Vi skal erkjenne likheter, men også verdsette ulikheter for å få frem det beste for både kundene og Sparebanken Øst. 2025 2024 Sykefravær /egenmeldt/ legemeldt) Andel Mulige dagsverk Antall dagsverk fravær Andel Mulige dagsverk Antall dagsverk fravær Menn 3,1 % 17 016 532 2,3 % 16 261 381 Kvinner 6,2 % 22 184 1 368 7 ,6 % 21 928 1 675 Totalt 4,8 % 39 200 1 900 5,4 % 38 189 2 056 Fravær pga. syke barn (samlet antall dagsverk) Andel Mulige dagsverk Antall dagsverk fravær Andel Mulige dagsverk Antall dagsverk fravær Menn 0,9 % 5 980 53 1,0 % 6 210 61 Kvinner 1,3 % 6 900 87 4,6 % 6 670 310 Totalt 1,1 % 12 880 140 2,9 % 12 880 371 Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 55Bærekraftrapport
Page 56
Rapportering på likestilling hos AS Financiering Kjønn Lønnsforskjeller (i snitt) Kvinners andel av menns ytelser oppgis i prosent Antall kvinner Antall menn Avtalt lønn/fastlønn Avtalt lønn inkludert forsikring, firmabil, evt. utbetalt bonus, pensjon 2025 2024 2025 2024 2025 2024 2025 2024 Totalt alle ansatte 12 10 7 6 69 % 75 % 75 % 70 % Totalt alle ansatte uten toppledelsen 12 9 3 2 97 % 131 % 103 % 137 % 2025 2024 Antall ansatte totalt (årsverk) 19 16 Kvinneandel 63 % 63 % Mannsandel 37 % 38 % Deltidsansatte kvinner 5 % 0 % Deltidsansatte menn 0 % 6 % Midlertidige stillinger kvinner (årsverk) 0 % 0 Midlertidige stillinger menn (årsverk) 0 % 0 LIKESTILLINGSRAPPORT Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 56 Bærekraftrapport
Page 57
AS Financiering har én ansatt som jobber frivillig deltid. Én ansatt i AS Financiering tok ut foreldrepermisjon i 2025. Videre har ingen tatt ut permisjon uten lønn i forbindelse med foreldrepermisjon. Det er ikke innrapportert fraværsdager grunnet syke barn i 2025. 2025 2024 Andel kvinnelige ledere totalt 0 % 20 % Ledernivå 1 (CEO) 0 % 0 % Ledergruppen 0 % 25 % Andel kvinner i styret 43 % 40 % ANDEL KVINNER FORDELT PÅ STILLINGSNIVÅ 2025 2024 Andel Mulige dagsverk Antall dagsverk fravær Andel Mulige dagsverk Antall dagsverk fravær Sykefravær Menn 3,6 % 1 470 53 3,7 % 1 192 44 Kvinner 9,0 % 2 602 234 9,2 % 2 316 212 Totalt 7 ,1 % 4 072 288 7 ,3 % 3 508 256 REGLER OG RETNINGSLINJER FNs bærekraftmål Mål nr. 8 og 16 UN Global Compact Prinsipp 1-6 Åpenhetsloven Arbeidstakerrettigheter GRI- indikator 401-3, 405-1, 405-2, 406-1 FNs menneskerettigheter Artikkel nr. 23 Sykefraværet i AS Financiering er i 2025 noe lavere enn sykefraværet i 2024. Fraværet er under kontroll og det vurderes ikke å være behov for tiltak ut over ordinær sykefraværsoppfølging. Arbeidsmiljøet anses som godt. Sykefravær og arbeidsmiljø i AS Financiering Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 57Bærekraftrapport
Page 58
REGLER OG RETNINGSLINJER FNs bærekraftmål Mål nr. 8 og 16 UN Global Compact Prinsipp 1-6 Åpenhetsloven Arbeidstakerrettigheter GRI- indikator 401-3, 405-1, 405-2, 406-1, 408-1, 409-1 FNs menneskerettigheter Artikkel nr. 23 For å understøtte bankens mål om ansvarlig og bærekraftig drift legger Sparebanken Øst vekt på å ha en bevisst og ansvarlig tilnærming til egen verdikjede. Det er etablert policy for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i verdikjeden som gjelder for alle eksisterende og nye leverandører. Formålet med retningslinjene er å ivareta grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, miljø og virksomhetsstyring hos leverandører og forretningspartnere. Sparebanken Øst er omfattet av lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven). Banken gjennomfører aktsomhetsvurderinger i tråd med lovens krav, og redegjørelse for aktsomhetsvurderingene for Sparebanken Øst og våre datterselskaper publiseres årlig på bankens nettsider. Redegjørelse for aktsomhetsvurderingene for 2025 vil bli publisert på våre nettsider innen fristen 30. juni 2026. I tillegg til oppstrøms verdikjede knyttet til leverandører er banken også oppmerksom på bærekraftrisikoer i nedstrøms verdikjede gjennom forhold knyttet til kunder og finansierte aktiviteter. Håndtering av slik risiko skjer primært gjennom bankens kredittprosesser, risikovurderinger og løpende kundedialog. Som del av bankens arbeid med bærekraft har det de senere årene også vært gjennomført interne vurderinger av verdikjeden med utgangspunkt i forventede og fremtidige rapporteringskrav. Verdikjedekartleggingen inngår i bankens arbeid med vesentlighetsvurderinger og risikostyring, og gir økt innsikt i bærekraftforhold knyttet til egen virksomhet, leverandører og kunder. Arbeidet med verdikjedevurderinger vil videreutvikles over tid i takt med endringer i regelverk, datatilgang og markedspraksis. Banken legger til grunn en proporsjonal tilnærming til oppfølging av verdikjeden, og vil prioritere områder der risikoen vurderes som mest relevant for bankens virksomhet og interessenter. Ansvarlig verdikjede Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 58 Bærekraftrapport
Page 59
Kompetente medarbeidere er en forutsetning for en bærekraftig og attraktiv finansnæring. Kontinuerlig utvikling av ansattes kompetanse er et satsningsområde for å nå våre strategiske mål og for å kunne betjene kundene våre på en best mulig måte. Vi vil også knytte til oss nødvendig kompetanse gjennom rekruttering og samarbeid. Sparebanken Øst er tilsluttet Finansnæringens autorisasjonsordninger (FinAut) innen sparing og investering, kreditt, skadeforsikring privat og næring, og personforsikring privat og næring. Bankens tilslutning til disse autorisasjonsordningene er et viktig ledd i å sikre at våre medarbeidere har den nødvendige kompetanse og etikk i kundebehandlingen. Alle autoriserte medarbeidere gjennomgår årlige faglige oppdateringer for å holde autorisasjonen ved like. Banken har i 2025 ansatt flere nye rådgivere som ikke er rekruttert fra bank. Disse vil få opplæring og bli autorisert i løpet av første arbeidsår i banken. Gjennom året er det gjennomført en rekke kompetansehevende tiltak. Alle ansatte har gjennomgått opplæring innen antihvitvask og antikorrupsjon, samt IT- sikkerhet. Det gjennomføres intern lederopplæring i ulike aktuelle tema. Privatkunderådgivere har gjennomført opplæring som sikrer god oppfølging og rådgivning av våre kunder. De ulike fagområdene og fagpersonene i banken deltar jevnlig på kurs og webinarer for å sikre kompetanseutvikling i tråd med bankens behov og markeds- og samfunnsutviklingen. Alle nyansatte får opplæring og nødvendig kunnskap og innsikt i bankens historie, strategi og verdier samt våre rammebetingelser. I tillegg må alle nyansatte gjennomføre tilpasset fag- og systemopplæring, opplæring innen antihvitvask og terrorfinansiering, samt IT-sikkerhet. Banken har et eget onboardingsprogram for nyansatte kunderådgivere i privatmarkedet. Hensikten med opplæringen er å sikre at nye kunderådgivere i banken får en solid, god og systematisk opplæring. Opplæringen skjer sentralt over en periode på en måned og inneholder relevant produkt-, fag- og systemopplæring innen dagligbank, sparing, kreditt og forsikring. Banken har en rekke håndbøker og et omfattende instruksverk. Det jobbes kontinuerlig med kvalitetssikring av disse verktøyene slik at kompetanse sikres i organisasjonen. Strukturering og kvalitetssikring av nødvendig læring og utvikling er et viktig område for Sparebanken Øst. Ansvarlig rådgivning og kompetanseutvikling ANTALL KLAGER I FINANSKLAGENEMNDA 2025 2024 2023 2022 2021 Antall 6 8 8 3 8 REGLER OG RETNINGSLINJER FNs bærekraftmål Mål nr. 4, 8 og 16 UN Global Compact Prinsipp 1-6 GRI-indikator 404-2 og 417-2 Åpenhetsloven Arbeidstakerrettigheter FNs menneskerettigheter Artikkel nr. 26 Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 59Bærekraftrapport
Page 60
MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2024 2023 2022 2021 Snittscore 82,3 82,2 82,0 75,5 Er stolt over å jobbe i Sparebanken Øst 79,7 83,4 80,1 64,5 Anbefaler Sparebanken Øst som arbeidsgiver 83,0 85,0 80,0 63,1 Sparebanken Øst legger stor vekt på et trygt og inkluderende arbeidsmiljø. Banken følger opp dette gjennom dialog mellom ledelse og ansatte, medarbeideroppfølging og etablerte HR- prosesser, og arbeider kontinuerlig med å identifisere og følge opp forbedringsområder. Tabellen nedenfor viser utvalgte nøkkelindikatorer fra tidligere medarbeiderundersøkelser. Banken ivaretar pålagte helse-, miljø- og sikkerhetskrav på en systematisk måte gjennom blant annet vedtatt instruksverk og i nært samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Ettervern i forbindelse med ran inngår som en del av bankens totale HMS- arbeid og ivaretas av en særskilt etterverngruppe. Det har ikke vært ran i banken i 2025. Det gjennomføres jevnlig kurs i konflikts- og situasjonsmestring for ansatte i kundeposisjon. Banken har ikke gjennomført oppsigelsesprosesser. Hendelsene knyttes til enkeltsituasjoner hvor kunder har oppført seg truende eller aggressivt mot våre ansatte. Hendelsene er blitt håndtert av bankens HR-avdeling hvor det er blitt identifisert tiltak for å ivareta de involverte. Det blir også gitt tilbud om bistand fra bedriftshelsetjenesten. Én hendelse i 2025 har medført at en ansatt har hatt behov for oppfølging. Alle personskader meldes inn til NAV. Med personskader menes ulykker eller fysiske skader på de ansatte, som har inntruffet på arbeidsplassen og som har blitt håndtert av bankens HR-avdeling. Arbeidsmiljø og sikkerhet RAPPORTERTE HENDELSER INNENFOR ANSATTE OG ARBEIDSMILJØ INNRAPPORTERTE PERSONSKADER 2025 2024 2023 2022 2021 Hendelser 4 12 6 3 5 2025 2024 2023 2022 2021 Personskader 0 0 0 0 1 Bankens turnover varierer over tid. Balansen mellom fornyelse av organisasjonen, opprettholdelse av relevant erfaring og viktig kompetanse samt å være en attraktiv arbeidsgiver i markedet, er viktig. Banken ønsker å gi nye generasjoner arbeidstakere en mulighet for opplæring og utvikling i banken. Banken har også god erfaring med å rekruttere arbeidstakere fra andre bransjer. Denne strategien påvirker bankens turnover da det er naturlig at unge arbeidstakere etter en periode søker videre karriere og utvikling utenfor banken. I perioder vil bankens alderssammensetning medføre økt andel medarbeidere som avslutter sitt arbeidsforhold for å gå over til pensjonstilværelsen. Arbeidsledigheten i Norge har vært lav de siste årene, med et betydelig antall ledige stillinger. Knapphet på arbeidskraft, kombinert med at bankens ansatte er attraktive for andre bedrifter, har ført til stigende turnover. Oversikten under viser avgang og tilgang fordelt på alder og kjønn. For å få mer kunnskap om hvorfor medarbeidere velger å slutte hos oss, gjennomføres sluttsamtaler. Det er i 2025 gjennomført 7 sluttsamtaler mot 25 i 2024. Turnover Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 60 Bærekraftrapport
Page 61
2025 2024 2023 Totalt Ekskl. pensjonister Totalt Ekskl. pensjonister Totalt Ekskl. pensjonister Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Nyansatte 31 16,7 % 38 21,7 % 38 21,1 % Kvinner 14 7 ,5 % 18 10,3 % 18 10,0 % Menn 17 9,1 % 20 11,4 % 20 11,1 % Nyansatte under 30 år 18 15 8 Kvinner 7 7 3 Menn 11 8 5 Nyansatte 30-50 år 11 19 22 Kvinner 6 10 13 Menn 5 9 9 Nyansatte over 50 2 4 8 Kvinner 1 1 2 Menn 1 3 6 Turnover totalt 19 10,2 % 15 8,1 % 43 24,6 % 33 18,8 % 26 14,4 % 19 10,6 % Kvinner 8 4,3 % 4 2,2 % 26 14,9 % 16 9,1 % 15 8,3 % 8 4,4 % Menn 11 5,9 % 11 5,9 % 17 9,7 % 17 9,7 % 11 6,1 % 11 6,1 % Turnover under 30 år 5 5 6 6 5 5 Kvinner 1 1 2 2 0 0 Menn 4 4 4 4 5 5 Turnover 30-50 år 8 8 20 20 10 9 Kvinner 3 3 11 11 5 4 Menn 5 5 9 9 5 5 Turnover over 50 år 6 2 17 7 10 5 Kvinner 4 0 13 3 9 4 Menn 2 2 4 4 1 1 lol Halvparten av turnoveren i AS Financiering for 2025 skyldes en deltidsansatt student og en midlertidig ansettelse. Det er ikke knyttet bekymring til turnovertallene for 2025. Turnover AS Financiering 2025 2024 2023 Prosent 21 % 12 % 7 % REGLER OG RETNINGSLINJER FNs bærekraftmål Mål nr. 8 og 16 UN Global Compact Prinsipp 1-6 GRI-indikator 401-1, 403-1, 403-4 Åpenhetsloven Arbeidstakerrettigheter Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 61Bærekraftrapport
Page 62
Økonomisk kriminalitet refererer til ulovlige aktiviteter som involverer bruk av det finansielle systemet for kriminell vinning, hvitvasking av penger, bedrageri og finansiering av terrorisme. Sparebanken Øst har et ansvar for å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet for å beskytte sine kunder og opprettholde integriteten til det finansielle systemet. Arbeid mot økonomisk kriminalitet og beskyttelse av personvern Sparebanken Øst arbeider innenfor følgende områder: • Forebygge økonomisk kriminalitet og korrupsjon • Informasjonssikkerhet og personvern Forebygge økonomisk kriminalitet og korrupsjon Økonomisk kriminalitet skjer i stort omfang og er et alvorlig samfunnsproblem. Det er en stadig trussel mot både enkeltpersoner og næringslivet, og truer viktige grunnsteiner i samfunnet. Som bank har vi derfor et viktig samfunnsoppdrag - nemlig å forebygge, avdekke og rapportere forhold som kan knyttes til økonomisk kriminalitet. En av bankens utvalgte bærekraftmål er «Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner». I dette ligger også arbeidet med å motvirke konsekvensene av økonomisk kriminalitet, slik som hindring av økonomisk vekst, sosiale ulikheter, menneskerettigheter, samt motvirkning av korrupsjon. Banken har derfor et eget etikkutvalg, bestående av hovedtillitsvalgt, advokat, HR-sjef, viseadministrerende direktør og administrerende direktør. Her behandles etiske retningslinjer, varsler og kritikkverdige forhold. Alle ansatte signerer på interne, etiske retningslinjer, i tillegg til at det er utarbeidet Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 62 Bærekraftrapport
Page 63
2025 2024 2023 2022 2021 Korrupsjonssaker internt 0 0 0 0 0 Bedragerisaker internt 0 0 0 0 0 Mistenkelige saker - flagget 22 849 20 773 19 846 20 352 20 010 Antall rapporter til Økokrim 257 235 182 87 61 «Regler for god opptreden» som skal følges av alle ansatte. Sparebanken Øst har som overordnet mål å bekjempe økonomisk kriminalitet, og arbeider systematisk for å forhindre at våre produkter og tjenester blir benyttet til blant annet hvitvasking og terrorfinansiering. Banken har nulltoleranse for økonomisk kriminalitet, og bankens «Policy for Antihvitvask og antiterrorfinansiering» gir føringer for bankens holdninger til og arbeid for å forhindre dette. Forutsetningen for å kunne utføre et tilfredsstillende arbeid på dette området, er for det første god kjennskap til og informasjon om våre kunders bruk av våre produkter og tjenester. Innhenting av informasjon utføres både på etableringsstadiet og løpende, og banken har gode, operasjonelle rutiner som skal følges av den enkelte ansatte. For det andre må det kontinuerlig gjennomføres forbedring og optimalisering av transaksjonsregler. En av hovedoppgavene for å avdekke og analysere mistenkelige transaksjoner som har hatt indikasjoner på mulig hvitvasking og terrorfinansiering, er transaksjonskontroll. I prosessen med å avkrefte mistanken, benyttes en rekke kontroll- og kundetiltak, som er forankret i robuste og operasjonaliserte rutiner. I tillegg har banken gode styrings- og kontrollfunksjoner som skal avdekke eventuelle feil og/eller mangler i arbeidet. For de fleste transaksjoner avkreftes mistanken, men i tilfeller hvor mistanken ikke har lar seg avkrefte, blir forholdet rapportert til Økokrim. Antall rapporter er stadig økende, og for 2025 ble det sendt 257 saker mot 235 saker i 2024. Gjennom de siste årene har det vært en brå teknologisk utvikling, og bankers arbeid for å forhindre økonomisk kriminalitet, herunder svindel, hvitvasking, terrorfinansiering og korrupsjon, blir stadig mer utfordrende. Dette betyr at vi må ha kunnskapsrike og omstillingsdyktige ansatte. Banken har etablert strukturert og målrettet opplæring som bidrar til høy bevissthet og god etterlevelse av gjeldende regelverk blant ansatte. Opplæringen oppdateres jevnlig i tråd med endringer i regelverk, trusselbilde og bankens risikovurdering. I Sparebanken Øst tror vi på et tett samarbeid med øvrige aktører i bransjen for å dele informasjon og utveksle erfaringer. Ansatte i AHV-avdelingen deltar derfor i flere nettverksgrupper, herunder «OPS AT» (offentlig-privat samarbeid) og «Nettverk i Antihvitvasking» gjennom JUC. AS Financiering har oppmerksomhet på svindel ved låneinnvilgelse, og jobber aktivt for å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet. Alle medarbeidere gjennomfører regelmessig obligatorisk opplæring om hvitvasking og terrorfinansiering. AS Financiering sin antihvitvaskansvarlig innehar relevant kompetanse for å oppfylle forpliktelser etter hvitvaskingsregelverket. De jobber systematisk med risikovurdering, internkontroll og rutiner. Gjennom god opplæringsstrategi og veiledning internt i AS Financiering, forebygges og avdekkes svindel både i den manuelle kredittvurderingen og i kontrollsjekk før utbetaling. AS Financiering 2025 2024 2023 2022 2021 Antall transaksjoner 1 1 1 2 1 ANTALL TRANSAKSJONER MELDT TIL ØKOKRIM REGLER OG RETNINGSLINJER FNs bærekraftmål Mål nr. 16 UN Global Compact Prinsipp 10 GRI-indikator 205-1, 205-2, 205-3 Åpenhetsloven Forebygge økonomisk kriminalitet og korrupsjon Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 63Bærekraftrapport
Page 64
Sparebanken Øst tar informasjons- og IT-sikkerhet på største alvor. Ansvar for informasjons- og IT-sikkerhet er forankret i bankens toppledergruppe og det er etablert IT-strategier samt strategier for informasjonssikkerhet. Disse strategiene oppdateres årlig og ved behov, og besluttes av bankens ledelse og styret. Banken har et godt samarbeid med både Nordic Financial Cert (NFCert) og med bankens leverandører av tekniske tjenester i dette arbeidet. Videre har banken etablert et eget IT- sikkerhetsprogram som inkluderer flere kurs og øvelser for alle ansatte. Dette bidrar til bevisstgjøring av de ansattes rolle og betydning for bankens sikkerhetskultur. Banken arbeider målrettet med cyberrisiko, og har utarbeidet en egen policy på området. I 2025 har banken videreutviklet arbeidet med IKT-sikkerhet og operasjonell robusthet, blant annet gjennom implementering av EUs regelverk for digital operasjonell motstandsdyktighet (DORA). Som del av dette arbeidet har banken etablert et rammeverk for Business Impact-analyse (BIA). BIA er en strukturert og gjentakende prosess for å identifisere kritiske prosesser, systemer og avhengigheter, samt vurdere konsekvenser ved alvorlige driftsavbrudd. Arbeidet gir et styrket grunnlag for prioritering av forebyggende tiltak, beredskapsløsninger og leverandøroppfølging, og bidrar til økt robusthet i bankens digitale tjenester. For banken er høy IT-sikkerhet avgjørende for å sikre stabil drift, beskytte kundedata og opprettholde tillit hos kunder, myndigheter og øvrige interessenter. Personvernforordningen gir generelle bestemmelser om behandling av personopplysninger, det vil si opplysninger som direkte eller indirekte kan knyttes til en fysisk person. Alle ansatte har lovpålagt taushetsplikt, i henhold til finansforetaksloven § 9-6 og § 9-7 , og signerer erklæring om taushet ved ansettelse. Sparebanken Øst har utarbeidet egne personvernerklæringer, for både kunder og ansatte. Vi har også eget personvernombud. Sparebanken Øst har etablert rutiner for å ivareta kunders og ansattes rettigheter og klagemuligheter. Det er også iverksatt rutine for rapportering av avvik, herunder brudd på personopplysningssikkerheten. Banken registrerer og vurderer avvik relatert til behandling av personopplysninger med rapportering til Datatilsynet etter vurdering. I løpet av 2025 er det innrapportert tre hendelser til Datatilsynet relatert til avvik hos systemleverandør og interne avvik. Hendelsene ble i første omgang meldt inn som midlertidige avvik, men ble senere oppdatert og vurdert som ikke meldepliktige overfor Datatilsynet. Sparebanken Øst er ikke kjent med at det er innmeldt noen formelle klager på banken til Datatilsynet for brudd på personvern de siste fem årene. Banken har heller ikke hatt noen registrerte sikkerhetshendelser av alvorlig art i 2025. Mer informasjon om bankens behandling av personopplysninger finnes i bankens personvernerklæring på oest.no/personvern. Informasjonssikkerhet og personvern REGLER OG RETNINGSLINJER FNs bærekraftmål Mål nr. 16 UN Global Compact Prinsipp 10 GRI-indikator 418-1 Åpenhetsloven Informasjonssikkerhet FNs Menneskerettigheter Artikkel nr. 12 Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 64 Bærekraftrapport
Page 65
GRI-indikator Beskrivelse Sidehenvisning 102-18 Selskapsstyring 66 2.9 Styringsstruktur og sammensetning 31 2.14 Styrets rolle i bærekraftrapportering 31 2.28 Tilknytning til medlemskap 34 3.1, 3.2, 3.3 Prosess for å sette vesentlige områder, liste over vesentlige områder, styring av vesentlige områder 35 205-1, 205-2, 205-3 Forebygge økonomisk kriminalitet og korrupsjon 62 201-2, 303-5 Klima og miljørisiko i porteføljen 37 302-1, 305-1, 305-2, 305-3 Energibruk 40 303-1 Interaksjoner med vann som en delt ressurs 39 303-5 Vannforbruk 39 304-2 Vesentlig påvirkning fra aktiviteter, produkter og service på biodiversitet 50 305-1, 305-2, 305-3 Direkte utslipp scope 1, indirekte utslipp scope 2, andre indirekte utslipp scope 3 40 305-4 GHG utslippsintensitet 40 305-5 Reduksjon av klimagassutslipp 45 306-3 Ressurseffektivitet og avfall 50 401-1 Nyansatte og turnover 60 401-3 Foreldrepermisjon 54 403-1, 403-4 Ledelsessystem for HMS, Arbeidstakers deltakelse, konsultering og kommunikasjon om HMS 60 404-2 Ansvarlig rådgivning og kompetanseutvikling 59 405-1 Kjønnsfordeling av ulike nivåer 52 405-2 Likestilling mellom kjønn og lønn 52 405-1, 405-2, 406-1 Mangfold og inkludering 52 408-2 Ansvarlig verdikjede 58 408-1 , 409-1 Drift og leverandører hvor det er risiko for barnearbeid og tvangsarbeid 58 413-1 Involvering i lokalsamfunnet, lokal næringsutvikling og innovasjon 24 414-1 Nye leverandører 58 414-2 Negativ sosial påvirkning i leverandørkjeden og handlinger utført 58 417-2 Økonomisk og bærekraftig kompetanse 59 418-1 Informasjonssikkerhet og personvern 64 Bærekraftområder Sparebanken Øst – GRI-indikatorer Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 65Bærekraftrapport
Page 66
Eierstyring og selskapsledelse Innhold 1. Innledning 68 2. Foretaksstyring etter regnskapsloven 69 3. Virksomhet 69 4. Selskapskapital og utbytte 70 5. Likebehandling av egenkapitalbeviseierne 70 6. Egenkapitalbevis og omsettelighet 70 7 . Forstanderskapet 70 8. Valgkomiteer 71 9. Styret, sammensetning og uavhengighet 72 10. Styrets arbeid 72 11. Styrekomiteer 72 a) Godtgjørelsesutvalg ...........................................................72 b) Revisjons- og risikoutvalg .................................................73 12. Risikostyring og internkontroll 73 a) Roller og ansvar ....................................................................73 b) Internrevisjon .........................................................................73 c) Eksternrevisjon ......................................................................74 d) Overvåker ................................................................................74 e) Avdeling Risikostyring og avdeling Etterlevelse .....74 f) Internkontroll i operative avdelinger .............................74 g) Andre organer og kontrollpunkter ................................74 h) Finanstilsynet.........................................................................74 13. Godtgjørelse til forstanderskapet, styret og tillitsvalgte 75 14. Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer 75 15. Informasjon og kommunikasjon 75 16. Selskapsovertakelse 76 17 . Revisor 76 18. Finansiell kalender for 2026 76 19. Investorkontakter 76 Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 66 Eierstyring og selskapsledelse
Page 67
Sparebanker er selveiende stiftelser. Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, utarbeidet av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES), er utarbeidet for aksjeselskaper eid av aksjonærer med aksjer notert på regulert marked i Norge. For sparebanker gjelder standarden så langt den passer. Sparebanken Øst praktiserer et «følg eller forklar»-prinsipp i forhold til anbefalingen (NUES) og der det foreligger avvik fra NUES vil dette bli kommentert. Vi tar i denne sammenheng hensyn til at sparebanker er selveiende stiftelser og at styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganene i vesentlig grad skiller seg fra aksjeselskaper. Presentasjoner, kvartalsrapporter, vedtekter med mer er å finne på www.oest.no, under «Om oss». Styringen av Sparebanken Øst er fundamentert på vedtatt visjon, idegrunnlag, mål, strategier og kjerneverdier, se avsnitt «Bankens strategi» i årsberetning for 2025, herunder sparebankens etiske regelverk som er vedtatt av styret. Forstanderskapet er det øverste styringsorganet i Sparebanken Øst. Forstanderskapet er valgt blant egenkapitalbeviseiere, ansatte, innskytere og kommuneoppnevnte i Drammen, Nedre Eiker og Øvre Eiker. Hvert medlem av forstanderskapet har én stemme. Formålet med NUES-anbefalingen, er at selskaper som er notert på regulerte markeder i Norge skal ha eierstyring og selskapsledelse som klargjør rolledeling mellom aksjeeiere, styret og daglig ledelse utover det som følger av lovgivningen. I en sparebank er det videre behov for å klargjøre rollene også i forhold til ansatte, kunder og kommuneoppnevnte forstandere. Dette ivaretas gjennom Sparebanken Østs vedtekter. Eierstyring og selskapsledelse i Sparebanken Øst bidrar til å sikre ansattes, innskyternes, egenkapitalbeviseiernes og andre eksterne parters interesser. Eierstyring og selskapsledelse er styrets overordnede ansvar og skal sikre at organer og funksjoner fungerer i henhold til regelverket og at virksomheten styres på en effektiv og målrettet måte over tid. Ledelsen og styret i Sparebanken Øst vurderer årlig prinsippene for eierstyring og selskapsledelse og hvordan de praktiseres og etterleves i organisasjonen. Sparebanken Østs redegjørelse om etterlevelse av NUES sin gjeldende anbefaling fra 28. august 2025, er sammenfattet i Policy for eierstyring og selskapsledelse i Sparebanken Øst. For detaljer refereres det derfor til dette policydokumentet. 1. Innledning Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 67Eierstyring og selskapsledelse
Page 68
Sparebanken Østs overordnede virksomhet fremkommer i vedtektene. Sparebanken Øst har til formål å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig og naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner. Sparebanken Øst kan i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser i finansforetaksloven og andre lover inneha eiendeler i andre finansinstitusjoner, samt i selskaper som driver virksomhet med naturlig tilknytning til bank- og finansieringsvirksomhet. Banken kan også eie aksjer i andre selskap, men ikke drive eller delta som ansvarlig deltaker i selskaper som driver annen virksomhet enn nevnt i dette avsnittet med mindre dette skjer midlertidig og er nødvendig for sikring av sparebankens krav. Sparebankens virksomhet skjer ellers innenfor de rammer som følger av konsesjonen til å drive en sparebank og de regler som følger av finansforetaksloven og andre lover og forskrifter gjeldende for sparebanker. Bankens styre har utarbeidet klare mål og risikoprofil for selskapet gjennom foretakets ulike strategier. Strategiene evalueres årlig. For nærmere beskrivelse av virksomheten vises til styrets årsberetning for 2025 og omtale av bankens strategi. 3. Virksomhet Tabellen nedenfor oppsummerer hvordan regnskapslovens § 2-9, 2. ledd er dekket i Sparebanken Øst. Inndelingen refererer til nummerering i paragrafen. 2. Foretaksstyring etter regnskapsloven Redegjørelse om foretaksstyring etter regnskapsloven Kommentarer 1. Angivelse av anbefalinger og regelverk om foretaksstyring som foretaket er omfattet av eller for øvrig velger å følge. Sparebankvirksomhet er konsesjonspliktig og underlagt et omfattende regelverk som regulerer sparebankens virksomhet. Finanstilsynsloven og finansforetaksloven med tilhørende forskrifter står helt sentralt i denne sammenhengen. Dette regelverket definerer i meget stor grad hva som anses som god eierstyring og selskapsledelse i finansforetak. Sparebanker er underlagt tilsyn av Finanstilsynet. Sparebanken Øst følger videre den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse utgitt av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse så langt den passer. 2. Opplysninger om hvor anbefalinger og regelverk som nevnt i nr. 1 er offentlig tilgjengelig. NUES-anbefalingen er tilgjengelig på nues.no. Øvrig regelverk ligger blant annet på lovdata.no. 3. En begrunnelse for eventuelle avvik fra anbefalinger og regelverk som nevnt i nr. 1. Avvik kan være nødvendig for å ivareta alle interessegruppene i Sparebanken Øst eller for å følge lovpålagte krav. Eventuelle avvik fra anbefalingen blir forklart i denne under hvert hovedpunkt. 4. En beskrivelse av hovedelementene i sparebankens systemer for internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. Se punkt 12 5. Vedtektsbestemmelser som helt eller delvis utvider eller fraviker bestemmelser i allmennaksjeloven kapittel 5. Sparebanken Øst er regulert av finansforetaksloven og har vedtekter i samsvar med denne. Se for øvrig punkt. 7 6. Sammensetningen til ledende organer samt en beskrivelse av hovedelementene i gjeldende instrukser og retningslinjer for organenes og eventuelle utvalgs arbeid. Se punkt 6-11 7 . Vedtektsbestemmelser som regulerer oppnevning og utskiftning av styremedlemmer. Se punkt 9 8. Vedtektsbestemmelser og fullmakter som gir styret adgang til å beslutte og kjøpe tilbake eller utstede egne aksjer eller egenkapitalbevis. Se punkt 4 9. En beskrivelse av foretakets retningslinjer for likestilling og mangfold med hensyn til for eksempel alder, kjønn og utdannings- og yrkesbakgrunn for sammensetning av styre, ledelse og kontrollorganer og deres underutvalg. Mål for retningslinjene, hvordan de har blitt gjennomført og virkningen av dem i rapporteringsperioden skal opplyses. Hvis foretaket ikke har retningslinjer, skal dette begrunnes. Se punkt 8 og 9 A VVIK FRA NUES: Ingen Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 68 Eierstyring og selskapsledelse
Page 69
Styret foretar løpende en vurdering av kapitalstrukturen i lys av selskapets mål, strategi og ønsket risikoprofil. Minstekravet til egenkapital for sparebanker følger av finansforetakslovens § 14-1. Krav til bevaringsbuffer, systemrisikobuffer og motsyklisk kapitalbuffer er regulert i finansforetaksloven § 14-3. Konsernets mål for ren kjernekapitaldekning er tilsvarende myndighetskrav pluss en kapitalmargin på 1,0 prosent. Forstanderskapet har gitt styret fullmakt til å erverve og/eller etablere pant i egne egenkapitalbevis. Fullmakten gjelder i 18 måneder fra 27 .03.2025 og er gjenstand for årlig behandling. Finanstilsynet har godkjent bruk av fullmakten til erverv av egenkapitalbevis for videresalg til ansatte i forbindelse med spareprogram for bankens ansatte. Sparebanken Øst avviker, av praktiske årsaker, her fra NUES’ anbefaling om at slike fullmakter skal gjelde fram til neste forstanderskapsmøte, underforstått i ett år. Forstanderskapet har ikke gitt styret noen generell fullmakt til egen kapitalforhøyelse. Har Sparebanken Øst behov for kapitalforhøyelse, vil dette bli behandlet som en egen sak i forstanderskapsmøte. Vedtak om forhøyelse av eierandelskapitalen skal godkjennes av Finanstilsynet, jf. finansforetaksloven § 10-4, (3). Sparebanken Øst har én egenkapitalbevisklasse. Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs i tråd med de regler som følger av finanslovgivningen og utstederreglene gitt av Oslo Børs. Alle egenkapitalbeviseiere har samme rettigheter. Det er i 2025 ikke foretatt transaksjoner mellom sparebanken og egenkapitalbeviseierne og deres nærstående utover lån, innskudd og betalingsformidling, samt lønn/honorar til ansatte og tillitsvalgte som er egenkapitalbeviseiere. Egenkapitalbeviseieres fortrinnsrett ved kapitalforhøyelser fremkommer i finansforetaksloven § 10-10 (3). Ved forhøyelse av eierandelskapitalen, har eierne av egenkapitalbevis fortrinnsrett til å tegne de nye egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før eier egenkapitalbevis utstedt av institusjonen. Allmennaksjeloven § 10-5 om tilsidesettelse av fortrinnsrett gjelder tilsvarende. 4. Selskapskapital og utbytte 5. Likebehandling av egenkapitalbeviseierne A VVIK FRA NUES: Sparebanken Øst avviker, av praktiske årsaker, anbefaling om at en styrefullmakt til å erverve og/eller etablere pant i egne egenkapitalbevis ikke bør vare lenger enn frem til neste ordinære forstanderskapsmøte ved at fullmakten varer i 18 måneder. A VVIK FRA NUES: Ingen Sparebankens egenkapitalbevis omsettes fritt på Euronext Oslo Børs. Det er ikke andre eierbegrensninger enn gjeldende regler i finansforetaksloven om eierbegrensning og konsesjonsplikt og vedtektsfestede regler om styregodkjenning av kjøp av egenkapitalbevis som gjelder for egenkapitalbeviseiere i Sparebanken Øst. 6. Egenkapitalbevis og omsettelighet A VVIK FRA NUES: Sparebanken Øst avviker fra NUES ved at kjøp av bankens egenkapitalbevis krever styregodkjenning. Dette er vedtektsfestet. Forstanderskapet skal påse at sparebanken virker etter sitt formål i samsvar med lover og vedtekter. Forstanderskapet velger valgkomite blant forstanderskapets medlemmer. I henhold til vedtekter er forstanderskapets oppgaver å velge leder og nestleder for forstanderskapet, godkjenne årsregnskap og årsberetning, godkjenne disponering av overskudd/utdeling av utbytte og vedta godtgjørelse til bankens tillitsvalgte, herunder styret, valgkomité og valgt revisor. Forstanderskapet velger også bankens styremedlemmer. 7. Forstanderskapet Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 69Eierstyring og selskapsledelse
Page 70
A VVIK FRA NUES: Anbefaling fra NUES om bruk av fullmakter på generalforsamlingen kan ikke følges da Sparebanken Øst har andre lovpålagte krav til representasjon som følge av finansforetaksloven §10-11. Det følger av sparebankens vedtekter at valg av medlemmer til forstanderskap og styre skal skje etter innstilling fra valgkomiteen. Det er 3 valgkomiteer i Sparebanken Øst: 1) Valgkomite for forstanderskapet og styret 2) Valgkomite for innskytere 3) Valgkomite for egenkapitalbeviseiere Valgkomiteene skal sørge for at sammensetningen i styret og øvrige organer er i tråd med bankens vedtekter og den til enhver tid gjeldende lovgivning. I tillegg må det tas hensyn til organets sammensetning av kjønn, alder og kandidatenes uavhengighet i forhold til administrasjonen. Ansattes representanter i styret og forstanderskap velges av, og blant, de ansatte i tråd med aksjeloven § 6-4 (2). Valgkomiteen for forstanderskapet består av representanter fra alle grupper som er representert i forstanderskapet, herunder også egenkapitalbeviseierne. Dette skal sikre at forholdet mellom valgkomiteene og den som velges har hensyntatt uavhengighet og habilitet. Det er også vektlagt at de ulike valgkomiteer opprettholder sin uavhengighet til styret i banken. De ulike valgkomiteer skal også sikre at tilgangen på nødvendig kompetanse er til stede sett i forhold til de oppgaver valgkomiteen står overfor. Valgkomite for forstanderskapet og styret velges av, og blant, forstanderskapets medlemmer. Valgkomiteens sammensetning kommer frem av sparebankens vedtekter. NUES’ anbefalinger på dette punkt oppfylles så langt de passer i forhold til vedtektene. Valgkomiteens innstilling overfor forstanderskapet begrunnes i tråd med NUES. Det er utarbeidet egen instruks for valgkomiteene, sist vedtatt av forstanderskapet i møte 27 .03.2025. Valgkomite for forstanderskapet og styret har i 2025 bestått av følgende personer: • Thor S. Syvaldsen • Ann Kristin Plomås, ansatt • Cato Brekke • Ole Jørgen Smedsrud • Frank Borgen Sparebanken Øst følger derfor anbefalingen om at flertallet i valgkomiteen er uavhengig av styret og øvrige ledende ansatte. Videre også at styrets medlemmer eller ledende ansatte i selskapet ikke bør være medlem av valgkomiteen. Sparebankens vedtekter krever at alle medlemmene i valgkomiteen er medlemmer av forstanderskapet. Valgkomiteen har i 2025 hatt separate møter med både styrets leder og sparebankens administrerende direktør. 8. Valgkomiteer A VVIK FRA NUES: Ingen Forstanderskapets sammensetning kommer frem av vedtektene som sist ble endret 23.03.2023. I vedtektene menes kommunene Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen slik kommunene var geografisk definert pr. 01.01.2019. Det lokale samfunnsansvaret vises gjennom sammensetningen av forstanderskapet, der både innskytervalgte, kommunevalgte (det offentlige), egenkapitalbeviseiere og de ansatte er representert. Forstanderskapet består av totalt 32 medlemmer med 24 varamedlemmer. 9 medlemmer velges av innskytere fordelt med 3 fra Øvre Eiker, 2 fra Nedre Eiker og 4 fra Drammen. 4 medlemmer velges av det offentlige med 1 medlem fra Øvre Eiker, 2 medlemmer fra Nedre Eiker og 1 medlem fra Drammen. 8 medlemmer velges av de ansatte og 11 medlemmer velges av egenkapitalbeviseierne. Medlemmene av forstanderskapet velges for 4 år. Forstanderskapets medlemmer velges i tråd med finansforetaksloven og sparebankens vedtekter. Det fremkommer her at vervet er personlig og det er ikke mulig å møte ved fullmektig. NUES’ anbefaling om bruk av fullmakt på generalforsamlingen er av denne grunn ikke aktuelt for egenkapitalbeviseiere i Sparebanken Øst. Eierne av egenkapitalbevis er stemmeberettigede ved valg av egenkapitalbeviseiernes medlemmer og varamedlemmer til sparebankens forstanderskap. Hvert egenkapitalbevis gir én stemme, men ingen kan stemme for mer enn 10 % av samtlige egenkapitalbevis eller avgi flere stemmer enn 20 % av de stemmer som er representert i valgmøtet. Forstanderskapets leder i 2025 har vært May-Britt Andersen og nestleder har vært Lars M. Lunde. Forstanderskapet har ett fast møte hvert år. Utover dette innkalles forstanderskapet av forstanderskapets leder ved behov. Forstanderskapet hadde ett møte i 2025. Styret innkaller til forstanderskapets årlige møter med minst 21 dagers varsel, jf. finansforetaksloven § 8-3 (1) og følgelig allmennaksjeloven § 5-10. I denne innkallelsen medfølger også regler om valg på valgmøter til forstanderskapet. Både sparebankens revisor og styret får innkalling til forstanderskapsmøtene. Forstanderskapsmøtene ledes av forstanderskapets leder, jf. vedtekter og finansforetaksloven, og følger dermed anbefalingen om uavhengig møteledelse. Når det gjelder saksdokumenter, påmeldingsfrist, gjennomføring av valg og publisering av protokoller fra forstanderskapsmøter følger sparebanken NUES på alle punkter. Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 70 Eierstyring og selskapsledelse
Page 71
Styret består av 6 eksterne medlemmer og 2 representanter fra de ansatte. Administrerende direktør og viseadministrerende direktør har møterett, men ikke stemmerett i styret. Styrets sammensetning, styremedlemmenes bakgrunn og deltakelse på styremøter i 2025 er omtalt under «Presentasjon av styret». Detaljert informasjon om det enkelte styremedlem finnes også på vår hjemmeside på oest.no/om-oss/styret-og-ledelse/. Administrerende direktør og viseadministrerende direktør har deltatt på henholdsvis 19 av 19 styremøter og 18 av 19 styremøter i 2025. Valg av styremedlemmer skjer etter forberedelse av valgkomiteen nedsatt av forstanderskapet. Valgkomiteen utarbeider en innstilling til forstanderskapet. Styremedlemmer velges for 2 år av gangen. Styremedlemmenes kompetanse og yrkeserfaring blir fremlagt i forstanderskapet i forbindelse med valget. § 4-1 i Sparebanken Østs vedtekter omhandler styrets sammensetning. Styret skal handle uavhengig av ledelsen i banken. Styrets medlemmer, med unntak av ansattes representanter, vurderes som uavhengig av sparebankens vesentlige forretningsforbindelser og sparebankens daglige ledelse. Ingen av sparebankens ledende ansatte er medlemmer av styret. Sammensetningen av styret utgjør et mangfold der kompetanse og ferdigheter legger grunnlaget for utøvelsen av det nødvendige styrearbeidet. Det kommer frem i styrets instruks at styret opptrer som et kollegium. Ansvar for de vedtak og de disposisjoner som styret foretar, tilligger imidlertid det enkelte styremedlem. Styremedlemmer som har egenkapitalbevis i Sparebanken Øst per 31.12.2025 fremkommer i note 41. Styret leder Sparebankens Østs virksomhet i samsvar med lov, forskrift, vedtekter og nærmere instrukser gitt av forstanderskapet. Forvaltningen av banken tillegges styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, herunder påse at kravene til organisering av banken og etablering av forsvarlige styrings- og kontrollsystemer blir etterkommet. Styret skal fastsette planer og budsjetter for bankens virksomhet. Styret skal også fastsette retningslinjer for virksomheten, herunder regler om taushetsplikt for opplysninger om banken og dens virksomhet. Styret skal holde seg orientert om bankens økonomiske stilling og plikter å påse at dens virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal fastsette daglig leders stillingsinstruks og sørge for at daglig leder regelmessig gir styret underretning om bankens virksomhet, stilling og resultatutvikling. Styrets arbeid er fastsatt i egen instruks for styret som revideres årlig, sist gang 10.02.2026. Det fremkommer av bankens etiske regler at det foreligger en varslingsplikt for styremedlemmer og ansatte dersom de direkte eller indirekte har vesentlig interesse av avtaler som inngås av eller i konsernet eller i saker som styret skal behandle. Styret mottar månedlige rapporter hvor bankens økonomiske og finansielle status kommenteres. Månedsrapportene danner grunnlaget for intern styring og kommunikasjon om status i banken. Styret mottar periodiske rapporter som viser sparebankens etterlevelse av delegerte fullmakter, samt kvartalsvise rapporter som viser utviklingen i sparebankens totale risikobilde. Styret mottar også periodisk rapportering vedrørende bærekraft. Styret utarbeider en årsplan for eget arbeid. Årsplanen inneholder blant annet møteplan for året, oversikt over faste oppgaver på bestemte møter og finansiell kalender. Styret foretar hvert år en egenevaluering. Evalueringen omfatter styremedlemmers kompetanse, styrets sammensetning og måten styret fungerer på, både som gruppe og individuelt. Styrets egenevaluering er tilgjengelig for valgkomiteen til forstanderskapet. 9. Styret, sammensetning og uavhengighet 10. Styrets arbeid 11. Styrekomiteer A VVIK FRA NUES: Ingen A VVIK FRA NUES: Ingen Det er, etter krav i finansforetaksloven § 15-1 og forskrift om finansforetak og finanskonsern § 15-1, etablert et godtgjørelsesutvalg i Sparebanken Øst. Godtgjørelsesutvalget har som oppgave å forberede for styret retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte. De skal videre sørge for at foretaket til enhver tid har og praktiserer retningslinjer og rammer for godtgjørelsesordningen som er i samsvar med forskrift om a) Godtgjørelsesutvalg Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 71Eierstyring og selskapsledelse
Page 72
godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond. Utvalget utfører sine oppgaver i tråd med retningslinjer fastsatt av styret. Utvalget utpeker selv sin leder. Medlemmene er valgt av styret. Godtgjørelsesutvalget har i 2025 bestått av følgende medlemmer: • Cecilie Hagby, leder • Øivind Andersson • Sissel Album Fjeld, ansattes representant Styret har godkjent retningslinjer for godtgjørelser i Sparebanken Øst. Flertallet i utvalget, er i henhold til anbefalingen fra NUES, uavhengig av virksomheten. A VVIK FRA NUES: Ingen Sparebanken Øst har etter krav i finansforetaksloven § 8-18 og § 13-6 (4), etablert revisjons- og risikoutvalg etter de retningslinjer som loven beskriver. Revisjons- og risikoutvalget er et forberedende og rådgivende utvalg for styret. Medlemmene er valgt av styret og velges for ett år av gangen. Utvalgets leder utpekes av styret. Revisjons- og risikoutvalgets hovedoppgaver er å forberede styrets oppfølging av regnskap og rapportering, overvåke systemer for risikostyring og internkontroll, vurdere internrevisjonens arbeid samt vurdere og overvåke revisors uavhengighet. Revisjons- og risikoutvalget skal dessuten forberede og gi råd til styret om forhold rundt bankens eksisterende og fremtidige risikoappetitt og risikostrategi samt oppfølging og implementering av denne strategien. Det tilligger også utvalget å overvåke i hvilken grad sparebankens prising av produkter ut mot kundene fullt ut reflekterer den risiko sparebanken bærer. Utvalget utfører sine oppgaver etter instrukser fastsatt av styret. Revisjons- og risikoutvalget har avholdt 10 møter i 2025. Revisjons- og risikoutvalget har i 2025 bestått av følgende medlemmer: • Cecilie Hagby, leder • Øivind Andersson • Arne K. Stokke Utvalget er i henhold til anbefalingen fra NUES uavhengig av virksomheten. Bankens organisering og kontrollfunksjoner er i tråd med gjeldende lovverk. Krav til forsvarlig virksomhetsstyring, finner vi i finansforetakslovens § 13-5. I § 13-5 (1). Her heter det at et finansforetak skal organiseres og drives på en forsvarlig måte. Foretaket skal ha en klar organisasjonsstruktur og ansvarsdeling samt klare og hensiktsmessige styrings- og kontrollordninger. Foretaket skal ha hensiktsmessige retningslinjer og rutiner for å identifisere, styre, overvåke og rapportere risiko foretaket er, eller kan bli, eksponert for. En tydelig organisering med klart definerte ansvarsområder og fullmakter er et sentralt element i god risikostyring og internkontroll. Internrevisjonen skal i samsvar med finansavtaleloven § 8-16 (1), og på vegne av styret, kontrollere at finansforetaket er organisert og drives på en forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende krav til virksomheten. Forhold som vurderes som utilfredsstillende, skal rapporteres til styret og administrerende direktør. Internrevisor har rett til å møte i styremøtene og skal avgi rapport om risikostyringen og internkontrollen minimum en gang pr. år. Dette basert på gjennomførte internrevisjonskontroller etter fastsatt årsplan. Konsernets internrevisor er Deloitte. b) Revisjons- og risikoutvalg a) Roller og ansvar b) Internrevisjon Risikostyring og god internkontroll skal støtte opp under konsernets utvikling og måloppnåelse og skal sikre finansiell stabilitet og forsvarlig forretningsdrift. Dette oppnås gjennom en risikoprofil som kjennetegnes ved en sterk risikokultur og en høy bevissthet om risikostyring. Risikostyring og internkontroll omfatter både strategiske og operative forhold, samt at det settes særlig søkelys på kvalitet i ekstern rapportering og etterlevelse av lover og regler. Dette benevnes som helhetlig risikostyring. Begrepet helhetlig risikostyring defineres som: Helhetlig risikostyring er den kulturen, de egenskapene og den praksisen som organisasjonen integrerer med strategi og som de benytter når strategien settes ut i praksis. Dette for å styre risikoen når verdier skapes, bevares og realiseres. Bankens strategi for helhetlig risikostyring redegjør i detalj for hvordan Sparebanken Øst er organisert og hvordan internkontrollen skal utøves. 12. Risikostyring og internkontroll Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 72 Eierstyring og selskapsledelse
Page 73
A VVIK FRA NUES: Ingen Ekstern revisor gir ledelsen og styret uavhengige og objektive synspunkter som kan bidra til at banken når sine målsettinger, ikke bare for regnskapsrapportering, men også for målsettinger innenfor andre kategorier. I forbindelse med årsregnskapsrevisjonen, fremlegger revisor sitt syn på i hvilken grad regnskapet gir et forsvarlig uttrykk for virksomhetens økonomiske stilling i overensstemmelse med IFRS, og bidrar dermed til virksomhetens målsettinger for regnskapsrapportering. Revisor kan videre bidra med å gi nyttig informasjon til ledelsen i dens gjennomføring av aktiviteter relatert til risikostyring. Slik informasjon omfatter revisjonsfunn, analytisk informasjon og anbefalinger om nødvendige tiltak for å nå etablerte målsettinger, og funn som revisor gjør angående mangler ved risikostyring og kontroll med anbefalinger om forbedringer. Sparebanken Øst sin eksternrevisor er EY. I tråd med finansforetaksloven § 11-14, er BDO AS utnevnt som uavhengig overvåker for Sparebanken Øst Boligkreditt AS. Overvåker gjennomfører selvstendige kvartalsvise kontroller blant annet av lovbestemt register og beløpsmessig balanse mellom sikkerhetsmasse og utstedte obligasjoner med fortrinnsrett. Overvåker rapporterer regelmessig til Finanstilsynet. Sparebanken Øst har i henhold til CRR/CRD-forskriften, §§ 38-39, egne avdelinger for risikostyring og etterlevelse (compliance). Avdelingene er uavhengige av den ordinære operative driften. Avdelingsleder Risikostyring og avdelingsleder Etterlevelse leder hver sin avdeling og rapporterer direkte til administrerende direktør. Det foreligger stillingsinstrukser for begge rollene som gir begge en rett til å rapportere direkte til bankens styre hvis nødvendig. Begge lederne deltar på alle toppledermøter og strategisamlinger og fremlegger sine rapporter i revisjons – og risikoutvalget. Avdelingsleder risikostyring og avdelingsleder Etterlevelse skal ikke kunne avsettes uten samtykke fra styret, jf. Hhv. CRR/CRD- forskriften, § 38 og CRR/CRD-forskriften, § 39. De ansatte i Sparebanken Øst har ansvar for å besitte tilstrekkelig kompetanse om sitt ansvarsområde og sine arbeidsoppgaver for tilstrekkelig egenkontroll. De skal videre utføre arbeid innenfor vedtatte instrukser, rammer og fullmakter med riktig kvalitet og rapportere vesentlige brudd/ hendelser til leder. Mellomledere og virksomhetsledere i Sparebanken Øst har ansvar for å etablere og gjennomføre forsvarlig risikostyring innenfor eget område. De skal utføre nødvendige risikovurderinger og etablere førstelinjekontroller der det er nødvendig. Lederne skal rapportere om vesentlige avvik og hendelser til avdeling Etterlevelse. Administrerende direktør har det overordnede ansvaret for at det er etablert en forsvarlig helhetlig risikostyring i banken, basert på klare retningslinjer fra styret. Vedkommende skal også sørge for at rapporteringsplikten til styret er i samsvar med lover, forskrifter, vedtekter og vedtatte retningslinjer. Administrerende direktør skal videre sørge for at konsernet er hensiktsmessig organisert, herunder at det er klare ansvarsforhold og at det er etablert nødvendig arbeidsdeling. Administrerende direktør har ansvar for at prosess som gjelder vurdering av risikoer og samlet kapitalbehov (ICAAP) blir gjennomført. Sparebanken Øst har flere interne organer for styring av risiko. Balansestyringskomité, risikokomité og antihvitvaskkomité gjennomfører jevnlige møter for å sikre god internkontroll. Bankens viseadministrerende direktør er selskapets antihvitvaskansvarlig. Finanstilsynet er et selvstendig styringsorgan som bygger på lover og vedtak fra Stortinget, Regjeringen og Finansdepartementet og på internasjonale standarder for finansielt tilsyn. Gjennom tilsyn med foretak og markeder, skal Finanstilsynet bidra til finansiell stabilitet og ordnede markedsforhold og til at brukerne kan stole på at finansielle avtaler og tjenester blir fulgt opp etter formålet. I tillegg til det forebyggende arbeidet, må Finanstilsynet kunne bidra til å løse problemer som kan oppstå. Finanstilsynet legger til grunn at norske virksomheter skal ha konkurransevilkår som samlet sett er på linje med virksomheter i andre EØS-land. c) Eksternrevisjon d) Overvåker e) Avdeling Risikostyring og avdeling Etterlevelse f) Internkontroll i operative avdelinger g) Andre organer og kontrollpunkter h) Finanstilsynet Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 73Eierstyring og selskapsledelse
Page 74
Godtgjørelse til styret, forstanderskapet og valgkomiteene fastsettes av forstanderskapet. Godtgjørelsen er søkt tilpasset den arbeidsmengde og det ansvar som påhviler hver enkelt. Honoraret er uavhengig av bankens resultater og utgjør et bestemt beløp. Det er ingen resultatbaserte eller variable godtgjørelser til sparebankens forstanderskapsmedlemmer, styremedlemmer eller tillitsvalgte. Godtgjørelse til forstanderskapet og styret er offentliggjort i lederlønnsrapport for 2025. Ingen av styrets medlemmer, utenom ansattes representanter, har i 2025 utført andre oppgaver for Sparebanken Øst enn styrevervet. I henhold til gjeldende lovverk, finansforetaksloven § 15-1 til 15-6, fastsetter styret nødvendige retningslinjer for ledende ansattes godtgjørelser. Godtgjørelse til ledende ansatte er offentliggjort i lederlønnsrapport for 2025. Fastlønnen utgjør hovedinntekten til alle ansatte i Sparebanken Øst. Styret fastsetter godtgjørelsen til administrerende direktør. Administrerende direktør fastsetter godtgjørelsen til bankens virksomhetsledere. Det foreligger ingen avtale i konsernet om variabel godtgjørelse eller opsjons- eller bonusavtaler. Virksomhetslederne tar del i styrevedtatt ordning om overskuddsdeling da kriterier for overskuddsdeling er klart definert. Sparebankens målsetting for informasjon og kommunikasjon, er basert på åpenhet og tilgjengelighet. For å sikre en nødvendig informasjonsflyt, skal finansiell informasjon offentliggjøres i tråd med fastsatt finansiell kalender på bankens hjemmesider, ved innsendelse av opplysningene til Oslo Børs og ved presentasjoner for investorer og andre interessenter. Sparebanken Øst arrangerer åpne investorpresentasjoner i forbindelse med at års- og kvartalsresultater blir fremlagt. Regelverket for informasjon og kommunikasjon, regler om god børsetikk, i tillegg til et generelt krav om likebehandling, setter imidlertid begrensninger for sparebankens mulighet til å utgi informasjon, herunder også for analytikere. Sparebanken Øst har utarbeidet retningslinjer for investorpleie. Retningslinjene viser til at banken ønsker å ha en utstrakt og effektiv kommunikasjon med de finansielle markedene der åpenhet og troverdighet vektlegges. Sparebanken Øst ønsker et langsiktig og gjensidig fordelaktig forhold med flest mulig meglerforetak. Investeringsbeslutninger skal være tuftet på økonomiske kalkyler fremfor relasjoner. Sparebanken Øst skal være positiv til investeringsbeslutninger som ikke nevneverdig endrer aktuelle lønnsomhetsestimater, og som vil være gunstig for investor. Meglerkontakt skal skje gjennom Finansavdelingen for å sikre at utgående og innkommende informasjonen er ensartet. Informasjon som vurderes som viktig og sensitiv vil først bli meddelt Oslo Børs. Sparebanken Øst vil tilstrebe korrekt og velbalansert informasjon både skriftlig og muntlig, og ingen investorer skal forfordeles. All informasjon som tilbys, skal distribueres til alle investorkretser og den skal presenteres på en entydig måte. Banken skal tilstrebe tilgjengelighet for investorer og henvendelser skal besvares innen rimelig tid. Informasjon som anses som sentral for investorer skal distribueres via sparebankens hjemmeside, Oslo Børs og via e-post. 13. Godtgjørelse til forstanderskapet, styret og tillitsvalgte 14. Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer 15. Informasjon og kommunikasjon A VVIK FRA NUES: Ingen A VVIK FRA NUES: Ingen A VVIK FRA NUES: Ingen Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 74 Eierstyring og selskapsledelse
Page 75
Sparebanker kan ikke overtas av andre foretak eller enkeltpersoner. NUES’ anbefaling på dette punkt, er av den grunn ikke relevant for sparebanker. Forstanderskapet skal treffe avgjørelse i alle saker som gjelder virksomhetsendringer i Sparebanken Øst, oppkjøp av andre selskaper eller andre saker av særlig viktighet for banken. Dette gjelder likevel ikke ved oppkjøp av mindre selskaper innenfor bankens nåværende virksomhetsområde, eller dersom saken av andre særlige grunner bør avgjøres av styret og først deretter forelegges forstanderskapet. Revisjon av Sparebanken Øst foretas etter anerkjente revisjonsprinsipper med hensyn til planlegging, gjennomføring og beretning. Ernst & Young AS er sparebankens eksterne revisor. Eksternrevisor møter minst en gang i året i Revisjons- og risikoutvalget og på styremøte og gjennomgår sine vurderinger av sparebankens risikoer. Ekstern revisor deltar alltid på styremøtet ved fastsettelse av årsregnskapet og på regnskapsmøtet i Revisjons- og risikoutvalget, og gjennomgår sin vurdering av vesentlige forhold i banken, herunder ikke- finansiell informasjon. Ellers deltar eksternrevisor i styremøter etter behov. I henhold til finansforetaksloven § 8-6 (3), er det krav om at styret minst én gang per kvartal har møte med revisor uten at daglig ledelse er til stede om ikke annet er fastsatt i instruks for styret. I instruks for styret i Sparebanken Øst, er det fastsatt at styret minst en gang per år, og ellers etter behov, skal ha møte med revisor uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede. Eksternrevisor blir innkalt til alle forstanderskapsmøter. Det henvises ellers til note 20 i årsregnskapet, i forbindelse med godtgjørelse til revisor, herunder fordelingen av godtgjørelsen. 16. Selskapsovertakelse 17. Revisor A VVIK FRA NUES: Ingen A VVIK FRA NUES: Ingen 18. Finansiell kalender for 2026 19. Investorkontakter Offentliggjøring Foreløpig resultat 2025 (4. kvartal 2025) 11. februar 2026 Årsregnskap 2025 03. mars 2026 Forstanderskapsmøte 26. mars 2026 Ex. utbyttedato 27 . mars 2026 Utbetaling utbytte 09. april 2026 1. kvartal 2026 13. mai 2026 2. kvartal 2026 13. juli 2026 3. kvartal 2026 28. oktober 2026 Adm. dir. Pål Strand 916 24 428 paal.strand@oest.no Viseadm. dir. Kjell Engen 957 75 003 kjell.engen@oest.no Sparebanken Øst Bragernes Torg 2, Drammen, Postboks 67 , 3301 Hokksund post@oest.no | www.oest.no Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 75Eierstyring og selskapsledelse
Page 76
Redegjørelse og resultater
Page 77
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsberetning 77 Årsberetning. Banken kan i 2025 vise til et meget godt resultat og høy egenkapitalavkastning. Banken har fortsatt lav risiko i sine utlånsporteføljer og med høy kapitaldekning, beregnet etter standardmetoden, og høy uvektet kjernekapitalandel, er Sparebanken Øst blant Norges mest solide banker. Styret foreslår et kontantutbytte på 6,90 kroner per egenkapitalbevis. * Definert som alternativt resultatmål. For definisjon av nøkkeltall og omtale av alternative resultatmål, se side 178 Bankens 183. driftsår viser et resultat etter skatt på 522,8 (523,3) millioner kroner som gir en egenkapitalrentabilitet på 11,77 (11,77) prosent. Egenkapitalrentabiliteten er høyere enn det langsiktige avkastningsmålet på 10 prosent. Banken er meget fornøyd med resultatutviklingen sett i lys av bankens soliditet samt at banken benytter standardmetoden for beregning av kapitalvekter. I et marked preget av lav kredittvekst og høy konkurranse om utlånskundene, var utlånsveksten -2,2 prosent i 2025. Banken har fortsatt svært lave tap på utlån og lavt nivå på misligholdte engasjementer. Banken er meget solid med ren kjernekapitaldekning på 22,76 prosent. Resultat per egenkapitalbevis er 6,82 (6,80) kroner. Styret foreslår at det for 2025 deles ut et kontantutbytte på 6,90 (6,40) kroner per egenkapitalbevis til sammen 143,0 (132,7) millioner kroner og at det disponeres 357,3 (331,4) millioner kroner til allmennyttige gaver, med utgangspunkt i morbankens resultat inkludert overføring fra fond for urealiserte gevinster. Strategi og mål Sparebanken Øst ønsker å være en ledende sparebank på det sentrale østlandsområdet, og definerer det sentrale østlandsområdet som vårt hovedmarked. Med en kombinasjon av fysisk og digital distribusjon er vi en moderne tradisjonsbærer og tilbyder av finansielle tjenester. Vår forretningside er at vi skal være en frittstående, selvstendig og lokal styrt leverandør av finansielle tjenester som skal sette folk flest og små og mellomstore bedrifter i stand til å utnytte sine økonomiske ressurser på en best mulig måte. Vi skal være en lønnsom bank drevet etter forretnings- messige prinsipper. Det skal skapes økonomiske resultater i det enkelte år og over tid som bidrar til måloppnåelse i konsernet. Banken har som avkastningsmål at konsernet skal ha en egenkapitalavkastning på 10 prosent over tid. Konsernets mål for kapitaldekning er at konsernet skal minimum ha en kapitaldekning tilsvarende myndighetskrav pluss en margin på 1,0 prosentpoeng. Det vises til nærmere omtale av bankens strategi under kapittelet strategiske ambisjoner fra side 12. Redegjørelse for årsregnskapet Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med IFRS Accounting Standards godkjent av EU. Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede og er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. NETTO RENTEINNTEKTER Netto renteinntekter utgjør 867,5 (931,6) millioner. Rentenetto i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør 1,85 (2,02) prosent. Bankens innskuddsmarginer er redusert gjennom 2025 og har påvirket netto renteinntekter negativt. Etter å ha ligget uendret på 4,50 prosent gjennom 2024 og første del av 2025, reduserte Norges Bank styringsrenten fra 4,50 til 4,25 prosent i juni 2025, og ytterligere ned til 4,00 prosent i september 2025. Banken har som følge av dette, i likhet med øvrige markedsaktører, foretatt justeringer i sine renter på utlån og innskudd. Prisendringene som følge av rentekuttene påvirket bankens renteinntekter negativt i andre halvår, og har ikke fullt ut blitt motvirket gjennom lavere rentekostnader på innskudd og markedsfinansiering. HOVEDTALL NOK mill. / % 2025 2024 Resultat etter skatt 522,8 523,3 Resultat pr. egenkapitalbevis 6,82 6,80 Egenkapitalrentabilitet* 11,77 11,77 Rentenetto i % av GFK 1,85 2,02 Kostnader i % av inntekter (før tap)* 35,99 34,61 Ren kjernekapitaldekning i % 22,76 18,59 Netto renteinntekter Beløp i NOK mill. 2025 2024 Utlån til & fordringer på kredittinstitusjoner 24,4 21,0 Utlån til kunder 2 203,9 2 370,0 Sertifikater og obligasjoner 435,3 333,8 Andre renteinntekter 4,1 3,7 Sum renteinntekter 2 667,7 2 728,5 Gjeld til kredittinstitusjoner 3,4 6,5 Innskudd fra kunder 528,9 499,4 Verdipapirgjeld 1 133,4 1 162,3 Etterstilte seniorobligasjoner 87,6 86,0 Ansvarlig lånekapital 33,5 29,4 Andre rentekostnader 13,4 13,2 Sum rentekostnader 1 800,2 1 796,9 Netto renteinntekter 867,5 931,6 Rentenetto i % av GFK 1,85 2,02
Page 78
Årsberetning Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 78 NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER Netto andre driftsinntekter utgjør 170,5 (108,1) millioner kroner. Netto provisjonsinntekter har økt med 1,5 millioner kroner sammenliknet med samme periode i fjor. Økningen kommer i hovedsak fra forsikring. Banken har i 2025 mottatt utbytte på 22,0 millioner kroner fra Frende, mens tilsvarende beløp i 2024 var 19,2 millioner kroner. I 2024 mottok banken i tillegg utbytte fra Eksportfinans på 64,0 millioner kroner. Banken mottok ikke utbytte fra Eksportfinans i 2025. Verdiendringer på likviditetsporteføljen er positiv med 5,1 millioner kroner sammenlignet med negativ endring på 9,5 millioner kroner i 2024. Økningen i gevinst på aksjer skyldes i hovedsak at banken i 2025 har resultatført en gevinst på 80,1 millioner kroner fra salg av bankens beholdning av aksjer i Eksportfinans. I 2024 hadde banken til sammenlikning en negativ verdiendring på 32,9 millioner kroner knyttet til den ekstraordinære utdelingen fra Eksportfinans. Andre betydelige verdiendringer i 2025 gjelder Kraft Bank, som har hatt en positiv verdiendring på 7,8 millioner kroner gjennom året. Resultateffekter av tilbakekjøp og valuta utgjør -5,5 millioner kroner sammenliknet med 2,0 millioner kroner i 2024. Endringen skyldes at det i 2025 er kostnadsført 7,7 millioner kroner knyttet til tilbakekjøp av obligasjoner. DRIFTSKOSTNADER Driftskostnader utgjør 373,6 (359,8) millioner kroner. Målt i prosent av inntekter er kostnadsnivået 36,0 (34,6) prosent. Lønn og personalkostnader utgjør 204,4 (196,5) millioner kroner. Økningen skyldes i hovedsak generell lønnsøkning og økt antall årsverk sammenliknet med i fjor. Økningen i andre driftskostnader knytter seg primært til IT. TAP OG MISLIGHOLD Tap på utlån, ubenyttede kreditter og garantier utgjør 16,1 (13,6) millioner kroner tilsvarende 0,04 (0,04) prosent av netto utlån. Økningen i kroner skyldes i hovedsak tapsavsetninger knyttet til to næringsengasjementer, hvorav ett er avviklet i løpet av året. Samlede tapsavsetninger utgjør 108,0 (112,2) millioner kroner, tilsvarende 0,30 (0,30) prosent av brutto utlån til kunder. Netto misligholdte engasjementer er 228,2 (233,0) millioner kroner tilsvarende 0,63 (0,63) prosent av netto utlån til kunder. Netto andre driftsinntekter Beløp i NOK mill. 2025 2024 Netto provisjonsinntekter 44,8 43,3 Utbytte 25,8 87,4 Nto. verdiendr. og gev./tap på sert. og obl.* 5,1 -9,5 Nto. verdiendr. og gev./tap på aksjer* 94,6 -17,6 Nto. verdiendr. og gev./tap på fastrenteutlån* 1,0 0,5 Tilbakekjøp, valuta og annet -5,5 2,0 Andre driftsinntekter 4,7 2,0 Netto andre driftsinntekter 170,5 108,1 *Verdiregulering av derivater som er benyttet for å styre rente- og valutarisiko, er fordelt på resultatlinjene for de finansielle instrumenter de styres sammen med. Driftskostnader Beløp i NOK mill. 2025 2024 Lønn og andre personalkostnader 204,4 196,5 Avskrivning/nedskrivning varige og im. eiend. 30,3 27,3 Andre driftskostnader 138,9 135,9 Sum driftskostnader 373,6 359,8 Kostnader i % av inntekter 36,0 34,6 Kostnader i % av GFK 0,80 0,78 Tapskostnad Beløp i NOK mill. 2025 2024 Utlån til personkunder i mor og boligkredittsel. 2,0 2,5 Utlån til næringskunder 4,9 0,1 Utlån i AS Financiering 9,6 11,6 Ubenyttede kreditter og garantier -0,4 -0,6 Sum tapskostnad 16,1 13,6 Tap i % av netto utlån til kunder (IB) 0,04 0,04 Tapsavsetninger Beløp i NOK mill. 2025 2024 Utlån til personkunder i mor og boligkredittsel. 14,0 16,9 Utlån til næringskunder 7,2 6,4 Utlån i AS Financiering 86,3 88,0 Ubenyttede kreditter og garantier 0,6 1,0 Sum tapsavsetninger 108,0 112,2 Tapsavsetninger i % av brutto utlån til kunder 0,30 0,30 Modellberegnede tapsavsetninger 26,8 27,3 Individuelle tapsavsetninger 81,2 84,9 Sum tapsavsetninger 108,0 112,2 Trinn 1-avsetninger 10,8 12,0 Trinn 2-avsetninger 13,8 13,9 Trinn 3-avsetninger 83,5 86,2 Sum tapsavsetninger 108,0 112,2 Misligholdte engasjementer Beløp i NOK mill. 2025 2024 Utlån til personkunder i mor og boligkredittsel. 76,1 79,2 Næringskunder 72,9 71,7 AS Financiering 162,7 168,3 Sum brutto misligholdte engasjementer 311,7 319,2 Tapsavsetninger på misligholdte engasjementer 83,5 86,2 Netto misligholdte engasjementer 228,2 233,0 Netto misligholdte eng. i % av netto utlån 0,63 0,63
Page 79
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsberetning 79 SKATTEKOSTNAD Skattekostnaden er 125,4 (142,9) millioner kroner og utgjør 19,3 (21,4) prosent av resultat før skatt. Skattekostnaden i prosent av resultat før skatt er blant annet påvirket av utbytteinntekter, gevinster og verdiendringer på aksjer omfattet av fritaksmetoden. Forslag til resultatdisponering for 2025 Det er morbankens årsresultat etter skatt tilordnet egenkapitalbeviseierne og grunnfondet korrigert for overføringer til/fra fond for urealiserte gevinster som danner grunnlag for disponering av årsoverskuddet. Morbankens årsresultat er 515,6 millioner kroner i 2025. Hybridkapitaleiernes andel av morbankens årsresultat utgjør 28,5 millioner kroner og består av rentekostnader på fondsobligasjoner. Årsresultatet tilordnet egenkapitalbeviseierne og grunnfondet utgjør dermed 487,0 millioner kroner. Etter overføring av 18,8 millioner kroner fra fond for urealiserte gevinster, som i hovedsak knytter seg til bankens salg av aksjer i Eksportfinans ASA, utgjør morbankens grunnlag for overskuddsdisponering 505,9 millioner kroner. Styret foreslår disponering for 2025 som vist i etterfølgende oppstilling: Forslag til utdeling av kontantutbytte utgjør 6,90 kroner per egenkapitalbevis, til sammen 143,0 millioner kroner. Årets disponering til allmennyttige gaver er historisk høyt og utgjør 357,3 millioner kroner. Forslag til resultatdisponering for 2025 innebærer at 98,9 prosent av morbankens årsresultat tilordnet egenkapitalbeviseierne og grunnfondet, inkludert overføringer fra fond for urealiserte gevinster, deles ut i utbytte og avsettes til gaver, jf. finansforetaksloven § 10-17. Etter finansforetaksloven har styret meldeplikt til Finanstilsynet når styret fremmer forslag hvor samlede utdelinger overstiger halvparten av resultatet. Styrets forsvarlighetsvurderinger ved forslag til utdelinger for 2025 er nærmere redegjort for i eget kapittel under. Utbytte til egenkapitalbeviseierne og gaver til allmennyttige formål utgjør 101,2 (94,2) prosent av bankens årsresultat tilordnet henholdsvis egenkapitalbeviseierne og grunnfondet. Styrets forslag til utdeling i prosent av bankens årsresultat tilordnet henholdsvis egenkapitalbeviseierne og grunnfondet er marginalt høyere enn gjeldende utbyttepolitikk. Gjeld knyttet til gaver i balansen i regnskapet ved årets slutt består utelukkende av gaver som er besluttet utdelt, og hvor det foreligger inngåtte forpliktelser mot konkrete mottakere. Per 31. desember 2025 utgjør dette 2,7 mill. kroner. For regnskapsåret 2025 har styret foreslått en utdeling på 357,3 mill. kroner til gaver til allmennyttige formål. Sparebanken Øst har vurdert at behovet knyttet til planlagte gavetildelinger og inngåtte forpliktelser mot konkrete mottakere utgjør 57,4 millioner. Dette medfører at 54,7 mill. kroner foreslås avsatt i bankens balanse etter forstanderskapsmøtet i tillegg til allerede avsatt 2,7 mill. kroner. Disponering til Øst Allmennyttig Gavestiftelse vil etter dette utgjøre 302,6 mill. kroner. Styrets forslag til disponering for 2025 medfører at bankens eierbrøk holdes uendret på 28,59 prosent. STYRETS FORSVARLIGHETSVURDERING FOR 2025 Finansforetakslovens krav til forsvarlighetsvurdering Utbytte på eierandelskapital og grunnfondskapital skal ikke settes høyere enn det som er forsvarlig og forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe, samt ut fra behovet for oppbygging av egenkapital i banken. Dersom styret beslutter å fremme forslag om utdeling som innebærer at det samlede utbyttet i et enkelt år vil overstige halvparten av resultatet etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår, skal styret gi melding om forslaget til Finanstilsynet. Finanstilsynet kan, når hensynet til finansforetakets soliditet tilsier det, gi foretaket pålegg om ikke å dele ut utbytte eller om å dele ut mindre enn det som er foreslått av styret eller vedtatt av generalforsamlingen (Finansforetaksloven §10-6). Tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe, hensyntas løpende i bankens kvartals- og årsregnskap basert på IFRS- standarder, herunder IFRS 9 Finansielle instrumenter. Bankens behov for egenkapital er vurdert i bankens ICAAP for 2025. Det samlede kapitalbehovet er uttrykt gjennom bankens kapitalmål tilsvarende myndighetskrav pluss en kapitalmargin på 1,0 prosent. Sparebanken Øst benytter standardmetoden ved beregning av kapitalbehov. Sammenlignbare sparebanker benytter primært IRB-metoden for dette formålet. Standard- metoden har i gjennomsnitt mer konservative kapitalvekter enn IRB-metoden for lik risiko og like kunder. Sammenlignet med banker som benytter IRB-metoden er derfor Sparebanken Østs reelle tapsabsorberende evne høyere enn for IRB-bankene alt annet likt. Bankens Pilar 2-krav er økt fra 1,1 prosent til 1,5 prosent med virkning fra 31. desember 2025. Utsikter for norsk og internasjonal økonomi Styret har særlig vurdert makroøkonomiske forhold nasjonalt og internasjonalt knyttet til prisvekst, sysselsetting og økonomisk utvikling, samt påvirkning av geopolitiske forhold mer generelt. Styrets vurderinger er blant annet basert på Pengepolitisk rapport 4/2025 utgitt av Norges Bank. (beløp i mill. kroner) Årsresultat morbank 515,6 Hybridkapitaleiernes andel av resultatet -28,5 Årsresultat morbank tilordnet EK-beviseierne og grunnfondet 487,0 Overført fra fond for urealiserte gevinster 18,8 Morbankens grunnlag for overskuddsdisponering 505,9 Kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne 143,0 Disponering til allmennyttige gaver 357,3 Sum utdelinger 500,3 Til utjevningsfond 1,6 Til grunnfond 4,0 Sum til egenkapital 5,6 Sum disponert 505,9
Page 80
Årsberetning Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 80 Styrets forsvarlighetsvurdering legger til grunn at den internasjonale økonomien fortsatt er preget av usikkerhet, med moderat global vekst. Inflasjonen hos Norges Banks viktigste handelspartnere har avtatt betydelig, men ligger fortsatt over inflasjonsmålene i flere land. Risiko knyttet til geopolitisk uro og utviklingen i globale handelsforhold kan fortsatt påvirke prisutvikling og økonomisk aktivitet fremover. For norsk økonomi forventes en moderat vekst i fastlandsøkonomien de kommende årene. Økende reallønninger og fortsatt høy sysselsetting bidrar til gradvis oppgang i aktiviteten, selv om presset i arbeidsmarkedet har avtatt noe. Prisveksten har kommet videre ned, men ligger fortsatt over inflasjonsmålet. Norges Bank har derfor besluttet å holde styringsrenten uendret, samtidig som det signaliseres at renten etter hvert kan settes gradvis ned dersom inflasjonen utvikler seg som forventet. Det forventes fortsatt vekst i boligprisene som understøttes av lav boligbygging, befolkningsvekst og høy sysselsetting. Norges Bank forventer fortsatt økning i boligprisene, med anslag på 6,3 % for 2026, 7,4 % for 2027 og 6,3 % for 2028. Samtidig er det fortsatt usikkerhet knyttet til utviklingen i næringseiendom og enkelte konjunkturfølsomme næringer. Styrets vurderinger Styret vurderer at banken har meget god kvalitet i sin utlånsportefølje og risikoen for tap og mislighold fremover vurderes fortsatt som lav. Den pågående makroøkonomiske usikkerheten vil få begrenset innvirkning på bankens utlånsvirksomhet fremover. Ved utgangen av 2025 er netto misligholdte engasjementer i prosent av netto utlån på 0,63 prosent, tilsvarende nivå som ved utgangen av 2024. Tapene i 2025 er på et meget lavt nivå og utgjør 0,04 prosent av netto utlån til kunder. Banken har en begrenset utlånseksponering mot næringseiendom med 2,2 milliarder kroner, tilsvarende om lag 6,0 prosent av brutto utlån i banken. Bankens andel av utlån til næringskunder er lav med 9,7 prosent av brutto utlån. Banken analyserer løpende sammensetningen av leietakermassen i de næringsbyggene banken har belånt. Banken har lav eksponering mot utsatte næringer som blant annet bygge- og utviklingsprosjekter, håndverkstjenester, hotell og restaurant og handel knyttet til sport og fritid. Andelen utlån til privatpersoner er 90,3 prosent av samlede utlån. Gjennomsnittlig belåningsgrad i boliglånsporteføljen er 55,9 prosent, og 97,1 prosent av boliglånene har belåningsgrad lavere enn 85 prosent. Styret vurderer at risikoen knyttet til tilgang på likviditet og forvaltning av likviditetsportefølje er relativt lav og at den pågående makroøkonomiske usikkerheten har begrenset innvirkning på bankens tilgang til finansiering og at verdi- svingninger knyttet til likviditetsforvaltning vil være begrenset fremover. Det oppleves god tilgang til likviditet i det norske kapitalmarkedet. Likviditetsporteføljen har lav kredittrisiko og begrenset durasjon. Styret har også vurdert utsiktene knyttet til bankens eierskap i Frende Forsikring og anser risikoen som relativt lav. Bankens investeringer i NBX AS og Kraft Bank ASA er samlet meget begrenset i beløp og konsekvensene av det makroøkonomiske bildet fremover anses som meget lave for banken. Forslaget til utdelinger medfører at eierbrøken er uendret på 28,59 prosent. Styret er kjent med at Finanstilsynet tolker finansforetaksloven § 10-17 første ledd dithen at utvanning av eierbrøken er i strid med nevnte bestemmelse. Styrets konklusjon Styret konkluderer med at banken har en betydelig risikobærende evne med en ren kjernekapitaldekning på 22,76 prosent som blant annet muliggjør vekst i utlån til kunder fremover. Styret vurderer risikoen i bankens balanse som lav, også sammenlignet med banker som helt eller delvis benytter IRB-modeller ved sin kapitaldekningsberegning. For 2026 forventer banken en utlånsvekst på linje med den generelle kredittveksten. Styret har per i dag ingen planer om å redusere ansvarlig kapital i løpet av 2026 utover tilbakekjøp av egenkapitalbevis knyttet til spareprogram for ansatte (inntil 5 mill. kroner). Styret legger til grunn at risikovurderinger og stresstester benyttet i ICAAP for 2025 fortsatt er relevante og konservative hensyntatt den makroøkonomiske situasjonen nasjonalt og internasjonalt. Styret ser, basert på ovennevnte, ikke behov for å gjøre ekstraordinære endringer i bankens ICAAP, herunder revurdere bankens kapitalmål. Styret mener det ikke er forhold per 10. februar 2026 som skulle tilsi at hele eller deler av overskuddet for 2025 må tilbakeholdes som egenkapital i banken. Hovedposter i balansen Forvaltningskapitalen utgjør 45,8 (46,4) milliarder kroner ved utgangen av 2025. UTLÅN TIL KUNDER Netto utlån til kunder utgjør 36,2 milliarder kroner og reduseres med 2,2 prosent siste 12 måneder. Utlån til privatkunder utgjør 32,7 milliarder kroner og reduseres med 2,3 prosent siste 12 måneder. Innenfor personkunder i kontordistribusjon kan banken vise til god utlånsvekst. Endringen i utlån til personkunder i kontordistribusjon er på 5,1 prosent siste 12 måneder. I AS Finansiering er endringen i utlån på -3,5 prosent siste 12 måneder. Endringen i utlån til personkunder i digitale konsepter er -25,2 prosent siste 12 måneder. Personkunder i konseptkanalen er vesentlig mer utsatt for konkurranse enn lån innen kontordistribusjon, og utlånsvolum vil variere etter ønsket konkurransekraft. Utlån og kreditter til personkunder gis som hovedregel mot pant i bolig. Banken har meget lav eksponering knyttet til utlån og kreditter uten tilhørende sikkerhet. Banken har over tid prioritert å tilby lån til kunder med lave belåningsgrader. Belåningsgraden i boliglånsporteføljen er i gjennomsnitt 55,9 prosent. Konsernets høye andel utlån til personkunder, hovedsakelig på det sentrale Østlandet, vurderes å innebære lav risiko ettersom bolig- og arbeidsmarkedet i regionen
Page 81
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsberetning 81 forventes å være stabilt og velfungerende over tid. Brutto utlån til personkunder utgjør 90,3 prosent av totale utlån til kunder. Utlån til næringskunder utgjør 3,5 milliarder kroner. Utlånsveksten var -2,0 prosent siste 12 måneder. Banken har en forsiktig tilnærming til næringskunder, hvor det stilles krav til gode sikkerheter og lave belåningsgrader. Eksponering mot næringseiendom utgjør en relativt stor andel av næringsporteføljen, men en svært begrenset andel av bankens totale utlånsportefølje. Bankens utlån til næringseiendom er beskjedent med 2,2 (2,0) milliarder kroner som tilsvarer om lag 6,0 (5,4) prosent av brutto utlån i banken. Banken har ikke eksponering innenfor olje og oljerelatert virksomhet eller fiske- og oppdrettsvirksomhet. Banken har videre generelt liten direkte og indirekte eksponering innenfor bygge- og utviklingsprosjekter, håndverkstjenester, overnatting/servering-, import/eksport virksomheter og større industri- og handelsvirksomhet. Det er liten direkte og indirekte eksponering mot handelsvirksomhet utover dagligvare. INNSKUDD FRA KUNDER Innskudd fra kunder utgjør 16,9 (16,9) milliarder kroner ved utgangen av året, en økning på 0,2 prosent siste 12 måneder. Innskuddsdekningen er 46,7 (45,6) prosent. Innskudd fra personkunder utgjør 10,8 (10,2) milliard kroner. Innskudd fra næringskunder utgjør 6,1 (6,7) milliarder kroner. LIKVIDITET OG FINANSIERING Banken har en konservativ holdning til likviditetsrisiko med forsvarlig likviditetsstyring slik at konsernet til enhver tid har tilstrekkelig likvider til å dekke sine forpliktelser ved forfall. Banken skal kunne drive normal virksomhet for en periode på minst 12 måneder uten tilgang til ekstern finansiering. Banken tar kredittrisiko gjennom forvaltning av likviditetsreserver og overskuddslikviditet. Banken har til hensikt å holde rente- bærende papirer med lav kredittrisiko for likviditetsformål (reserve for avhendelse ved behov) og som grunnlag for deponering for låneadgang i sentralbanken. Bankens likviditetsrisiko overvåkes kontinuerlig og det foreligger oppdaterte oversikter over bankens totale motpartsrisiko. Verdipapirgjeld utgjør 21,2 (21,7) milliarder kroner. Banken har i tillegg senior etterstilt gjeld (SNP) pålydende 1,6 (1,6) milliarder kroner. Banken vurderer tilgangen til markedsfinansiering som god. Graden av stabil og langsiktig finansiering målt ved NSFR er 135,6 (133,4) prosent. Gjennomsnittlig løpetid på langsiktig markedsfinansiering er 3,5 (3,4) år. Andelen av kortsiktige innlån (definert som innlån med gjenstående løpetid under 1 år) utgjør 2,0 (3,0) milliarder kroner ved utgangen av året. Beholdningen av sertifikater og obligasjoner utgjør 8,3 (7,8) milliarder kroner. Det kortsiktige likviditetsmålet målt ved LCR er over bankens fastsatte ramme på 102 prosent og utgjør 445,4 (362,6) prosent. Bankens balansesammensetning, samt en likviditetsstrategi som medfører en høy andel verdipapirer tellende i LCR-beregningen, fører til at konsernet i perioder med lite eller ingen forfall på markedsfinansiering vil ha en høy rapportert LCR. FRENDE HOLDING AS Banken har en eierandel i Frende Holding AS (Frende) som er eierselskapet for Frende Skade AS og Frende Liv AS (Frende Forsikring). Bankens eierandel er 14,70 prosent. Som følge av at banken ikke har betydelig innflytelse over selskapet, verdsettes aksjeposten til virkelig verdi med verdiendring og inntektsføring av mottatt utbytte over resultatet. Banken har i 2025 mottatt utbytte på 22,0 millioner kroner fra Frende, mens tilsvarende beløp i 2024 var 19,2 millioner kroner. Aksjeposten er verdivurdert med utgangspunkt i observerte transaksjonskurser og posten er verdsatt til 543,6 millioner kroner ved utgangen av året. Dette tilsvarer 546,9 kroner per aksje. EKSPORTFINANS ASA Sparebanken Øst mottok 7. februar 2025 tilbud fra DNB Bank ASA om å selge hele sin beholdning av aksjer i Eksportfinans ASA. Salget av 12.787 aksjer til en pris på NOK 18.940 i kontanter per aksje ble gjennomført i slutten av andre kvartal 2025 og medførte en positiv resultateffekt på 80,1 millioner kroner. ØVRIGE EIERINTERESSER I ANDRE SELSKAPER Bankens eierandel i Vipps Holding AS utgjør 0,72 prosent og aksjeposten er verdsatt til 64,4 millioner kroner. Vipps Holding AS eier 72,22 prosent av aksjene i Vipps Mobilepay AS og 100 prosent av aksjene i BankID BankAxept AS. Banken eier C-aksjer i Visa Inc. Aksjeposten er verdsatt til 67,6 millioner kroner. I tillegg har banken eierinteresser til aksjer i Visa Inc., eiet via VN Norge Forvaltning AS og VN Norge AS. Eierinteressene er verdsatt til 2,0 millioner kroner. Banken eier 6,85 prosent av aksjene i Kraft Bank ASA. Kraft Bank er notert på Euronext Growth Oslo og bankens aksjepost er verdsatt til 32,8 millioner kroner. Banken eier 3,32 prosent av aksjene i Norwegian Block Exchange AS (NBX). NBX er notert på Euronext Growth Oslo og bankens aksjepost verdsettes til 2,8 millioner kroner. Kapitaldekning Ren kjernekapitaldekning utgjør 22,76 (18,59) prosent ved utgangen av året. Økningen forklares av innføringen av ny standardmetode i Norge (CRR3/«Basel «IV») per 1. april, jf. eget kapittel under. Gjeldende pilar 2-krav for Sparebanken Øst er 1,5 prosent, hvorav minst 56,25 prosent av kravet skal dekkes av ren kjernekapital, mens minst 75 prosent skal dekkes av Kapitalnivå prosent 2025 2024 Ren kjernekapitaldekning 22,76 18,59 Kjernekapitaldekning 24,85 20,30 Kapitaldekning 27,83 22,75 Uvektet kjernekapitalandel 8,86 8,73
Page 82
Årsberetning Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 82 kjernekapital. Kravet trådte i kraft 31. desember 2025. Kravet til systemrisikobuffer for banker som benytter standardmetoden er 4,5 prosent. Gitt dagens kapitalkrav innebærer dette et samlet krav for ren kjernekapital på minimum 14,84 prosent ved utgangen av året. Tillagt Finanstilsynets forventning om en kapitalkravsmargin på minst 1,0 prosent utgjør samlet myndighetskrav minimum 15,84 prosent. Kapitalmålet til Sparebanken Øst uttrykkes slik: Konsernet Sparebanken Øst skal minimum ha kapitaldekning tilsvarende myndighetskrav pluss en kapitalmargin på 1,0 prosentpoeng. Basert på gjeldende myndighetskrav ved utgangen av året, utgjør målet for kapitaldekning minimum 20,00 prosent. Minimumsnivå for ren kjernekapitaldekning utgjør tilsvarende 15,84 prosent. Netto ansvarlig kapital utgjør 4,7 milliarder kroner, hvorav konsernets kjernekapital utgjør 4,2 milliarder kroner. Med et beregningsgrunnlag på 16,8 milliarder kroner tilsvarer dette en kapitaldekning på 27,83 prosent hvorav kjernekapitaldekningen utgjør 24,85 prosent. Uvektet kjernekapitalandel utgjør 8,86 (8,73) prosent ved utgangen av året. Gjeldende myndighetskrav til uvektet kjernekapital er 3,0 prosent. Bankens vedtatte målsetting for uvektet kjernekapitalandel uttrykkes slik: For uvektet kjernekapitalandel skal Sparebanken Øst ha en kapitalmargin på minimum 2,0 prosentpoeng. Fortsatt forskjellsbehandling av banker EU Parlamentet vedtok 31. mai 2024 en ny og mer risikofølsom standardmetode for beregning av kapitalbehov for kredittrisiko (CRR3/«Basel IV»), og regelverket trådte i kraft i Norge fra og med andre kvartal 2025. Den nye og mer risikofølsomme standardmetoden gir likere konkurransevilkår med lavere kapitalbehov i pilar 1. Forskjellsbehandlingen av banker som benytter standardmetoden, sammenliknet med banker som kan benytte IRB-metoden, er nå redusert. Banker som Sparebanken Øst har imidlertid fortsatt en konkurranseulempe sammenliknet med IRB-banker som følge av forskjellsbehandling. Sparebanken Øst ønsker at norske banker skal ha like konkurransevilkår. Den samlede effekten av endrede regler medførte i overkant av 4 prosentpoeng i økt ren kjernekapitaldekning for konsernet. Den effektive risikovekten for boliglånsporteføljen ble redusert fra om lag 36 prosent til 27 prosent. Bærekraft og samfunnsansvar Sparebanken Øst legger stor vekt på ansvarlig og langsiktig drift, og bærekraft inngår som del av bankens styring og risikostyring. Bankens arbeid er særlig knyttet til hvordan klimarelaterte og andre ESG-relaterte forhold kan påvirke kredittrisiko, verdien av sikkerheter og bankens finansielle stilling over tid. Banken har begrenset direkte påvirkning på faktiske klimagassutslipp i samfunnet, og bankens viktigste bidrag ligger i å forstå, vurdere og håndtere relevant risiko i egen virksomhet og i utlånsporteføljen, samt i dialog med kunder. Bærekraft er innlemmet i alle deler av forretningen og understøtter våre strategiske ambisjoner om å skape gode kundeopplevelser, sikre etterlevelse og levere på finansielle mål. Banken skal primært bruke positiv påvirkning, men kan også velge å ikke finansiere enkelte engasjementer som ikke er i tråd med bankens strategi. I 2025 har banken gjennomført en vurdering av dobbel vesentlighet på frivillig basis, basert på prinsippene i EUs rammeverk for bærekraftrapportering. Vurderingen gir et strukturert grunnlag for prioritering av bankens bærekraftarbeid og danner grunnlag for omtalen i bærekraftseksjonen i årsrapporten. Banken har i denne sammenheng vurdert klima, forhold knyttet til egen arbeidsstyrke, ansvarlig rådgivning og personvern, samt forretningsskikk som særlig sentrale temaer. Banken har over tid utviklet den kvalitative og kvantitative rapporteringen både på klimautslipp og klimarisiko, samt andre temaer vurdert som vesentlige for banken. Det vises til bærekraftseksjonen i årsrapporten for detaljert rapportering på disse områdene. Banken har et langsiktig mål om netto nullutslipp innen 2050 for egne og finansierte utslipp, og delmål frem mot 2030 målt mot basisåret 2019. Delmålene omfatter 50 prosent reduksjon i egne CO₂-utslipp, 25 prosent reduksjon i CO₂- utslipp i total portefølje og 50 prosent økning i andel grønne utlån. Utvikling mot målene vil i stor grad avhenge av omstillingstakten i norsk økonomi og relevante rammebetingelser som bidrar til faktiske utslippsreduksjoner i samfunnet. Sparebanken Øst har etablert et grønt rammeverk for finansiering av grønne utlån og utstedelse av grønne obligasjoner, og tilbyr grønne låneprodukter til privat- og bedriftskunder, herunder gjennom datterselskapet AS Financiering. Sparebanken Øst Boligkreditt AS utstedte sin første grønne obligasjon med fortrinnsrett i januar 2023, og har totalt utstedt NOK 2,5 milliarder basert på det grønne rammeverket. Sparebanken Øst gjennomfører aktsomhetsvurderinger av leverandører i henhold til åpenhetsloven. Redegjørelsen etter åpenhetsloven for 2025 vil bli offentliggjort på bankens hjemmesider innen 30. juni 2025. Sparebanken Øst tar også samfunnsansvar utover kjernevirksomheten, blant annet gjennom gaver til allmennyttige formål og støtte til lokalsamfunnet. Nærmere omtale av bankens bærekraftarbeid, herunder klimarisiko, utslipp, grønne produkter, ansvarlig verdikjede og øvrige prioriterte bærekrafttemaer, samt bankens samfunnsbidrag gjennom allmennyttige gaver, er gitt i bærekraftseksjonen av årsrapporten og i kapittelet om allmennyttige gaver. Eierstyring og selskapsledelse Styringen av Sparebanken Øst bygger blant annet på finansforetaksloven, allmennaksjeloven og den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse (NUES- anbefalingen). God eierstyring og selskapsledelse bidrar til å sikre ansattes, innskyternes, egenkapitalbeviseiernes og andre eksterne parters interesser i Sparebanken Øst. Eierstyring og
Page 83
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsberetning 83 selskapsledelse er styrets overordnede ansvar og skal sikre at organer og funksjoner fungerer i henhold til regelverket og at virksomheten styres på en effektiv og målrettet måte over tid. Det vises til nærmere omtale i bankens rapport om eierstyring og selskapsledelse fra side 67. For presentasjon av bankens styre, ledelse og hvordan banken er organisert vises det til omtale fra side 21. Banken har styreansvarsforsikring som dekker bankens styremedlemmer, administrerende direktør, medlemmer av ledelsen eller tilsvarende styreorgan i banken, samt enhver tidligere eller nåværende/fremtidig ansatt i banken som kan påta seg et selvstendig ledelsesansvar. Forsikringen dekker ansvar for formueskade, herunder personlig ansvar for konsernets gjeld, som skyldes krav fremsatt mot banken i forsikringsperioden som følge av en påstått ansvarsbetingende handling eller unnlatelse i forsikredes egenskap av styremedlem, administrerende direktør, medlem av ledelsen eller tilsvarende styreorgan i banken. Med formueskade menes i denne sammenheng økonomisk tap som ikke direkte er oppstått som følge av fysisk skade på person eller gjenstand. Styreansvarsforsikringen har beløpsbegrensninger. Risikostyring og etterlevelse I henhold til finansforetakslovens § 13-5 (1), skal banken organiseres og drives på en forsvarlig måte. Dette innebærer blant annet klar organisasjonsstruktur og ansvarsfordeling, klare og hensiktsmessige styrings- og kontrollordninger, hensiktsmessige retningslinjer og rutiner for å identifisere, styre, overvåke og rapportere risikoer banken er, eller kan bli eksponert for. Det endelige ansvaret for risikostyring og internkontroll ligger hos bankens styre og ledelse. Styret vedtar den overordnede risikostrategien og godkjenner prinsipper for oppfølging, kontroll og risikorammer. Administrasjonen rapporterer regelmessig til styret alle vesentlige risikoer, herunder faktisk risikonivå mot fastsatte rammer. Videre avgis årlig en rapport på internkontrollen inkludert bekreftelse på gjennomført internkontroll og en samlet årlig risikovurdering. Risikostyringen skal støtte opp under bankens utvikling og måloppnåelse og skal sikre finansiell stabilitet og forsvarlig forretningsdrift. Prosessen for risikostyring og internkontroll i banken er nærmere beskrevet i avsnittet «Risikostyring og internkontroll» under eierstyring og selskapsledelse fra side 72. Bankvirksomhet forutsetter en viss grad av risikotagning, og banken ønsker å ha et bevisst og mest mulig målbart forhold til den risiko banken har eller påtar seg. Dette gjelder innenfor de vesentlige risikoområdene for tap som omfatter kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko, klimarisiko og operasjonell risiko. Banken har gjennom vedtatte strategidokumenter fastsatt risikotoleranser, rammer og måltall innenfor de nevnte risikoområdene. De vesentlige risikoområdene er nærmere omtalt under «Risiko» fra side 17 i kapittelet strategiske ambisjoner. Mennesker og organisasjon Sparebanken Øst har som strategi å være en markedsorientert organisasjon og en attraktiv arbeidsgiver for kompetente og ansvarsbevisste mennesker, som ønsker å bidra aktivt til at banken når sine mål. Banken er opptatt av at de ansatte gis utviklingsmuligheter, inkluderende arbeidsmiljø og en fleksibel hverdag. Dette gjør Sparebanken Øst til en fremtidsrettet organisasjon. Det vises til nærmere omtale om «Kompetanse» i kapittelet strategiske ambisjoner på side 17 samt i kapittel om bærekraft under avsnittene: - Menneskerettigheter, mangfold og inkludering – fra side 51 - Ansvarlig rådgivning og kompetanseutvikling – side 59 - Arbeidsmiljø og sikkerhet – side 60 Samlet sykefravær i 2025 utgjorde 4,8 (5,4) prosent av total arbeidstid. Sykefraværet i 2025 fordeler seg med 3,1 prosent for menn og 6,2 prosent for kvinner. Det er ikke registrert noen personskader i løpet av 2025. Det vises til kapittelet om bærekraft fra side 28 i årsrapporten for ytterligere rapportering rundt likestilling, sykefravær, turnover, arbeidsmiljø og sikkerhet. I henhold til likestillings- og diskrimineringsloven § 26 har banken en lovpålagt aktivitets- og redegjørelsesplikt (ARP). Det er utarbeidet en egen ARP- rapport for 2025 som beskriver bankens arbeid rundt likestilling og mangfold. ARP-rapporten er publisert på bankens hjemmesider. Sparebanken Øst utvikler, digitaliserer og effektiviserer kontinuerlig arbeids- og kredittprosesser. Det er i 2025 ikke gjennomført egen forskningsaktivitet eller balanseført interne kostnader knyttet til utviklingsaktiviteter. Styret og administrasjonen vil berømme de ansatte i Sparebanken Øst for meget god innsats i 2025. MREL Finanstilsynet foretok i 2024 en fornyet vurdering og konkluderte med at Sparebanken Øst ikke har kritiske funksjoner. Som følge av dette vil banken ha fullt krav til MREL, men vil ikke ha krav til etterstillelse. Kravene til rapportering og krisehåndterbarhet vil lempes på. De justerte kravene vil også innebære at markedstillitsbufferen fjernes fra rekapitaliseringselementet i MREL. Banken har utstedt NOK 1,6 milliarder kroner i senior etterstilte obligasjoner. Rating Sparebanken Øst har langsiktig innskudd- og utsteder-rating på A1 fra Moody's Investor Services, og Sparebanken Øst Boligkreditt AS har tilsvarende utsteder-rating på A1. Alle ratinger har stabile utsikter. Obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av Sparebanken Øst Boligkreditt AS har AAA rating fra Moody’s.
Page 84
Årsberetning Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 84 Datterselskaper Samtlige datterselskaper er 100 prosent eid av Sparebanken Øst og inngår i bankens konsernregnskap. Sparebanken Øst Boligkreditt AS har konsesjon som kredittforetak med rett til utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. Boligkredittselskapet er gjennom markedet en svært viktig aktør for å sikre konsernet en langsiktig og gunstig markedsfinansiering. Ved utgangen av 2025 har selskapet en forvaltningskapital på 19,9 milliarder kroner som består i all hovedsak av 1. prioritets pantelån i bolig finansiert gjennom obligasjoner med fortrinnsrett og trekkrettighet fra morbanken. Selskapet har lav belåningsgrad i sikkerhets- massen (LTV). Belåningsgraden ved utgangen av året var 49,8 (47,6) prosent. Selskapet har i 2025 et resultat etter skatt på 129,6 (125,1) millioner kroner. Selskapet har ingen ansatte, men leier tjenester fra Sparebanken Øst. AS Financiering sitt hovedprodukt er salgspant- finansiering av bruktbil. Ved utgangen av året har selskapet en forvaltningskapital på 2,7 milliarder kroner. Selskapet har i 2025 et resultat etter skatt på 55,1 (54,1) millioner kroner. Selskapet har 19 ansatte tilsvarende 19 årsverk. Sparebanken Øst Eiendom AS er forvalter av eiendommer tilhørende banken. Selskapets driftsinntekter utgjør 6,8 (6,4) millioner kroner i 2025. Selskapet har i 2025 et resultat etter skatt på 2,7 (2,9) millioner kroner. Selskapet har 1,2 årsverk. Øst Prosjekt AS har som hovedformål å overta prosjekter og drive industri- og handelsvirksomhet til sikring og realisering av utsatte engasjementer i morbanken. I 2025 har selskapet et resultat etter skatt på -0,1 (-0,3) millioner kroner. Utbyttepolitikk Styret vurderte bankens utbyttepolitikk i andre kvartal 2025 og besluttet at en videreføring av gjeldende utbyttepolicy er forsvarlig i lys av bankens soliditet og risikotoleranse. Sparebanken Øst har som økonomisk mål for vår virksomhet å oppnå resultater som gir en god og stabil avkastning på bankens egenkapital og skape verdier for egenkapitalbeviseierne ved konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalbevisene. Vi vil arbeide for at vår utbyttepolitikk over tid fører til stabil eierbrøk. Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom egenkapital- beviseierne og samfunnskapitalen i samsvar med deres andel av bankens egenkapital. Vi vil sikte mot at inntil 100 prosent av overskuddet tilordnet egenkapitalbeviseierne utbetales som utbytte de neste årene, dog opprettholdes at inntil 50 prosent av overskuddet tilordnet egenkapitalbeviseierne utbetales som utbytte i et langsiktig perspektiv. Vi tar videre sikte på å utdele utbytte på bankens grunnfond i form av gaver til allmennyttige formål, gavefond og/eller stiftelse med allmennyttige formål med inntil 100 prosent av overskuddet tilordnet grunnfondet de neste årene, dog opprettholdes at inntil 50 prosent av overskuddet tilordnet grunnfondet kan utdeles som utbytte på bankens grunnfond i form av gaver til allmennyttige formål, gavefond og/eller stiftelse med allmennyttige formål i et langsiktig perspektiv. Ved fastsettelsen av utbytter vil det bli tatt hensyn til bankens resultatutvikling, markedssituasjon, stabilitet i utbytte samt behov for kjernekapital. Makrosituasjonen Den økonomiske utviklingen i 2025 har vært preget av moderat global vekst, avtakende inflasjon og økende politisk og handelsmessig usikkerhet. Internasjonalt forventes veksten i verdensøkonomien å bli rundt 3 prosent, med svakere utvikling i avanserte økonomier og noe sterkere momentum i enkelte fremvoksende markeder som India og Sørøst-Asia. I USA har veksten avtatt og forventes å havne rundt 2,5 prosent. Administrasjonens tiltak for å øke konsumentforbruket ga en positiv effekt i siste halvår, men forventes å normaliseres noe fremover. Inflasjonen i USA omtales som «sticky» men stabil, og var på 2,7 prosent ved årsslutt. Arbeidsmarkedet viser tegn til nedkjøling og arbeidsledigheten var på 4,4 prosent ved utgangen av året. I eurosonen har den økonomiske veksten vært beskjeden, men veksten ser ut til å ende noe høyere enn anslått tidligere. Estimert vekst i BNP ligger på 1,3 prosent takket være vekst i eksport og høyere forbruk blant konsumentene. Kina sliter med lavere vekst, høy lokal gjeld og lav tillit i eiendomssektoren, mens India fremstår som et globalt lyspunkt med forventningen om vekst på ca. 7 prosent. Samtidig preger økende proteksjonisme, nye handelstariffer og geopolitiske spenninger verdensbildet. Samlet sett viser 2025 et bilde av en global økonomi i overgang, der veksten holder seg positiv, men som er under press fra strukturelle utfordringer, politisk uro og høye gjeldsnivåer. Norges Bank overrasket mange ved å følge opp det overraskende rentekuttet i juni med ytterligere rentekutt i september. Norges Banks vurdering fra rentemøtet i desember er at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk. Prisveksten er fortsatt for høy. Kronen har svekket seg siste halvåret og bidrar til å løfte prisutsiktene noe fremover. Norges Bank fremhever at hvis renten settes ned for raskt, kan prisveksten bli liggende over målet for lenge. På den annen side ser det ut til å være litt flere ledige ressurser i økonomien enn anslått tidligere. Komiteen ønsker ikke å bremse økonomien mer enn det som er nødvendig for å få prisveksten ned til målet. Samlet sett er Norges Bank sin vurdering at renteutsiktene er lite endret siste kvartal og sentralbanken mener det er riktig å holde renten på dagens nivå, men ser fortsatt for seg en forsiktig normalisering av renten de neste årene. I Norges Bank sin rentebane ligger det ett kutt i 2026, men med en åpning for ytterligere ett kutt mot slutten av året. Markedet er relativt enig i Norges Bank sin vurdering og markedsrentene ligger tett på sentralbankens prognoser for 2026. Kjerneinflasjonen hadde ved utgangen av 2025 økt 3,1 prosent siste 12 måneder. Dette var en oppgang på 0,4 prosentpoeng fra samme periode i fjor. Konsumprisindeksen steg i samme periode med 3,2 prosent og tallene viser at den
Page 85
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsberetning 85 underliggende prisveksten fortsatt er høy. Det er spesielt priser på tjenester og matvarer som bidrar til å holde inflasjonen oppe. Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer var 5,2 prosent høyere i desember 2025 enn i desember for ett år siden. Tallene for kjerneinflasjon ligger noe høyere enn hva Norges Bank har i sine anslag og reduserer mulighetene for at rentekutt kan fremskyndes i tid. Den norske kronen har gjennom 2025 vært relativt stabil sammenlignet med den importveide valutakursindeksen (I44) og euro. Mot US dollar styrket kronen seg betydelig i løpet av første halvår og har siden stabilisert seg, men dette skyldes i all hovedsak at US dollar har svekket seg mot de aller fleste valutaer. Sysselsettingen og arbeidsledigheten er fortsatt ganske stabil. Arbeidsledigheten (helt ledige (NAV-tall)) er på 2,1 prosent ved utgangen i desember, uendret fra forrige måned. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser at antall arbeidsledige var 138.000 (4,5 prosent) i november, ned 4.000 fra sist måned. Arbeidskraftsundersøkelsen har i 2025 vist at ledigheten øker relativt sett mer blant unge. Det er relativt store geografiske forskjeller når det kommer til ledighet. I Oslo utgjorde registrerte helt ledige 2,7 prosent av arbeidsstyrken, mens de i Buskerud utgjorde 2,4 prosent. På kommunenivå var det i Drammen 2,9 prosent som var registrert som helt ledige, mens tilsvarende tall for Øvre Eiker var 1,4 prosent. Til tross for høyere ledighet i Drammen enn for landet for øvrig har det den siste tiden vært vekst i antall lønnstakere i kommunen. Hoveddelen kommer innenfor offentlig sektor og det nye sykehuset i Drammen kan nok tilskrives mye av veksten. Norsk økonomi, målt som BNP for Fastlands-Norge, vokste med 0,1 prosent i tredje kvartal 2025 etter en vekst på 0,5 prosent i andre kvartal. Veksten i norsk økonomi har tatt seg opp siden sommeren 2024. På tross av nær nullvekst i 3. kvartal, er BNP Fastlands-Norge 1,2 prosent høyere enn for et år siden. Etter uvanlig svak vekst i konsumetterspørselen i 2023, har konsumet tatt seg opp gjennom 2024 og 2025. I 3. kvartal 2025 vokste husholdningskonsumet 0,9 prosent. Oppgangen i varehandelen fortsatte i 3. kvartal. Det gjorde også fallet i bygge- og anleggsvirksomheten. Redusert aktivitet i fiske og akvakultur, samt perioder med driftsstans i deler av industrien, dempet veksten i Fastlands-Norge. Samtidig var det høy aktivitet på norsk sokkel. Norges Bank anslår BNP-vekst på 1,3 prosent, 1,3 prosent og 1,4 prosent de neste 3 årene. Med utsikter til høyere lønnsvekst enn prisvekst, og at renten avtar noe, vil husholdningenes kjøpekraft fortsette å stige de neste årene. Det vil trolig bidra til at det private forbruket vil vokse videre. Utviklingen i boliginvesteringene i 2025 var preget av et tydelig skille mellom det som skjedde på byggeplassene (nybygging) og det som skjedde i bruktmarkedet. Det lave nyboligsalget fra 2023 og 2024 slo for fullt ut i 2025 og SSB og Eiendom Norge anslår at boliginvesteringene falt med rundt 9 prosent i 2025. Antallet ferdigstilte boliger nådde et bunnivå i 2025, noe som skapte et stort gap mellom tilbud og etterspørsel, særlig i pressområder som Oslo. I motsetning til den svake investeringsviljen i nye prosjekter, var aktiviteten i bruktmarkedet historisk høy. Det ble solgt over 108 000 bruktboliger i 2025, en økning på over 9 prosent fra året før. Boligprisene i Norge steg med 5,0 prosent i 2025. Det var som alltid store regionale forskjeller og Stavanger hadde den høyeste prisveksten på ca. 14 prosent, mens Bodø endte året så vidt på minussiden. I Drammen og omegn steg boligprisene med 1,7 prosent i 2025. Tall for næringseiendom i Drammen viser også en positiv utvikling med økt aktivitetsnivå. Utviklingen i næringseiendom i Drammen gjennom 2025 har vært preget av en by i stor transformasjon, der ferdigstillelsen av store infrastrukturprosjekter og det nye sykehuset har fungert som kraftige katalysatorer. Kontorledigheten har holdt seg relativt stabil rundt 6-7 prosent. Det er lite ledighet i de nyeste byggene, mens eldre lokaler utenfor sentrumskjernen har slitt noe mer. Drammen-regionen (inkludert Lier og Kobbervikdalen) er fortsatt et av landets viktigste logistikk- knutepunkter. Etter en periode med stigende avkastningskrav i 2024, så vi i 2025 en utflating og antydning til fall mot slutten av året i takt med at rentemarkedet stabiliserte seg. Dette har ført til fornyet interesse fra transaksjonsmarkedet. Ledigheten i moderne logistikkbygg er tilnærmet null. Fremtidsutsikter Sparebanken Øst har som mål å skape varige verdier for kunder, eiere og samfunnet gjennom lønnsom og ansvarlig drift. Banken styrer etter en overordnet ambisjon om minimum 10 prosent egenkapitalavkastning over tid. Dette forutsetter en bærekraftig vekststrategi, effektiv drift, god risikostyring og solid kapitalforvaltning. Styret observerer at den globale økonomien fortsatt preges av økt geopolitisk usikkerhet, økte handelsbarrierer og økt uforutsigbarhet i internasjonale rammevilkår. Samtidig er det tegn til at inflasjonspresset har avtatt i flere land, og pengepolitikken hos sentrale handelspartnere beveger seg gradvis i retning av normalisering. Utviklingen fremover vil likevel være sårbar for nye forstyrrelser, herunder geopolitisk eskalering, handelskonflikter og finansielle markedsreaksjoner. I Norge forventes en moderat vekst i fastlandsøkonomien de kommende årene, understøttet av økende reallønninger og fortsatt relativt lav arbeidsledighet. Norges Bank har i sine siste vurderinger besluttet å holde styringsrenten uendret, og har samtidig signalisert at utviklingen i norsk økonomi er forenlig med ett til to rentekutt i løpet av 2026, gitt at prisveksten videre beveger seg ned mot inflasjonsmålet. Rentenivået er fortsatt relativt høyt i et historisk perspektiv, og både husholdninger og foretak kan være sårbare for nye negative impulser. Boligmarkedet vurderes samlet sett som stabilt, med lav nybygging og fortsatt god etterspørsel i bruktmarkedet, særlig i sentrale strøk på Østlandet. Lav tilbudsside bidrar til å dempe risikoen for prisfall, men utviklingen vil være avhengig av rentenivå, kjøpekraft og generell økonomisk tillit. I bedriftsmarkedet forventes fortsatt varierende aktivitet mellom bransjer, med noe økt usikkerhet innen konjunkturfølsomme næringer.
Page 86
Årsberetning Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 86 Sparebanken Øst har en bred og solid portefølje av utlån til privatpersoner med pant i bolig, som utgjør om lag 90 prosent av bankens samlede utlånsvolum. Porteføljen er preget av lav belåningsgrad og god betalingsevne, noe som gir redusert sårbarhet også ved økt økonomisk uro. Banken har ambisjoner om å øke sin tilstedeværelse og vekst i bedriftssegmentet, men utlånsstrategien vil fortsatt være selektiv og risikobevisst, med hovedvekt på lån med pant i fast eiendom innenfor bankens definerte markedsområder. Sparebanken Øst er en kostnadseffektiv bank og anser et lavt og stabilt kostnadsnivå som et viktig konkurransefortrinn. I 2024 inngikk banken ny kjernebankavtale med Tietoevry som sikrer teknologisk forutsigbarhet og driftseffektivitet over tid. Banken har over tid hatt god kostnadskontroll. Samtidig forventes høy prisvekst, stigende lønninger og økte IT- kostnader å kunne påvirke kostnadsutviklingen fremover. Styret legger derfor vekt på effektiv ressursbruk og prioritering av tiltak som understøtter langsiktig driftseffektivitet. Bankvirksomhet innebærer risiko, og tap på utlån og garantier kan ikke utelukkes. Styret forventer likevel fortsatt et relativt lavt nivå på misligholdte engasjementer og tap, basert på bankens konservative kredittpraksis, solide portefølje og en tett oppfølging av kundene. Markedsverdiene på bankens beholdning av obligasjoner og aksjer vil svinge over tid, og verdifall kan inntreffe. Beholdningen av obligasjoner holdes primært for likviditetsformål og vurderes å ha lav risiko. Den nye og mer risikofølsomme standardmetoden for kredittrisiko (CRR3/«Basel IV») trådte i kraft i Norge 1. april 2025. Endringene har bidratt til likere konkurransevilkår mellom banker og redusert forskjellsbehandlingen mellom banker som benytter standardmetoden og banker som kan benytte IRB-metoden. Samtidig forventes det fortsatt at norske standardmetodebanker i enkelte segmenter vil ha høyere kapitalkrav enn IRB-banker. Sparebanken Øst har en solid kapital- og likviditetsposisjon og vurderer sin risikoprofil som meget robust. Banken har god evne til å håndtere perioder med økt økonomisk usikkerhet, og legger vekt på langsiktighet, stabilitet og forsvarlig kapitalallokering. Styret vurderer at banken har et sterkt fundament for videre utvikling som en selvstendig og uavhengig sparebank. Lokaliseringen på det sentrale Østlandsområdet gir unik tilgang til et stort, attraktivt og voksende marked, samt bred tilgang på relevant kompetanse. Sparebankutvalgets utredning om kapitalstruktur og regelverk for sparebanksektoren er fortsatt til behandling i Finansdepartementet. Styret følger utviklingen tett og forventer at avklaringer kommer i løpet av kort tid, da forutsigbare rammevilkår har meget stor betydning for sparebankene og egenkapitalbeviset fremover. Hokksund, 31. desember 2025 Drammen, 3. mars 2026 Øivind Andersson leder Cecilie Hagby nestleder Lina Andal Sørby medlem Jorund Rønning Indrelid medlem Arne K. Stokke medlem Ole B. Hoen medlem Håvard Saastad ansattes repr. Sissel Album Fjeld ansattes repr. Pål Strand adm. direktør
Page 87
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 87 ÅRSREGNSKAP Innhold RESULTATREGNSKAP ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ . 88 TOTALRESULTAT ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ........ 88 BALANSE ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ..................... 89 ENDRINGER I EGENKAPITAL ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ....................... 90 KONTANTSTRØMOPPSTILLING................................ ................................ ................................ ................................ ................................ .................. 92 Innledende noter NOTE 1 - GENERELL INFORMASJON................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ........... 93 NOTE 2 - REGNSKAPSPRINSIPPER ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ............. 93 NOTE 3 - VURDERINGER OG ANVENDELSE AV ESTIMATER ................................ ................................ ................................ ................................ ........ 97 NOTE 4 - DRIFTSSEGMENTER ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ..................... 99 NOTE 5 - STYRING AV FINANSIELL RISIKO ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ 102 NOTE 6 - KAPITALDEKNING ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ...................... 107 Finansiell risiko NOTE 7 - KREDITTRISIKO ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ......................... 108 NOTE 8 - KREDITTKVALITET PR. KLASSE AV FINANSIELLE EIENDELER ................................ ................................ ................................ ................... 109 NOTE 9 - KREDITTRISIKO FORDELT PÅ KLASSER ................................ ................................ ................................ ................................ ..................... 111 NOTE 10 - TAP PÅ UTLÅN, UBENYTTEDE KREDITTER OG GARANTIER ................................ ................................ ................................ ..................... 116 NOTE 11 - RENTERISIKO ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ........................... 127 NOTE 12 - LIKVIDITETSRISIKO ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ .................. 131 NOTE 13 - VALUTARISIKO ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ......................... 133 Resultatregnskap NOTE 14 - NETTO RENTEINNTEKTER ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ....... 134 NOTE 15 - NETTO PROVISJONSINNTEKTER ................................ ................................ ................................ ................................ ............................ 135 NOTE 16 - UTBYTTE ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ .. 135 NOTE 17 - NETTO VERDIENDRING OG GEVINST/TAP PÅ FINANSIELLE INSTRUMENTER ................................ ................................ ......................... 136 NOTE 18 - ANDRE DRIFTSINNTEKTER ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ...... 136 NOTE 19 - LØNN OG PERSONALKOSTNADER ................................ ................................ ................................ ................................ ........................... 137 NOTE 20 - ANDRE DRIFTSKOSTNADER................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ..... 137 NOTE 21 - SKATT ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ...... 138 Balanse NOTE 22 - KLASSIFISERING AV FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER ................................ ................................ ................................ ....... 139 NOTE 23 - FINANSIELLE DERIVATER ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ......... 141 NOTE 24 - MOTREGNING FINANSIELLE INSTRUMENTER ................................ ................................ ................................ ................................ ......... 144 NOTE 25 - FINANSIELLE INSTRUMENTER TIL VIRKELIG VERDI ................................ ................................ ................................ ................................ 145 NOTE 26 - FINANSIELLE INSTRUMENTER TIL AMORTISERT KOST ................................ ................................ ................................ ........................... 147 NOTE 27 - UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER KNYTTET TIL FINANSIELLE LEIEAVTALER................................ ................................ .............. 149 NOTE 28 - SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER ................................ ................................ ................................ ................................ ......................... 149 NOTE 29 - AKSJER OG EGENKAPITALBEVIS ................................ ................................ ................................ ................................ ............................. 150 NOTE 30 - EIERINTERESSER I KONSERNSELSKAP ................................ ................................ ................................ ................................ ................... 151 NOTE 31 - IMMATERIELLE EIENDELER ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ...... 152 NOTE 32 - VARIGE DRIFTSMIDLER, INVESTERINGSEIENDOMMER OG LEIERETTIGHETER ................................ ................................ ....................... 152 NOTE 33 - ANDRE EIENDELER ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ .................. 155 NOTE 34 - GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER ................................ ................................ ................................ ................................ ....................... 155 NOTE 35 - VERDIPAPIRGJELD ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ................... 156 NOTE 36 - ANNEN GJELD ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ .......................... 158 NOTE 37 - PENSJONSFORPLIKTELSER ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ .... 158 NOTE 38 - ETTERSTILTE SENIOROBLIGASJONER ................................ ................................ ................................ ................................ .................... 164 NOTE 39 - ANSVARLIG LÅNEKAPITAL ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ....... 165 NOTE 40 - FONDSOBLIGASJONER ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ............ 166 NOTE 41 - EGENKAPITALBEVIS ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ................. 166 Øvrige opplysninger NOTE 42 - TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER ................................ ................................ ................................ ................................ ...... 170 NOTE 43 - OBLIGASJONER MED FORTRINNSRETT OG SIKKERHETSSTILLELSER ................................ ................................ ................................ .... 171
Page 88
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 88 RESUL TATREGNSKAP Konsern Konsern Morbank Morbank 2025 2024 Beløp i mill. kroner Noter 2025 2024 2.215,8 2.383,4 Renteinntekter fra eiendeler vurdert til amortisert kost 14,42 524,6 816,8 451,9 345,1 Renteinntekter fra eiendeler vurdert til virkelig verdi 14,42 926,6 707,2 1.800,2 1.796,9 Rentekostnader 14,42 951,4 944,4 867,5 931,6 NETTO RENTEINNTEKTER 499,8 579,5 95,2 92,2 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 15 116,5 113,7 50,4 48,9 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 15 20,3 18,4 25,8 87,4 Utbytte 16 205,1 213,8 95,1 -24,5 Netto verdiendringer og gevinst/tap på finansielle instrumenter 17 104,6 -21,2 4,7 2,0 Andre driftsinntekter 18 7,5 4,6 204,4 196,5 Lønn og personalkostnader 19,37 183,0 177,5 30,3 27,3 Avskrivning/nedskrivning varige og immaterielle eiendeler 31,32 28,6 25,9 138,9 135,9 Andre driftskostnader 20 110,7 109,5 664,4 679,9 RESULTAT FØR TAP 590,9 559,0 16,1 13,6 Tap på utlån, ubenyttede kreditter og garantier 10 5,4 1,4 648,2 666,2 RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD 585,5 557,6 125,4 142,9 Skattekostnad 21 69,9 89,0 522,8 523,3 ÅRSRESULTAT 515,6 468,6 28,5 30,5 Hybridkapitaleiernes andel av resultatet 28,5 30,5 494,3 492,9 EK-beviseiernes og grunnfondets andel av resultatet 487,0 438,2 522,8 523,3 ÅRSRESULTAT 515,6 468,6 6,82 6,80 Resultat pr. egenkapitalbevis (kroner) 41 6,72 6,04 6,82 6,80 Utvannet resultat pr. egenkapitalbevis (kroner) 41 6,72 6,04 TOTALRESUL TAT Konsern Konsern Morbank Morbank 2025 2024 Beløp i mill. kroner Noter 2025 2024 522,8 523,3 ÅRSRESULTAT 515,6 468,6 Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet -12,9 12,5 Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner 37 -12,9 12,1 3,2 -3,1 Skatt relatert til poster som ikke kan reklassifiseres 21,37 3,2 -3,0 Poster som senere kan bli reklassifisert til resultatregnskapet 0,0 0,0 Utlån til virkelig verdi 17 -0,2 -0,1 0,0 0,0 Skatt relatert til poster som kan reklassifiseres 17,21 0,0 0,0 513,2 532,7 TOTALRESULTAT 505,8 477,6
Page 89
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 89 BALANSE Konsern Konsern Morbank Morbank 31.12.25 31.12.24 Beløp i mill. kroner Noter 31.12.25 31.12.24 EIENDELER 256,4 431,1 Kontanter og fordringer på sentralbanker 22 256,4 431,1 23,9 18,2 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 22 2.746,1 2.905,5 36.171,9 37.003,2 Utlån til kunder 4,9,10,22,27 14.583,7 15.464,0 8.330,6 7.756,0 Sertifikater og obligasjoner 22,25,28 8.051,8 7.445,6 20,3 26,2 Finansielle derivater 22,23,24,25 20,3 26,2 719,4 877,4 Aksjer og andeler 22,25,29 719,4 877,4 0,0 0,0 Eierinteresser i konsernselskap 30 1.820,0 1.820,0 30,8 34,3 Immaterielle eiendeler 31 23,6 25,6 12,3 12,8 Investeringseiendommer 32 0,0 0,0 135,2 134,6 Varige driftsmidler 32 85,8 83,9 32,2 33,5 Leierettigheter 32 58,5 63,7 0,0 0,0 Utsatt skattefordel 21 0,0 2,3 90,7 98,3 Andre eiendeler 33 88,2 96,1 45.823,7 46.425,6 SUM EIENDELER 28.453,8 29.241,4 GJELD OG EGENKAPITAL 109,7 164,7 Gjeld til kredittinstitusjoner 22,34 794,7 1.045,2 16.908,3 16.882,7 Innskudd fra kunder 4,22 16.958,3 16.933,1 21.220,7 21.715,9 Verdipapirgjeld 22,35 3.725,9 4.199,3 123,7 190,9 Finansielle derivater 22,23,24,25 61,6 113,1 80,1 95,4 Annen gjeld 36 65,0 89,2 44,2 39,4 Pensjonsforpliktelser 37 43,9 38,6 123,1 146,1 Betalbar skatt 21 71,8 96,3 26,1 16,5 Utsatt skatt 21 2,9 0,0 0,6 1,0 Avsetninger ubenyttede kreditter og garantier 10 0,3 0,4 33,7 35,0 Forpliktelser knyttet til leieavtaler 61,5 66,5 1.608,3 1.612,8 Etterstilte seniorobligasjoner 22,38 1.608,3 1.612,8 503,0 503,4 Ansvarlig lånekapital 22,39 503,0 503,4 40.781,4 41.403,6 SUM GJELD 23.897,3 24.697,9 595,1 595,1 Innskutt egenkapital 41 595,1 595,1 351,2 351,4 Hybridkapital 40 351,2 351,4 4.096,0 4.075,5 Opptjent egenkapital 3.610,2 3.597,1 5.042,3 5.022,0 SUM EGENKAPITAL 6 4.556,5 4.543,6 45.823,7 46.425,6 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 28.453,8 29.241,4 Hokksund, 31. desember 2025 Drammen, 3. mars 2026 Cecilie Hagby nestleder Jorund Rønning Indrelid medlem Øivind Andersson leder Arne K. Stokke medlem Ole B. Hoen medlem Lina Andal Sørby medlem Håvard Saastad ansattes repr. Sissel Album Fjeld ansattes repr. Pål Strand adm. direktør
Page 90
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 90 ENDRINGER I EGENKAPITAL Endring egenkapital konsern Innskutt egenkapital Hybridkap. Opptjent egenkapital Sum egen- kapital Egenkapital bevis Over- kurs Fonds- obligasjon Utjevnings fond Grunn- fonds kapital Gave- fond Fond for urealiserte gevinster Annen egenkapital (Beløp i mill.) 2025 Egenkapital pr. 31.12.2024 5.022,0 207,3 387,8 351,4 497,6 2.691,8 38,1 369,2 478,8 Årsresultat 522,8 0,0 0,0 28,5 144,6 361,2 0,0 -18,8 7,2 Aktuarielle gev. og tap på ytelsesplaner e. skatt -9,7 0,0 0,0 0,0 -2,8 -6,9 0,0 0,0 0,0 Totalresultat 513,2 0,0 0,0 28,5 141,9 354,3 0,0 -18,8 7,2 Utbytte til EK-beviseiere 2024 vedtatt -132,7 0,0 0,0 0,0 -132,7 0,0 0,0 0,0 0,0 Gaver til allmennyttige formål 2024 vedtatt -331,4 0,0 0,0 0,0 0,0 -331,4 0,0 0,0 0,0 Betalte renter på hybridkapital -28,8 0,0 0,0 -28,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Utstedelse av ny hybridkapital 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Innløsning av hybridkapital 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Egenkapital pr. 31.12.2025 5.042,3 207,3 387,8 351,2 506,8 2.714,7 38,1 350,4 486,0 Årets forslag til utbytte til egenkapitalbeviseierne på 143,0 mill. kroner (6,90 kroner per egenkapitalbevis) ligger som en d el av utjevningsfondet og årets forslag til avsetning til allmennyttige gaver på 357,3 mill. kroner ligger som en del av grunnfonds kapitalen inntil de er endelig vedtatt av forstanderskapet. Innskutt egenkapital Hybridkap. Opptjent egenkapital Sum egen- kapital Egenkapital bevis Over- kurs Fonds- obligasjon Utjevnings fond Grunn- fonds kapital Gave- fond Fond for urealiserte gevinster Annen egenkapital (Beløp i mill.) 2024 Egenkapital pr. 31.12.2023 4.913,6 207,3 387,8 353,7 473,0 2.630,3 38,1 399,7 423,8 Årsresultat 523,3 0,0 0,0 30,5 134,0 334,6 0,0 -30,5 54,7 Aktuarielle gev. og tap på ytelsesplaner e. skatt 9,4 0,0 0,0 0,0 2,6 6,5 0,0 0,0 0,3 Totalresultat 532,7 0,0 0,0 30,5 136,6 341,1 0,0 -30,5 55,0 Utbytte til EK-beviseiere 2023 vedtatt -111,9 0,0 0,0 0,0 -111,9 0,0 0,0 0,0 0,0 Gaver til allmennyttige formål 2023 vedtatt -279,6 0,0 0,0 0,0 0,0 -279,6 0,0 0,0 0,0 Betalte renter på hybridkapital -32,5 0,0 0,0 -32,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Utstedelse av ny hybridkapital 150,0 0,0 0,0 150,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Innløsning av hybridkapital -150,2 0,0 0,0 -150,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Egenkapital pr. 31.12.2024 5.022,0 207,3 387,8 351,4 497,6 2.691,8 38,1 369,2 478,8
Page 91
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 91 Endring egenkapital morbank Innskutt egenkapital Hybridkapital Opptjent egenkapital Sum egen- kapital Egenkapital bevis Over- kurs Fonds- obligasjon Utjevnings fond Grunn- fonds kapital Gave- fond Fond for urealiserte gevinster Verdiendr. over totalres. som reklass. (Beløp i mill.) 2025 Egenkapital pr. 31.12.2024 4.543,6 207,3 387,8 351,4 497,6 2.691,8 38,1 369,2 0,3 Årsresultat 515,6 0,0 0,0 28,5 144,6 361,2 0,0 -18,8 0,0 Endring i utlån til virkelig verdi over totalres. e.skatt -0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 -0,1 Aktuarielle gev. og tap på ytelsesplaner e. skatt -9,7 0,0 0,0 0,0 -2,8 -6,9 0,0 0,0 0,0 Totalresultat 505,8 0,0 0,0 28,5 141,9 354,3 0,0 -18,8 -0,1 Utbytte til EK-beviseiere 2024 vedtatt -132,7 0,0 0,0 0,0 -132,7 0,0 0,0 0,0 0,0 Gaver til allmennyttige formål 2024 vedtatt -331,4 0,0 0,0 0,0 0,0 -331,4 0,0 0,0 0,0 Betalte renter på hybridkapital -28,8 0,0 0,0 -28,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Utstedelse av ny hybridkapital 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Innløsning av hybridkapital 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Egenkapital pr. 31.12.2025 4.556,5 207,3 387,8 351,2 506,8 2.714,7 38,1 350,4 0,2 Årets forslag til utbytte til egenkapitalbeviseierne på 143,0 mill. kroner (6,90 kroner per egenkapitalbevis) ligger som en d el av utjevningsfondet og årets forslag til avsetning til allmennyttige gaver på 357,3 mill. kroner ligger som en del av grunnfonds kapitalen inntil de er endelig vedtatt av forstanderskapet. Innskutt egenkapital Hybridkapital Opptjent egenkapital Sum egen- kapital Egenkapital bevis Over- kurs Fonds- obligasjon Utjevnings fond Grunn- fonds kapital Gave- fond Fond for urealiserte gevinster Verdiendr. over totalres. som reklass. (Beløp i mill.) 2024 Egenkapital pr. 31.12.2023 4.490,2 207,3 387,8 353,7 473,0 2.630,3 38,1 399,7 0,4 Årsresultat 468,6 0,0 0,0 30,5 134,0 334,6 0,0 -30,5 0,0 Endring i utlån til virkelig verdi over totalres. e.skatt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Aktuarielle gev. og tap på ytelsesplaner e. skatt 9,0 0,0 0,0 0,0 2,6 6,5 0,0 0,0 0,0 Totalresultat 477,6 0,0 0,0 30,5 136,6 341,1 0,0 -30,5 0,0 Utbytte til EK-beviseiere 2023 vedtatt -111,9 0,0 0,0 0,0 -111,9 0,0 0,0 0,0 0,0 Gaver til allmennyttige formål 2023 vedtatt -279,6 0,0 0,0 0,0 0,0 -279,6 0,0 0,0 0,0 Betalte renter på hybridkapital -32,5 0,0 0,0 -32,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Utstedelse av ny hybridkapital 150,0 0,0 0,0 150,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Innløsning av hybridkapital -150,2 0,0 0,0 -150,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Egenkapital pr. 31.12.2024 4.543,6 207,3 387,8 351,4 497,6 2.691,8 38,1 369,2 0,3
Page 92
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 92 KONTANTSTRØMOPPSTILLING Konsern Konsern Morbank Morbank 2025 2024* Beløp i mill. kroner Note 2025 2024* Driftsaktiviteter 648,2 666,2 Resultat før skattekostnad 585,5 557,6 Justert for: 6,4 16,8 Endring i netto opptj. renteinntekter og pål. rentekostnader -9,6 -13,1 0,0 0,0 Netto inn-/utbetaling av lån til kredittinstitusjoner 165,0 137,0 827,3 865,5 Netto inn-/utbetaling av lån til kunder 878,1 1.580,2 -569,4 -1.822,4 Netto endring i sertifikater og obligasjoner -600,6 -1.824,1 -4,6 15,0 Verdiendring aksjer og andeler -4,6 15,0 3,8 -19,7 Netto endring i finansielle derivater (netto eiendeler og gjeld) 3,8 -19,7 7,6 -30,9 Netto endring i andre eiendeler 7,9 -31,4 -54,5 -54,5 Netto inn-/utbetaling av innlån til kredittinstitusjoner -250,1 187,4 30,9 1.022,7 Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder 30,5 1.024,8 -6.561,1 -3.709,6 Utbetaling ved tilbakebetaling av verdipapirgjeld 35 -525,0 -1.699,0 5.994,0 3.857,5 Innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld 35 0,0 860,2 -6,3 -48,4 Endringer i øvrig gjeld i forbindelse med driften -18,4 -51,1 30,3 27,3 Avskrivninger på varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og leierettigheter 28,6 25,9 -3,8 2,9 Nedskrivning av finansielle eiendeler -3,6 1,7 -82,5 -3,0 Netto gevinst fra investeringsaktiviteter -82,6 -3,0 -7,3 -14,9 Netto gevinst/tap og amortiseringseffekter fra innlån 1,4 0,9 -145,6 -125,7 Periodens betalte skatter -95,7 -88,9 113,2 644,9 Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter A 110,6 660,2 Investeringsaktiviteter -9,9 -19,4 Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler -9,1 -16,2 1,0 0,4 Innbetaling ved salg av varige driftsmidler 0,9 0,4 -7,4 -11,3 Utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler -5,4 -9,9 0,0 -83,6 Utbetaling ved kjøp av finansielle investeringer 0,0 -83,6 244,9 3,9 Innbetaling ved salg av finansielle investeringer 244,9 3,9 0,0 0,0 Utbetaling vedrørende investeringer i datterselskap 0,0 -20,0 228,6 -110,1 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter B 231,2 -125,5 Finansieringsaktiviteter 0,0 0,0 Utbetaling ved tilbakebetaling av etterstilte seniorobligasjoner 38 0,0 0,0 0,0 102,5 Innbetaling ved utstedelse av etterstilte seniorobligasjoner 38 0,0 102,5 0,0 0,0 Utbetaling ved tilbakebetaling av ansvarlig lånekapital 39 0,0 0,0 0,0 100,0 Innbetaling ved utstedelse av ansvarlig lånekapital 39 0,0 100,0 0,0 -150,2 Utbetaling ved tilbakebetaling av hybridkapital 40 0,0 -150,2 0,0 150,0 Innbetaling ved utstedelse av hybridkapital 40 0,0 150,0 -28,8 -32,5 Betalte renter på hybridkapital -28,8 -32,5 -482,0 -689,0 Utbetaling av utbytte og gaver til allmennyttige formål -482,0 -689,0 -510,8 -519,2 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter C -510,8 -519,2 -169,0 15,5 Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter A+B+C -169,0 15,5 449,3 433,8 Kontanter og kontantekvivalenter pr. 01.01. 449,3 433,8 280,3 449,3 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter pr. 31.12. 280,3 449,3 * Tallene er omarbeidet som følge av endring i regnskapsprinsipper. Se omtale i note 2 Likviditetsbeholdningen inkluderer 256,4 mill kontanter og fordringer på sentralbanker og 23,9 mill i utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner som gjelder rene plasseringer. Konsern Konsern Morbank Morbank 2025 2024 Tilleggsinformasjon til driftsaktiviteter vedrørende renter og utbytteinntekter 2025 2024 2.674,2 2.717,3 Renteinnbetalinger 1.455,0 1.513,4 1.817,1 1.784,5 Renteutbetalinger 963,2 943,6 25,8 87,4 Mottatt utbytte 205,1 213,8
Page 93
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 93 NOTE 1 - GENERELL INFORMASJON Sparebanken Øst er en sparebank med egenkapitalbevis notert på Oslo Børs. Banken har sitt hovedkontor i Drammen, Norge. Besøksadresse er Bragernes Torg 2, Drammen. Forretningsadressen er Stasjonsgata 14, 3300 Hokksund. Sparebanken Øst er alliansefri og har drevet sparebank-virksomhet uten opphold siden 1843. Banken har ved utgangen av 2025 også kontorer i kommunene Øvre Eiker, Lier, Asker, Bærum, Oslo, Fredrikstad, Ullensaker, Lillestrøm, Horten, Tønsberg, Kongsberg, Ringerike, Holmestrand, Larvik, Modum og Sarpsborg. Konsernet Sparebanken Øst består av morbanken og de heleide datterselskapene Sparebanken Øst Boligkreditt AS, AS Financiering, Øst Inkasso AS, Øst Prosjekt AS med datterselskapene Slagenveien 16 AS, Myntgata 12 AS og Jon Smørs Vei 7 AS, og Sparebanken Øst Eiendom AS med datterselskapene Hawø Eiendom AS og Stasjonsgaten 14 AS. Sparebanken Øst er leverandør av tjenester innenfor områdene finansiering, sparing og plassering, betalingsformidling og forsikring. Årsregnskapet for 2025 ble behandlet og godkjent av styret i Sparebanken Øst 3. mars 2026. NOTE 2 - REGNSKAPSPRINSIPPER 1. G R U N N L A G F O R U T A R B E I D E L S E AV Å R S R E G N S K A P E T Konsern- og selskapsregnskapet til Sparebanken Øst er utarbeidet i samsvar med gjeldende internasjonale regnskapsstandarder, IFRS® Accounting Standards, som er godkjent av EU. En legger til grunn prinsippene i et historisk kostregnskap, med unntak av finansielle eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi. Der konsernet benytter sikringsbokføring justeres verdien på sikringsobjektet for verdiendringer knyttet til sikret risiko. Rentebærende balanseposter er inkludert opptjent/påløpt rente. I notene er alle beløp angitt i millioner kroner dersom ikke annet er oppgitt. 2 . E N D R I N G I R E G N S K A P S P R I N S I P P E R Presentasjon i kontantstrømoppstilling Etter en fornyet vurdering av klassifisering og presentasjon av konsernets kontantstrømmer i tråd med IAS 7, har konsernet fra og med første kvartal 2025 gjennomført en frivillig prinsippendring. Endringen gjelder enkelte kontantstrømmer som tidligere har vært klassifisert som finansieringsaktiviteter, men som etter ny vurdering anses å være nærmere knyttet til konsernets ordinære driftsaktiviteter. Følgende kontantstrømmer er fra og med 2025 presentert på egne linjer og reklassifisert fra finansieringsaktiviteter til driftsaktiviteter: • Netto inn-/utbetaling på innlån fra kredittinstitusjoner • Utbetalinger ved tilbakebetaling av verdipapirgjeld • Innbetalinger ved utstedelse av verdipapirgjeld Utbetalinger og innbetalinger ved henholdsvis tilbakebetaling og utstedelse av etterstilte seniorobligasjoner og ansvarlig lånekapital påvirkes ikke av endringen, og er nå presentert på egne linjer og fortsatt klassifisert som finansieringsaktiviteter. Bakgrunnen for endringen er å gi brukerne av regnskapet mer relevant informasjon om hvilke kontantstrømmer som oppstår i den ordinære driften i virksomheten og hvilke som gjelder finansieringsaktiviteter relatert til overholdelse av regulatoriske krav med hensyn til konsernets kapitalstruktur, samt å etterleve prinsippene i IAS 7. Sammenligningstall for 2024 er omarbeidet for å reflektere den nye klassifiseringen. For 2024 er -54,5 mill. kroner i netto inn-/utbetaling av innlån fra kredittinstitusjoner, -3.709,6 mill. kroner i utbetaling ved tilbakebetaling av verdipapirgjeld, og 3.857,5 mill. kroner i innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld reklassifisert fra finansieringsaktiviteter til driftsaktiviteter. Det er ingen andre endringer som har tredd i kraft med vesentlig effekt for regnskapet. 3. K O N S O L I D E R I N G Datterselskaper inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører. 4 . V A L U T A Regnskapet presenteres i norske kroner (NOK), som også er funksjonell valuta for samtlige selskap i konsernet. 5 . R E N T E I N N T E K T E R OG - K O S T N A D E R Renteinntekter og -kostnader innregnes i resultatregnskapet ved bruk av effektiv rentemetode. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Renteinntekter på misligholdte engasjementer beregnes som effektiv rente av netto nedskrevet verdi. Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost. Kontraktsmessig rente ligger til grunn for presentasjon av rente for balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet. 6 . P R O V I S J O N S I N N T E K T E R OG - K O S T N A D E R Provisjonsinntekter og -kostnader resultatføres i takt med at tjenesten blir utført. Gebyrer som kan direkte henføres til finansielle eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi over totalresultatet, blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende.
Page 94
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 94 7 . F I N A N S I E L L E I N S T R U M E N T E R 7 . 1 I n n r e g n i n g o g f r a r e g n i n g Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når konsernet blir part i instrumentets kontraktsmessige bestemmelser. Utlån innregnes på utbetalingstidspunktet og innlån ved opptrekkstidspunktet. Finansielle eiendeler fraregnes hvis: • Den kontraktsfestede retten til å motta kontantstrømmer fra den finansielle eiendelen utløper, eller • Selskapet har overført den kontraktsfestede retten til å motta kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen eller beholder retten til å motta kontantstrømmene fra en finansiell eiendel, men samtidig forplikter seg til å overføre disse til en motpart; og enten o Selskapet har overført det vesentligste av risiko og fordeler forbundet med eiendelen, eller o Selskapet har hverken overført eller beholdt det vesentligste av risiko og fordeler forbundet med eiendelen, men har overført kontrollen av eiendelen. Fraregning av finansielle forpliktelser skjer når vilkårene angitt i kontrakten er innfridd, kansellert eller utløpt. 7 . 2 K l a s s i f i s e r i n g o g m å l i n g Konsernets finansielle instrumenter som omfattes av IFRS 9, er klassifisert som følgende: Finansielle eiendeler: • Amortisert kost: Utlån til kunder med flytende rente, kontanter og fordringer på sentralbanker og utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner • Virkelig verdi med verdiendring over resultatet: Fastrenteutlån, sertifikater, obligasjoner, egenkapitalinstrumenter og finansielle derivater • Utlån til virkelig verdi over totalresultat: Utlån klargjort for overføring til boligkredittselskap (kun i morbank) Finansielle forpliktelser: • Amortisert kost: Gjeld til kredittinstitusjoner, innskudd fra kunder, verdipapirgjeld, etterstilte seniorobligasjoner og ansvarlig lånekapital • Virkelig verdi med verdiendring over resultatet: Finansielle derivater Utlån til kunder Konsernets utlån og fordringer, unntatt fastrenteutlån, måles til amortisert kost. Klassifiseringen er basert på konsernets forretningsmodell hvor formålet er å holde instrumentene for å motta kontraktsmessige kontant- strømmer. Kontraktsvilkårene for den finansielle eiendelen gir opphav til kontantstrømmer som utelukkende består av betaling av hovedstol og renter på gitte datoer. Etableringsgebyr inntektsføres over lånets forventede løpetid. Fastrentutlån Fastrenteutlån er utpekt og måles til virkelig verdi over resultatet for å unngå regnskapsmessige måleulikheter som følge av at det inngås rentederivater for å redusere renterisiko. Sertifikater og obligasjoner Beholdning av sertifikater og obligasjoner utgjør konsernets likviditetsportefølje, som styres og måles til virkelig verdi. Konsernets beholdning av sertifikater og obligasjoner er klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Egenkapitalinstrumenter Investeringer i egenkapitalinstrumenter hvor konsernet, etter en samlet vurdering av eierandel, stemmerettigheter og øvrige styringsrettigheter, ikke anses å ha kontroll eller betydelig innflytelse, regnskapsføres som finansielle eiendeler i henhold til IFRS 9 og måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Mottatt utbytte innregnes i resultatet etter at konsernets rett til å motta betaling er fastsatt. Verdipapirgjeld Verdipapirgjeld måles til amortisert kost. Rentekostnader og amortiseringseffekter på instrumentene inngår i «Rentekostnader» i resultatregnskapet. Beholdning av egne obligasjoner føres som reduksjon av gjeld. Ved tilbakekjøp blir forskjellen mellom balanseført verdi og betalt vederlag resultatført. Finansielle derivater Finansielle derivater regnskapsføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Derivatet regnskapsføres som eiendel dersom virkelig verdi er positiv og som forpliktelse dersom virkelig verdi er negativ. Utlån til virkelig verdi over totalresultat Morbanken har som praksis å overføre utlån til datterselskapet Sparebanken Øst Boligkreditt AS, som innebærer en forretningsmodell hvor morbanken både «mottar kontraktsmessige kontantstrømmer» og «selger utlån». Den andel av utlån til kunder identifisert som overførbar til Sparebanken Øst Boligkreditt AS er i mor- banken målt til virkelig verdi med verdiendring over totalresultatet. Verdiendring på utlånene, som følge av virkelig verdimåling, inngår i «Utlån til virkelig verdi» over totalresultatet. Ved avhendelse blir akkumulert gevinst eller tap på utlån som tidligere er regnskapsført i totalresultatet reversert, og gevinst eller tap blir innregnet i «Netto verdiendringer og gevinst/tap på finansielle instrumenter».
Page 95
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 95 7.3 Sikringsbokføring Konsernet benytter seg i hovedsak av finansielle derivater for å redusere renterisiko. Konsernet benytter virkelig verdisikring på fastrenteinnlån. Endringer i virkelig verdi på finansielle derivater som er klassifisert som, og oppfyller kravene til verdisikring, regnskapsføres over resultatregnskapet sammen med enhver endring i virkelig verdi på sikringsobjektet som kan tilskrives den sikrede risikoen. Det er renteswapper som benyttes som sikringsinstrumenter i konsernet. Påløpt rente fra finansielle derivater, hvor sikringsbokføring anvendes, er presentert på samme linje i resultatregnskapet som renter på sikringsobjektet. I overveiende grad benytter konsernet seg av en-til-en- sikringer. Det vil si at for eksempel nominelle beløp og hovedstol, vilkår, reprisingstidspunkter, tidspunkter for mottak og betaling av renter og hovedstol samt grunnlaget for måling av renter er de samme for sikringsinstrumentet og sikringsobjektet. 7 . 4 M i s l i g h o l d t e e n g a s j e m e n t e r , t a p o g t a p s a v s e t n i n g e r 7.4.1 Misligholdte engasjementer Et misligholdt engasjement defineres som betalings- mislighold dersom følgende kriterier er oppfylt: • Restanse over 90 dager • Forfalt beløp er større enn 1.000 kroner for personkunder eller større enn 2.000 kroner for næringskunder • Restansen overstiger 1 prosent av kundens totale engasjement Et engasjement skal også ses på som mislighold dersom det oppstår situasjoner som gjør at det kan vurderes som lite sannsynlig at kunden klarer å innfri sine forpliktelser («unlikeliness to pay»-kriterier), herunder: • Antar at det vil bli åpnet gjeldsforhandling, konkurs, eller offentlig administrasjon hos motparten • Vilkårene er endret på grunn av betalings- problemer, og det antas at dette reduserer verdien av kontantstrømmen med et ikke uvesentlig beløp • Avhender en fordring til underkurs og underkursen ikke er uvesentlig • Av andre grunner antar at forpliktelsen ikke vil bli oppfylt Engasjementer rapporteres som misligholdt i en karensperiode på minimum 3 måneder etter at misligholdet har opphørt. Dersom en kunde med et misligholdt engasjement har flere engasjementer i banken, vil samtlige av kundens engasjementer anses misligholdt. For kunder med felles engasjementer vil et mislighold av det felles engasjementet føre til at alle felles engasjementer mellom samme kunder anses misligholdt. Misligholdte engasjementer tilordnes trinn 3. Konstatering av tap Konstatering av tap skjer først når et engasjement ikke lenger anses mulig å inndrive, herunder når det er stadfestet akkord eller konkurs hos debitor, når utleggsforretning ikke har ført frem, det foreligger rettskraftig dom eller i tilfeller der banken har gitt avkall på utlånet eller deler av det, eller andre tilfeller der det er overveiende sannsynlig at tapene er endelige. Konstaterte tap resultatføres i den grad det ikke dekkes av tidligere foretatte individuelle tapsavsetninger. 7.4.2 Måling av forventet tap Forventet tap beregnes på finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter målt til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendring over totalresultatet. Det beregnes forventet tap på utlån, ubenyttede kreditter og garantier. Forventet tap beregnes pr. engasjement. Konsernet fordeler engasjementer i tre trinn ved beregning av forventet tap. Det henvises til note 10 for modellberegnet tapskostnad og tapsavsetninger pr. trinn samt note 9 for engasjements- summer pr. risikoklasse og fordeling pr. trinn. Trinn 1: Engasjementer som ikke har vesentlig økning i kredittrisiko etter første gangs innregning, målt med utgangspunkt i endring av sannsynlighet for mislighold (PD), inngår i trinn 1. For engasjementer i trinn 1 beregnes det et forventet 12-måneders tap med utgangspunkt i engasjementets eksponering. Trinn 2: Engasjementer med vesentlig økning i kredittrisiko etter første gangs innregning, målt med utgangspunkt i endring av sannsynlighet for mislighold (PD) inkludert engasjementer med betalingsforsinkelse over 30 dager, inngår i trinn 2. For engasjementer i trinn 2 beregnes det et forventet livstidstap med utgangspunkt i engasjementets eksponering og forventet løpetid. Engasjementer med betalingslettelser tilordnes trinn 2 dersom de ikke allerede er tilordnet trinn 2 eller trinn 3. Dersom det vurderes å foreligge vesentlig økt kredittrisiko som følge av forhold som har inntruffet, men som ikke er fanget opp av bankens system for måling av sannsynlighet for mislighold (PD), tilordnes engasjementer trinn 2 dersom de ikke allerede er tilordnet i trinn 2 eller trinn 3. Trinn 3: Misligholdte engasjementer, det vil si engasjementer som er misligholdt eller kredittforringet, inngår i trinn 3. Avsetninger trinn 3 består av både individuelt vurderte tapsavsetninger og modellberegnet forventet tap. For engasjementer som er individuelt tapsvurdert skjer estimering av eventuelt kredittap på basis av størrelsen på forventede fremtidige kontantstrømmer fra forventet betjening, salg av panteobjekter og lignende, når kontantstrømmene forventes innbetalt samt diskonterings- rentens størrelse. Tapets størrelse er en direkte funksjon av nåverdien av kontraktsmessige kontantstrømmer som man ikke forventer å motta, neddiskontert med lånets opprinnelige effektive rente. Ulike potensielle scenarioer vurderes og den sannsynlighetsvektede nåverdien av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer legges til grunn i tapsvurderingen. Individuelle tapsavsetninger i AS Financiering estimeres hovedsakelig gjennom en regelbasert tilnærming basert på ulike parametere som eksempelvis tid i mislighold, panteobjektets estimerte verdi og saksstatus fra inkassoselskap, mens det i særskilte
Page 96
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 96 tilfeller som blant annet svindelsaker foretas konkrete vurderinger basert på tilleggsinformasjon i den aktuelle sak. For konsernets engasjementer hvor det ikke foreligger en individuelt vurdert tapsvurdering beregnes det et forventet tap med utgangspunkt i engasjementets eksponering, segmentets parameter for forventet tap og forventet løpetid. Prinsipp for beregning av forventet tap: Det beregnes tap per engasjement. Tapsestimatene beregnes med utgangspunkt i estimert 12 måneders- og livslang sannsynlighet for mislighold (PD) per kunde. Selskapets engasjementer er videre klassifisert i segmenter ut fra produkt, sikkerhet og andre kriterier, slik at hvert segment inneholder engasjementer med tilnærmet samme risikoprofil. Forventet tapsgrad gitt mislighold (LGD) skal reflektere graden av udekket tap gitt kontantstrøm fra kunde og eventuell realisasjon av sikkerhet på misligholdte lån. For nedbetalingslån legges det til grunn en forventet nedbetalingsplan. For rammekreditter og garantier legges til grunn en forventet eksponering gitt mislighold. Forventet tap beregnes ved å multiplisere sannsynlighet for mislighold (PD) * forventet tapsgrad gitt mislighold (LGD) * forventet eksponering ved mislighold (EAD). Ved beregning av forventet tap foretas det en sannsynlighetsvektet beregning basert på analyse av alternative utfall basert på observerte kredittap, og fremadskuende informasjon, inkludert forventet makroøkonomisk utvikling. Sannsynlighet for mislighold (PD) ved første gangs innregning: Ved behandling av lånesøknad benyttes scoremodell som estimerer 12 måneders sannsynlighet for kundens mislighold. Denne sannsynligheten danner utgangspunkt for måling av vesentlig økning i kredittrisiko. Sannsynlighet for mislighold (PD): Ved etterfølgende måling benyttes scoremodell for porteføljescore hvor estimert 12 måneders sannsynlighet for mislighold (PD) legges til grunn. Porteføljene scores på månedlig basis med oppdatert sannsynlighet for mislighold (PD). Forventet sannsynlighet for mislighold over engasjementets løpetid, for beregning av forventet tap i trinn 2, er utledet basert på misligholdssannsynlighet for de første 12 måneder. For risikoklassene J og K, som utgjør risikoklassene for misligholdte engasjementer, er misligholdssannsynlighet 100 %. Forventet tapsgrad gitt mislighold (LGD): Tapsgrad skal reflektere graden av udekket tap gitt kontantstrøm fra kunde og eventuell realisasjon av sikkerhet på misligholdte engasjement. For enkelte segmenter vurderes tapsgrad samlet pr. segment og pr. produkt, mens for lån med pant i bolig og for næringskundelån vurderes tapsgrad individuelt pr. engasjement ut ifra hvilket intervall av belåningsgrad eller sikkerhetsdekning engasjementet tilhører på et gitt tidspunkt så nært opp til balansedagen som mulig. I trinn 3 i AS Financiering benyttes i hovedsak en regelbasert tilnærming, der sentrale parametere som tid i mislighold, estimert verdi av panteobjekt og saksstatus fra inkassoselskap inngår i fastsettelsen av tapsgrad. I særskilte tilfeller, herunder blant annet svindelsaker, kan tapsgraden justeres basert på tilgjengelig saksspesifikk tilleggsinformasjon. Ved vurderingen av realisasjon av pant gjennomføres betraktninger som gjenspeiler forventninger på kort og mellomlang sikt. Eksponering ved mislighold (EAD): For nedbetalingslån fastsettes forventet nedbetalingsprofil pr. segment basert på utført analyse av snitt løpetid i segmentene. For engasjementer med kredittramme fastsettes hvor stor grad av kredittgrensen som forventes å være trukket ved tidspunkt for mislighold. For garantier fastsettes forventet eksponering ved mislighold. Regelsett for vesentlig økning i kredittrisiko: Banken benytter endring i 12 måneders sannsynlighet for mislighold (PD) målt opp mot sannsynlighet for mislighold (PD) ved første gangs innregning som det primære kriteriet for vesentlig økning i kredittrisiko. Som hovedprinsipp innebærer en dobling av 12 måneders sannsynlighet for mislighold (PD) en vesentlig økning i kredittrisiko, forutsatt at ny misligholdsannsynlighet (PD) er større enn 0,5 prosent. Lån med vesentlig økning i kredittrisiko overføres fra trinn 1 til trinn 2. Misligholdte engasjementer tilordnes trinn 3. Banken anvender ikke unntaket for lån med lav kredittrisiko. Tilbakeføring fra trinn 2 og fra trinn 3: Når kriteriene for vesentlig økning i kredittrisiko (trinn 2) ikke lenger er til stede, overføres engasjementet til trinn 1 etter en måned. For misligholdte engasjementer i trinn 3 starter en karantene-periode på minimum 90 dager etter at årsaken til misligholdet har opphørt. Etter opphør av karanteneperiode skal det foretas vurdering av kundens adferd og økonomiske situasjon før eventuell friskmelding. Makroscenarioer og sannsynlighetsvekting: Ved beregning av forventet tap er det lagt til grunn modellparametere i basis scenarie. Ved vurdering av makrosituasjonen, og mulige makroøkonomiske utviklinger fastsettes to ytterligere scenarioer, ett optimistisk og ett pessimistisk. Med utgangspunkt i basis scenarioet settes det en faktor for hvor mye det forventede tapet forventes å endres for henholdsvis det optimistiske og det pessimistiske. De tre scenarioene sannsynlighetsvektes og utgjør modellberegnet forventet tap. Faktor og sannsynlighet for scenarioene settes basert på konsernets interne vurderinger som inkluderer forventet utvikling i sentrale makroøkonomiske indikatorer, herunder økonomisk vekst (BNP), boligpriser, rentenivå og arbeidsledighet samt observerte kredittap. Faktor og sannsynlighet for scenarioene settes individuelt for hvert segment i konsernet. 8 . V A R I G E D R I F T S M I D L E R , I M M A T E R I E L L E E I E N D E L E R O G I N V E S T E R I N G S E I E N D O M M E R Anskaffelseskostmodellen er benyttet for måling av eiendelene inkludert investeringseiendommer. 9. OVERTATTE EIENDELER Overtatte eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi.
Page 97
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 97 1 0 . L E I E A V T A L E R Ved inngåelse av en kontrakt vurderer konsernet hvorvidt kontrakten er eller inneholder en leieavtale i tråd med IFRS 16. Det innregnes ikke kortsiktige avtaler eller leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi. 1 1 . P E N S J O N E R Konsernet har ytelsesbaserte ordninger og innskuddsbasert ordning. Ytelsesbaserte ordninger Pensjonsforpliktelsene beregnes som nåverdien av de estimerte fremtidige pensjonsytelsene som regnskaps- messig anses opptjent på balansedagen. 1 2 . K O N T A N T S T R Ø M O P P S T I L L I N G Det benyttes indirekte metode ved utarbeidelse av kontantstrømoppstilling. 1 3 . HY B R I D K A P I T A L Konsernets hybridkapital består av fondsobligasjoner som ikke tilfredsstiller definisjonen av finansielle forpliktelser i henhold til IAS 32. Slike obligasjoner defineres som evigvarende og hvor konsernet har en ubetinget rett til ikke å betale renter. Påløpte renter på fondsobligasjoner tilordnes hybridkapital, mens betalte renter regnskapsføres som utbetaling fra hybridkapital på betalingstidspunktet. 1 4 . U T B Y T T E O G A V S E T N I N G E R T I L G A V E R Utbytte på egenkapitalbevis og avsetning til allmennyttige gaver regnskapsføres som egenkapital i perioden frem til det er vedtatt av bankens forstanderskap. Etter vedtak i bankens forstanderskap vil disse beløpene regnskapsføres som annen gjeld i balansen inntil utbetaling. Gjeld knyttet til gaver i balansen i regnskapet ved årets slutt består utelukkende av gaver som er besluttet utdelt, og hvor det foreligger inngåtte forpliktelser mot konkrete mottakere. 1 5 . H E N D E L S E R E T T E R B A L A N S E D A G E N Ny informasjon etter balansedagen om bankens finansielle stilling på balansedagen vil inngå i grunnlaget for vurdering av regnskapsestimater i regnskapet og vil således være hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker bankens finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke bankens finansielle stilling i fremtiden, er opplyst om dersom dette er vesentlig. 1 6 . F R E M T I D I G E E N D R I N G E R I R E G N S K A P S P R I N S I P P E R Standarder og fortolkninger som er vedtatt frem til tidspunkt for avleggelse av regnskapet, men hvor ikrafttredelsestidspunkt er frem i tid, unntatt de som ikke forventes å ha vesentlig effekt på regnskapet, er oppgitt under. Konsernets intensjon er å implementere de relevante endringene på ikrafttredelsestidspunktet, under forutsetning av at EU godkjenner endringene før avleggelse av regnskapet. IFRS 18 Erstatter IAS 1 og svarer på investorers krav om bedre informasjon om selskapers økonomiske resultater. Nye krav inkluderer: nye kategorier og delsummer for resultatregnskapet, offentliggjøring av alternative resultatmål og forbedrede krav til aggregering og disaggregering av informasjon. Standarden skal gjelde for årlige rapporteringsperioder som begynner 1. januar 2027 eller senere, og skal anvendes retrospektivt for sammenligningsperioder. Vi forventer at standarden vil medføre endringer i presentasjon, men at den ikke vil medføre endringer i resultatet. NOTE 3 - VURDERINGER OG ANVENDELSE AV ESTIMATER På grunn av den usikkerhet som er forbundet med forretningsvirksomhet, kan mange regnskapsposter ikke måles nøyaktig, men bare estimeres. Ledelsen har utøvd skjønn ved anvendelse av regnskapsprinsipper og lagt til grunn antakelser og forventninger om fremtidige hendelser som man anser sannsynlig. Estimater og vurderinger blir jevnlig evaluert og bygger på de seneste pålitelige opplysninger som er tilgjengelig, samt erfaring fra lignende vurderinger. Det vil alltid være en iboende usikkerhet knyttet til regnskapsposter som ikke måles nøyaktig og ledelsens vurderinger og beste estimat vil kunne avvike vesentlig fra faktisk utfall. I bankens regnskap relaterer bruken av slike estimater seg spesielt til måling av følgende poster: • Tap på utlån, ubenyttede kreditter og garantier • Virkelig verdi på finansielle instrumenter • Klassifisering av investering i Frende Holding AS 3 . 1 T a p p å u t l å n , u b e n y t t e d e k r e d i t t e r o g g a r a n t i e r 3.1.1 Modellberegnet forventet tap Anvendelse av modell for beregning av forventet tap krever bruk av skjønn og det eksisterer estimatusikkerhet ved beregning av modellberegnet forventet tap. Ledelsen har anvendt skjønn ved fastsettelse av parametere som inngår ved beregningen. En forventet tapsmodell benytter et betydelig antall parametere. De parametere modellen er mest sensitiv for og det er knyttet mest usikkerhet til er: Sannsynlighet for mislighold, forventet tap gitt mislighold og sannsynlighetsvekting av scenarioene. Det vises til note 10 for kvantitative opplysninger og sensitivitetsanalyser på modellberegnet forventet tap. 3.1.2 Individuelt vurderte tapsavsetninger Utlån nedskrives for kredittap på individuell basis dersom det foreligger objektive bevis for at slikt kredittap har inntruffet. Eksempler på slike objektive bevis er vesentlige finansielle problemer hos debitor, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd, innvilget utsettelse av betaling eller ny kreditt til betaling av termin, avtalte endringer i rentesatsen eller i andre avtalevilkår som følge av problemer hos debitor, sannsynlig at debitor vil inngå gjeldsforhandling, annen finansiell restrukturering eller at debitors bo blir tatt under konkursbehandling. Estimering av eventuelt kredittap skjer på basis av størrelsen på
Page 98
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 98 forventede fremtidige kontantstrømmer fra salg av panteobjekter og lignende, når kontantstrømmene forventes innbetalt samt diskonteringsrentens størrelse. Tapets størrelse er en direkte funksjon av forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer. Ved flere sannsynlige utfall legges til grunn den sannsynlighetsvektede nåverdien av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer. I AS Financiering baseres estimering av eventuelt kredittap i hovedsak på en regelbasert tilnærming. Tilnærmingen bygger på sentrale parametere som forventet betjening, estimert verdi av sikkerheter, tid i mislighold og saksstatus fra inkassoselskap. I særskilte tilfeller, herunder blant annet ved svindelsaker, foretas det konkrete vurderinger basert på tilgjengelig tilleggsinformasjon i den enkelte sak. Hovedusikkerheten i estimatene av størrelsen på kredittap ligger i vurderingene av kontantstrømmenes størrelse og når i tid de forventes mottatt. Individuelt vurderte tapsavsetninger inngår i forventet tap trinn 3. Det henvises til note 10. 3 . 2 V i r k e l i g v e r d i p å f i n a n s i e l l e i n s t r u m e n t e r I utgangspunktet skal observerbare markedskurser legges til grunn for finansielle instrumenters virkelig verdi. Der observerbare markedskurser i et aktivt marked ikke finnes og virkelig verdi ikke kan utledes, direkte eller indirekte fra observerbar input i markedet, benyttes alternative verdsettelsesteknikker. I verdsettelsen av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, kreves det utstrakt bruk av skjønnsmessige vurderinger. Slike skjønns- messige vurderinger kan være likviditetsrisiko, kredittrisiko, volatilitet og ulike forutsetninger benyttet i verdsettelsesmodeller. Endringer i holdningen til slike faktorer kan påvirke fastsettelsen av virkelig verdi på et finansielt instrument. Det henvises til note 25 for verdsettelse av finansielle instrumenter til virkelig verdi. 3. 3 K l a s s i f i s e r i n g a v i n v e s t e r i n g i F r e n d e H o l d i n g A S Banken eier 14,7 prosent av aksjene i Frende Holding AS, fordelt på 22,41 prosent av stemmeberettigede A-aksjer og 0,00 prosent av B-aksjene. På bakgrunn av bankens begrensede styringsrettigheter etter aksjonæravtale, herunder begrenset representasjon i selskapets styre, vurderes banken ikke å ha betydelig innflytelse over selskapet, og investeringen er derfor ikke klassifisert som et tilknyttet selskap.
Page 99
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 99 NOTE 4 - DRIFTSSEGMENTER Segmentrapporteringen er basert på bankens interne rapporteringsformat, hvor morbank og boligkredittselskapet er splittet i privatmarked, bedriftsmarked og finans. I tillegg utgjør datterselskaper egne segmenter. Segment ufordelt består i hovedsak av inntekter og kostnader, eiendeler og egenkapital i morbanken som ikke er fordelt til øvrige segmenter. Konsernet har tilnærmet alle sine inntekter fra Norge. For ledelsesformål er banken organisert i fem driftssegmenter basert på produkter og tjenester som følger: Segmentene privatmarked og bedriftsmarked består hovedsakelig av utlån til kunder og innskudd fra kunder. Finans består i all hovedsak av bankens likviditetsportefølje, mens hovedproduktet i AS Financiering er gjeldsbrevfinansiering av bil. Sparebanken Øst Eiendom AS skal være en forvalter av eiendommer tilhørende konsernet Sparebanken Øst. Inntektene fra privatmarked, bedriftsmarked og AS Financiering består hovedsakelig av netto renteinntekter, mens inntekter fra Sparebanken Øst Eiendom AS består av inntekter fra fast eiendom. Inntektsskatt styres på selskapsbasis og allokeres ikke til driftssegmentene, bortsett fra datterselskap som er rapportert som egne driftssegmenter. Renter rapporteres netto siden majoriteten av segmentinntektene er fra renteinntekter på utlån. Ledelsen baserer seg primært på netto renteinntekt og ikke brutto renteinntekt og -kostnad. Transaksjoner mellom driftssegmentene er basert på armlengdes prising tilsvarende transaksjoner med tredjeparter. Ingen enkeltkunder utgjør mer enn 10 % av bankens totale inntekter i 2025 eller i 2024. Resultatregnskap AS Financiering Sparebanken Øst Eiendom AS 2025 PM BM Finans Ufordelt Eliminering Konsern Netto renteinntekter 460,2 134,6 -37,7 154,0 1,2 157,2 -1,9 867,5 Netto provisjonsinnt. og innt. fra banktjenester 59,8 0,7 -3,9 -22,6 0,0 10,8 0,0 44,8 Andre inntekter 0,3 2,6 15,4 -0,3 6,8 108,8 -7,9 125,7 Driftskostnader 71,7 14,9 0,0 48,0 4,6 243,3 -8,7 373,6 Resultat før tap 448,7 123,0 -26,3 83,2 3,4 33,4 -1,1 664,4 Tap på utlån, ubenyttede kreditter og garantier 2,3 4,5 0,0 9,6 0,0 -0,2 0,0 16,1 Resultat før skattekostnad 446,4 118,6 -26,3 73,6 3,4 33,7 -1,1 648,2 Skattekostnad 0,0 0,0 0,0 18,5 0,8 106,5 -0,3 125,4 Resultat etter skatt 446,4 118,6 -26,3 55,1 2,7 -72,8 -0,8 522,8 Resultatregnskap AS Financiering Sparebanken Øst Eiendom AS 2024 PM BM Finans Ufordelt Eliminering Konsern Netto renteinntekter 460,9 153,9 -23,6 152,6 1,3 188,0 -1,7 931,6 Netto provisjonsinnt. og innt. fra banktjenester 58,3 2,3 -3,4 -24,3 0,0 10,4 0,0 43,3 Andre inntekter 0,4 2,7 -12,8 -0,2 6,4 76,1 -7,8 64,8 Driftskostnader 71,7 14,1 0,0 44,4 4,0 234,1 -8,5 359,8 Resultat før tap 448,0 144,8 -39,8 83,8 3,7 40,4 -0,9 679,9 Tap på utlån, ubenyttede kreditter og garantier 3,2 -1,0 0,0 11,6 0,0 -0,2 0,0 13,6 Resultat før skattekostnad 444,8 145,8 -39,8 72,2 3,7 40,6 -0,9 666,2 Skattekostnad 0,0 0,0 0,0 18,1 0,8 124,2 -0,2 142,9 Resultat etter skatt 444,8 145,8 -39,8 54,1 2,9 -83,6 -0,7 523,3 Balanse AS Financiering Sparebanken Øst Eiendom AS 2025 PM BM Finans Ufordelt Eliminering Konsern Utlån til kunder 29.488,2 3.377,7 0,0 2.644,2 0,0 669,3 -7,6 36.171,9 Andre eiendeler 3,2 0,0 8.391,4 60,5 83,6 3.792,8 -2.679,6 9.651,8 Sum eiendeler 29.491,4 3.377,7 8.391,4 2.704,8 83,6 4.462,1 -2.687,2 45.823,7 Innskudd fra kunder 11.221,4 2.915,2 2.657,3 0,0 0,0 149,1 -34,6 16.908,3 Annen gjeld/mellomregning 18.270,0 462,5 5.734,1 2.219,7 13,4 -581,4 -2.245,2 23.873,2 Egenkapital 0,0 0,0 0,0 485,0 70,2 4.894,5 -407,4 5.042,3 Sum gjeld og egenkapital 29.491,4 3.377,7 8.391,4 2.704,8 83,6 4.462,1 -2.687,2 45.823,7
Page 100
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 100 Balanse AS Financiering Sparebanken Øst Eiendom AS 2024 PM BM Finans Ufordelt Eliminering Konsern Utlån til kunder 30.195,3 3.444,5 0,0 2.753,6 0,0 617,6 -7,8 37.003,2 Andre eiendeler 2,5 0,2 7.982,3 69,5 88,5 4.088,2 -2.808,9 9.422,4 Sum eiendeler 30.197,8 3.444,7 7.982,3 2.823,1 88,5 4.705,7 -2.816,7 46.425,6 Innskudd fra kunder 10.685,9 2.909,1 3.175,8 0,0 0,0 151,0 -39,2 16.882,7 Annen gjeld/mellomregning 19.511,9 535,6 4.806,5 2.339,2 10,4 -311,9 -2.370,7 24.520,9 Egenkapital 0,0 0,0 0,0 484,0 78,2 4.866,6 -406,7 5.022,0 Sum gjeld og egenkapital 30.197,8 3.444,7 7.982,3 2.823,1 88,5 4.705,7 -2.816,7 46.425,6 Utlån, Garantier og innskudd fordelt på geografi Konsern Brutto utlån Konsern Garantier Morbank Brutto utlån Morbank Garantier 2025 2024 2025 2024 2025 2024 2025 2024 7 457,7 7 301,8 9,5 13,0 Drammen 3 446,4 3 465,5 9,5 13,0 2 464,1 2 398,6 5,6 6,1 Øvre Eiker 1 314,4 1 318,5 5,6 6,1 2 822,8 2 550,8 3,0 2,5 Buskerud for øvrig 1 551,4 1 401,7 3,0 2,5 4 820,2 4 753,3 0,1 0,7 Asker 1 855,4 2 007,4 0,1 0,7 4 535,1 4 816,3 2,8 0,0 Akershus for øvrig 1 640,7 1 729,9 2,8 0,0 5 500,3 6 357,3 2,4 2,4 Oslo 2 203,5 2 713,2 2,4 2,4 2 232,8 2 088,6 0,1 0,1 Østfold 794,2 748,5 0,1 0,1 3 433,2 3 435,3 0,3 0,4 Vestfold 1 411,9 1 528,7 0,3 0,4 2 973,8 3 398,0 0,0 0,0 Resten av landet 353,7 563,0 0,0 0,0 39,3 14,4 0,0 0,0 Utlandet 26,3 5,4 0,0 0,0 36 279,3 37 114,4 23,9 25,3 Totalt 14 597,9 15 481,8 23,9 25,3 Konsern Innskudd Morbank Innskudd 2025 2024 2025 2024 6 490,2 5 897,1 Drammen 6 537,5 5 948,0 2 585,0 2 521,9 Øvre Eiker 2 585,0 2 521,8 1 082,6 986,3 Buskerud for øvrig 1 083,3 986,3 858,8 812,9 Asker 858,8 812,9 819,3 1 026,1 Akershus for øvrig 819,3 1 026,1 2 080,6 2 576,3 Oslo 2 080,6 2 576,2 397,8 346,3 Østfold 397,8 346,3 825,8 789,3 Vestfold 827,8 789,4 1 638,8 1 814,9 Resten av landet 1 638,8 1 814,8 129,3 111,5 Utlandet 129,3 111,5 16 908,3 16 882,7 Totalt 16 958,3 16 933,1
Page 101
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 101 Utlån, Garantier og innskudd fordelt på sektor og næring Konsern Brutto utlån Garantier Potensiell eksponering ved trekkfasiliteter 2025 2024 2025 2024 2025 2024 Lønnstagere 32 714,1 33 510,1 0,2 0,3 3 353,7 3 752,0 Offentlig forvaltning 7,0 7,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Jordbruk,skogbruk,fiske etc. 83,7 86,7 0,3 0,3 16,9 17,0 Industri og bergverk, kraft og vannforsyning 16,1 24,0 0,2 0,1 3,9 15,6 Bygg og anlegg 414,8 688,9 4,1 3,1 30,2 39,9 Varehandel/hotell og restaur. 62,2 74,7 2,3 2,8 20,1 19,7 Transport/kommunikasjon 15,3 14,6 4,6 4,3 2,1 3,4 Forr.m. finans tjenesteyt. 124,9 114,7 2,9 2,9 2,7 2,2 Tjenesteyt. næringer ellers 641,4 537,5 2,4 1,3 14,3 12,7 Omsetning og drift av fast eiendom 2 160,5 2 041,7 7,1 10,2 39,8 89,2 Utlandet 39,3 14,4 0,0 0,0 8,3 0,5 Totalt 36 279,3 37 114,4 23,9 25,3 3 492,1 3 952,0 Morbank Brutto utlån Garantier Potensiell eksponering ved trekkfasiliteter 2025 2024 2025 2024 2025 2024 Lønnstagere 11 187,3 12 058,6 0,2 0,3 594,7 611,6 Offentlig forvaltning 7,0 7,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Jordbruk,skogbruk,fiske etc. 76,8 82,1 0,3 0,3 16,9 17,0 Industri og bergverk, kraft og vannforsyning 12,2 18,7 0,2 0,1 3,9 15,6 Bygg og anlegg 389,8 650,8 4,1 3,1 27,3 37,0 Varehandel/hotell og restaur. 46,5 54,1 2,3 2,8 20,1 19,7 Transport/kommunikasjon 2,2 2,3 4,6 4,3 0,8 1,0 Forr.m. finans tjenesteyt. 115,0 97,5 2,9 2,9 3,1 2,6 Tjenesteyt. næringer ellers 568,4 458,6 2,4 1,3 19,8 15,2 Omsetning og drift av fast eiendom 2 166,4 2 046,5 7,1 10,2 39,8 89,2 Utlandet 26,3 5,4 0,0 0,0 0,9 0,5 Totalt 14 597,9 15 481,8 23,9 25,3 727,2 809,3 Konsern Innskudd Morbank Innskudd 2025 2024 2025 2024 10 650,2 10 074,0 Lønnstagere 10 649,6 10 073,0 442,9 622,5 Offentlig forvaltning 442,9 622,5 113,0 107,7 Jordbruk,skogbruk,fiske etc. 113,0 107,7 755,5 1 167,8 Industri og bergverk, kraft og vannforsyning 755,5 1 167,8 578,9 659,8 Bygg og anlegg 578,9 659,8 383,9 406,9 Varehandel/hotell og restaur. 383,9 406,9 178,3 251,6 Transport/kommunikasjon 178,3 251,6 1 008,2 1 145,5 Forr.m. finans tjenesteyt. 1 008,2 1 145,5 1 744,3 1 426,1 Tjenesteyt. næringer ellers 1 744,3 1 426,0 923,8 909,3 Omsetning og drift av fast eiendom 974,5 960,9 129,3 111,5 Utlandet 129,3 111,5 16 908,3 16 882,7 Totalt 16 958,3 16 933,1
Page 102
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 102 NOTE 5 - STYRING AV FINANSIELL RISIKO Som finansielle risikoer regnes kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og klimarisiko. I tillegg omtales konsentrasjonsrisiko. Risiko rapporteres kvartalsvis til ledelsen, styrets risikoutvalg og styret. Rapporteringen viser løpende status i henhold til ulike fastsatte rammer for risiko, både interne og lovbestemte. Det er etablert en balansestyringskomité og en intern risikokomité som behandler og vurderer alle signifikante risikoområder som kan påvirke konsernets drift og målsettinger, herunder finansiell og operasjonell risiko. Sparebanken Øst har strategidokumenter for helhetlig risikostyring, IKT, kreditt og finansielle risikoer. I tillegg styres risiko med policyer, instrukser, beredskapsplaner og gjenopprettingsplan for krisehåndtering. Kredittrisiko Kredittrisiko regnes som risiko for tap ved at kunder og andre motparter ikke møter sine forpliktelser om tilbakebetaling og at eventuell sikkerhetsstillelse ikke dekker bankens tilgodehavende. Måling av risiko ved utlån til kunder skjer ved risikoklassifisering av kundene, og er en integrert del av kredittprosessen. Prising av kreditt skal være basert på det enkelte engasjements risiko. Bankens kredittstrategi beskriver det overordnede knyttet til bankens kredittgivning innenfor person- og bedriftsmarkedet. I det daglige ivaretas kredittstrategien gjennom kreditthåndbøker, rammer og vedtatt fullmaktshierarki. Alle fullmaktshavere innenfor kreditt er pålagt ansvaret for å gjennomføre bankens vedtatte kredittpolitikk. I personmarkedet er det etablert en sentral kredittavdeling som har bevilgningsfullmakt til å bevilge lån og kreditter i tråd med bankens kredittstrategi, vedtatte instrukser og kreditthåndbok PM innenfor de rammer som fullmakten angir. For bedriftsmarkedet er det etablert et styrevedtatt beslutningshierarki. Beslutningsnivået på den enkelte sak er basert på en kombinasjon av kundens risikoklasse og beløpsstørrelse. Bankens styre er øverste beslutningsnivå, mindre engasjementer besluttes i henhold til vedtatte rammer og personlige fullmakter i bedriftsmarkedsavdelingen. Utviklingen i kredittrisikoen knyttet til bankens utlån overvåkes løpende med rammekontroll, periodiske analyser og rapporter, samt ved bruk av stikkprøver ned på kundenivå. Plassering i rentebærende verdipapirer for likviditetsformål er knyttet til investeringspolicy for porteføljeforvaltning vedtatt av styret. Vedtatt strategi og investeringspolicy konkretiserer risikotoleranse, allokering til aktivaklasser, rammer og fullmakter. Kredittap skal være tilnærmet lik null. Videre skal en vesentlig del av porteføljen være egnet som sikkerhet for låneadgang i Norges Bank. Ved plassering av midler i sertifikater og obligasjoner vurderes risiko ut fra papirenes likviditet, utsteders rating og andre motpartsspesifikke forhold. Rentebærende verdipapirer regnskapsføres til markedsverdi slik at endringer i verdi løpende reflekteres i regnskapet. Oppgjørsrisiko er en form for kredittrisiko. Dersom kontraktsmotpart ikke oppfyller sine forpliktelser kan oppgjør i form av kontanter eller verdipapirer risikeres tapt. Banken søker å unngå slik risiko ved at kontrakter kun inngås med solide og om mulig ratede motparter, samt ved å benytte velrenommerte clearing-systemer. Motpartsrisiko ved derivater og poster utenom balansen (garantier, lånetilsagn, etc.) innebærer også kredittrisiko ved at inngåtte kontrakter kan gi tap dersom motpart går konkurs eller ikke er i stand til å gjøre opp sine betalingsforpliktelser. Derivatkontrakter inngås kun med finansinstitusjoner som minimum har offisiell rating A-/A3 eller bedre. Motpartsrisikoen reduseres ved at banken har inngått ISDA-avtaler som gir partene motregningsrett ved eventuelt mislighold. Det er også inngått tilleggsavtaler om sikkerhetsstillelse (CSA). Det vises til note 24 for detaljer om motregning finansielle instrumenter. Konsentrasjonsrisiko Konsentrasjonsrisiko oppstår ved lav diversifisering med hensyn til motpartsrisiko for tilknyttede kundegrupper, geografiske områder, bransjer og produkter. I Sparebanken Øst styres dette med rammer for eksponering mot bransjer og engasjementsstørrelse. Den ordinære utlånsvirksomheten har i konsernet en fordeling per 31. desember 2025 med 90,3 prosent av brutto utlån til privatkunder. Lav andel utlån til bedrifter bidrar til lav konsentrasjonsrisiko. Konsernets utlånsportefølje til privatkunder og bedrifter fordeler seg geografisk i hovedsak til det sentrale østlandsområdet. Utlånsvirksomheten anses ikke å være spesielt eksponert mot enkeltbedrifter (hjørnesteinsbedrifter) eller ensidig økonomisk utvikling i regionen. Bankens lokalisering på Østlandet gir nærhet til et stort markedsområde. Eksponering mot eiendom og eiendomsutvikling utgjør en relativt stor andel av foretaksporteføljen, men målt som andel av samlet utlånsportefølje i konsernet utgjør denne eksponeringen en begrenset andel av den totale utlånsporteføljen. Omsetning og drift av fast eiendom utgjør 61,3 prosent av foretaksporteføljen. Målt som andel av samlet utlånsportefølje i konsernet utgjør eksponering mot omsetning og drift av fast eiendom likevel ikke mer enn 6,0 prosent. Eiendom er en syklisk næring som kan være særlig utsatt i nedgangskonjunkturer. Engasjementene vurderes imidlertid å være godt sikret, ofte med tillegg av sidesikkerheter.
Page 103
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 103 Sparebanken Øst har rammer for størrelseskonsentrasjon som fastsetter at den største eksponeringen ikke skal være over 15 prosent av næringsporteføljen, de 3 største eksponeringene ikke mer enn 25 prosent, og de 10 største ikke mer enn 40 prosent. Banken hadde i sin utlånsvirksomhet per 31. desember 2025, foruten engasjementer med egne datterselskap (AS Financiering og Sparebanken Øst Boligkreditt AS), ingen eksponering mot eksterne kunder er over 10 prosent av konsernets ansvarlig kapital. Per 31. desember 2025 representerte eksponering på konsernets største låntaker 0,5 prosent av brutto utlån. Konsernets 10 største låntakere representerte 2,8 prosent av brutto utlån, og konsernets 20 største låntakere representerte 4,2 prosent av brutto utlån. Markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for tap på åpne posisjoner i finansielle instrumenter som følge av endringer i observerbare markedsvariabler som rente, valuta og verdipapirmarkeder. Sparebanken Øst er eksponert for markedsrisiko primært gjennom endringer i rentenivået (renterisiko), gjennom endringer i markedspris på finansielle instrumenter, herunder endringer i margin på rentebærende verdipapirer (kredittspreadrisiko), valutakurser (valutarisiko) og ved endringer i aksjepriser (aksjerisiko). Markedsrisiko styres gjennom rammer for maksimal eksponering mot ulike aktivaklasser, renterisiko, valutarisiko og lignende. Renterisiko Ved endring i markedsrenten kan ikke Sparebanken Øst umiddelbart gjennomføre renteendring for alle balanseposter dersom disse har ulik rentebindingstid. En endring i markedsrenten vil da gi en økning eller reduksjon av rentenetto og balansepostenes virkelige verdi. Denne risikoen reduseres ved at eiendeler, forpliktelser og ulike derivater balanseres mot hverandre for å holde risikoen innenfor vedtatte rammer. Renterisiko beregnes og styres etter reglene for rapportering til myndighetene, i en egen modell hvor det estimeres effekter etter rekke definerte rentesjokkscenarioer. Effektene av stresset viser hvordan endringene påvirker økonomisk verdi av egenkapitalen (EVE) og netto renteinntekter (NII). Kredittspreadrisiko Kredittspreadrisiko er risiko for tap som skyldes at marginen (kredittspread) på rentebærende verdipapirer endres. Kredittspreadrisiko i likviditetsporteføljen styres slik at tapet ved en gitt endring i kredittspread aldri skal overstige fastsatt ramme. Valutarisiko Valutarisiko er risiko for tap av verdier på grunn av endring i kursen på utenlandsk valuta. Slik risiko kan reduseres ved å balansere aktiva- og passivaposisjoner i balansen mot hverandre eller ved bruk av valutaderivater/terminsalg. Det er fastsatt rammer for valutaeksponering. Aksjerisiko Konsernet har en beholdning av aksjer som i all hovedsak er knyttet til strategiske formål. Aksjerisiko er risikoen for tap som følge av endring i aksjeprisene. Et verdifall i aksjeverdiene på 10 prosent per 31. desember 2025 ville medført en negativ resultateffekt på 71,9 mill. kroner. Til sammenligning ville et verdifall på aksjeverdien på 10 prosent per årsslutt 2024 medført en negativ resultateffekt på 87,7 mill. kroner. Det vises til note 29 for spesifikasjon av konsernets aksjer og egenkapitalbevis. Eiendomsrisiko Eiendomsrisiko er risiko for tap som følge av bankens posisjoner og direkte eierskap i eiendom, inkludert egen eide forretningslokaler. Bankens eiendomsrisiko overvåkes kontinuerlig og det utarbeides regelmessig stresstester av eiendomsrisiko i tråd med Finanstilsynets retningslinjer. Risikoreduserende tiltak Banken anvender garantier, derivater og finansielle sikringsforretninger for å redusere risikoeksponering som skyldes endringer i rentenivå, valutakurser og kredittrisiko. Det vises til beskrivelsen av hvert enkelt risikoområde. Engasjementene vurderes å være godt sikret med pant i fast eiendom, ofte også med tillegg av sidesikkerheter. Lån og kreditter til personmarkedet består i all hovedsak av engasjementer knyttet opp mot pant i fast eiendom innenfor betryggende belåningsgrader. I AS Financiering benyttes hovedsakelig salgspant i bil som sikkerhet. Banken har en meget lav eksponering knyttet til lån/kreditter uten tilhørende sikkerhet. Utlån til andre banker og utlån i form av plasseringer i senior obligasjoner og sertifikater er gitt på usikret basis. Plasseringer i obligasjoner med fortrinnsrett gir sikkerhet i et definert utvalg av utsteders eiendeler, som oftest boliglån. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risiko for ikke å være i stand til å møte sine løpende forpliktelser etter hvert som de forfaller, eller eventuelt at refinansiering må skje til en høyere kostnad. Den overordnede strategien tilsier at Sparebanken Øst skal ha et konservativt forhold til likviditetsrisiko. Dette innebærer langsiktighet og proaktivitet i forhold til fremtidige likviditetsbehov, og sikring av likvider ved plassering i eiendeler med lav likviditets- og kredittrisiko. Risiko styres mot fastsatte rammer som styrer balansens sammensetning med hensyn til graden av langsiktig finansiering og horisont for overlevelse i en situasjon uten tilgang til ny likviditet. Banken holder
Page 104
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 104 likviditetsreserver i form av kontanter og trekkrettighet i Norges Bank, og en obligasjonsportefølje bestående av likvide papirer med høy kredittkvalitet. Sparebanken Øst søker til enhver tid å diversifisere finansieringskildene for å bli mest mulig uavhengig av hendelser i det enkelte marked. I tillegg til innskudd fra kunder er det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet den viktigste kilden til finansiering, herunder markedet for obligasjoner med fortrinnsrett. Innskudd er en viktig kilde til finansiering for bankene. Banken arbeider aktivt for å øke innskuddene fra ulike kundegrupper. Innskuddene ble i 2025 økt med 0,2 prosent. Per 31. desember 2025 utgjør innskudd fra kunder 46,7 prosent av konsernets netto utlån mot 45,6 prosent per 31. desember 2024. I all hovedsak er det større institusjonelle investorer som investerer i bankenes gjeldsutstedelser. For å sikre likviditet i utstedelsene er det ønskelig at obligasjonslånene er av en viss størrelse. Ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett er det av prismessig hensyn en fordel at lånene er av en slik størrelse at de kan benyttes ved beregning av LCR for de som kjøper obligasjonene. På en annen side er det ikke ønskelig med for store lån da dette vil øke refinansieringsrisikoen. Obligasjoner med fortrinnsrett gir investorene sikkerhet i form av fortrinnsrett til boliglån med lav risiko. I utgangspunktet er det ønskelig at de største obligasjonslånene er obligasjoner med fortrinnsrett. Balansestyringskomitéen adresserer løpende markedshendelser og treffer tiltak knyttet til likviditetssituasjonen i tråd med den vedtatte strategien. Det er også utarbeidet gjenopprettingsplaner som definerer overvåkning og handlingsplaner for soliditets- og likviditetskriser. Klimarisiko Klimarisiko består av fysisk klimarisiko og overgangsrisiko. Fysisk risiko kan være skred, flom, havnivåstigning, tørke eller annet, knyttet til klimaendringer. Overgangsrisiko er risiko knyttet til overgangen mot et lavutslippssamfunn, der endringer i klimapolitikk/reguleringer, utvikling av ny teknologi, endrede kundepreferanser, og investorkrav som kan føre til brå endring i markedsverdien til finansielle eiendeler. Klimarisiko kan føre til økt kredittrisiko, finansielle tap, eller redusert tilgang på kapital. Ved økt eksponering mot klimarisiko øker også risiko for strandede eiendeler. Strandede eiendeler defineres som eiendeler som har vært utsatt for uforutsette eller for tidlige reduksjoner i verdi. Norges vassdrags- og energidirektorat NVE har kartlagt og utgitt et nasjonalt datasett som på oversiktsnivå viser hvilke arealer som kan være utsatt for fysisk klimarisiko. NVE gir igjennom sine vurderinger indikasjoner på hvorvidt boliger ligger innenfor angitte soner for flom, skred eller havnivå. NVE sine vurderinger er basert på områder og ikke enkeltboliger. NVE sine vurderinger tar heller ikke høyde for individuelle og lokale sikringstiltak. Banken får tilgang til NVE sine vurderinger på pantsatte eiendommer gjennom Eiendomsverdi AS. Eiendomsverdi tilbyr en risikoscoring, der de setter en score mellom 0 og 6 på de ulike underkategoriene innen fysisk risiko. En score på 0 representerer ingen indikasjon, mens en score på 6 utrykker en høy eksponering mot fysisk risiko. For å forenkle har banken valgt å gruppere score 1-2 som lav, 3-4 som medium og 5-6 som høy. Oversiktene fra Eiendomsverdi viser også eiendommer eksponert mot overvann. 33 prosent av norske boliger er eksponert mot overvann, og bankens portefølje er ikke et unntak. Banken har valgt å presentere tabeller med og uten overvann. Banken vurderer den fysiske risikoen som lav og innenfor et akseptabelt nivå. Konsern 31.12.25 Risikokategori Antall pant Engasjement I prosent av portefølje Høy 494 1.429,4 3,93 % Medium 2.133 5.502,6 15,13 % Lav 5.429 13.055,9 35,90 % Ingen 7.595 16.383,7 45,05 % Sum 15.651 36.371,7 100,00 % Konsern 31.12.25 – uten overvann Risikokategori Antall pant Engasjement I prosent av portefølje Høy 316 915,0 2,52 % Medium 828 2.063,8 5,67 % Lav 1.096 2.739,2 7,53 % Ingen 13.411 30.653,7 84,28 % Sum 15.651 36.371,7 100,00 %
Page 105
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 105 Morbank 31.12.25 Risikokategori Antall pant Engasjement I prosent av portefølje Høy 191 830,2 5,67 % Medium 741 2.723,1 18,59 % Lav 1.876 5.659,2 38,64 % Ingen 3.094 5.432,1 37,09 % Sum 5.902 14.644,6 100,00 % Morbank 31.12.25 – uten overvann Risikokategori Antall pant Engasjement I prosent av portefølje Høy 126 541,0 3,69 % Medium 328 1.186,5 8,10 % Lav 477 1.535,6 10,49 % Ingen 4.971 11.381,6 77,72 % Sum 5.902 14.644,6 100,00 % Konsern 31.12.24 Risikokategori Antall pant Engasjement I prosent av portefølje Høy 484 1.411,3 3,73 % Medium 2.175 5.815,0 15,37 % Lav 5.621 14.128,6 37,34 % Ingen 7.713 16.477,9 43,55 % Sum 15.993 37.832,7 100,00 % Konsern 31.12.24 – uten overvann Risikokategori Antall pant Engasjement I prosent av portefølje Høy 304 900,1 2,38 % Medium 782 2.097,1 5,54 % Lav 1.122 2.761,9 7,30 % Ingen 13.785 32.073,5 84,78 % Sum 15.993 37.832,7 100,00 % Morbank 31.12.24 Risikokategori Antall pant Engasjement I prosent av portefølje Høy 189 809,6 5,10 % Medium 773 2.796,9 17,61 % Lav 2.055 6.293,0 39,62 % Ingen 3.383 5.984,5 37,68 % Sum 6.400 15.884,1 100,00 %
Page 106
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 106 Morbank 31.12.24 – uten overvann Risikokategori Antall pant Engasjement I prosent av portefølje Høy 121 531,3 3,34 % Medium 306 1.235,5 7,78 % Lav 485 1.504,5 9,47 % Ingen 5.488 12.612,8 79,41 % Sum 6.400 15.884,1 100,00 % Langsiktig kapitalstyring Langsiktig kapitalstyring i Sparebanken Øst er innrettet på å sikre god soliditet og tilstrekkelig likviditet for hele konsernet. God soliditet opprettholdes i første rekke ved å sørge for tilstrekkelige kapitalbuffere over minimumskravene til kapital. Banken tilpasser seg nye kapitaldekningsregler og følger utviklingen i markedets forventninger til kapital utover regulatoriske krav nøye. Gjeldende mål for kapitaldekning er definert slik: «Konsernet Sparebanken Øst skal minimum ha kapitaldekning tilsvarende myndighetskrav pluss en kapitalmargin på 1,0 prosentpoeng». Mål for ren kjernekapital og kjernekapital vil være tilsvarende, og konsernet vil søke å optimalisere kapitalstrukturen ved bruk av tapsabsorberende gjeldsinstrumenter. Krav til systemrisikobuffer er 4,5 prosent av beregningsgrunnlaget fra utgangen av 2023. Krav til motsyklisk buffer er 2,5 prosent fra 31. mars 2023. Gjeldende pilar 2-krav for Sparebanken Øst er 1,5 prosent, økt fra 1,1 prosent knyttet til endringer i Finanstilsynets siste veiledning fra 18. desember 2025. Nytt krav trådte i kraft 31. desember 2025. Pilar 2 skal bestå av minimum 56,25 prosent ren kjernekapital og 75 prosent kjernekapital, som tilsvarer kravet til sammensetning av kapital i pilar 1. Sparebanken Øst har i tillegg vedtatt å en kapitalkravsmargin som utgjør minst 1,0 prosentpoeng av risikovektet beregningsgrunnlag i pilar 1, i tråd med Finanstilsynets forventning. Kapitalkravsmarginen skal oppfylles med ren kjernekapital. Det er også etablert en kapitalkravsmargin på 2,0 prosentpoeng for uvektet kjernekapitalandel. Ren kjernekapitaldekning i konsernet er 22,76 prosent per 31. desember 2025. Dette kapitalnivået gir vekstevne og handlingsrom i forhold til regulatoriske krav. Se også note 6 om kapitaldekning. Vekst og planer om vekst i utlån og andre aktiva vil alltid ta hensyn til behov for bufferkapital utover minimumskravene. For øvrig tillegges betydelig vekt på å opprettholde forsvarlig styring av forretningsmessig drift slik at konsernet kan oppnå gode resultater og gi tilfredsstillende avkastning på investert kapital. På den måten vil banken være attraktiv for investorer og bidra til å sikre konsernet tilgang til kapital ved behov for å styrke egenkapitalen.
Page 107
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 107 NOTE 6 - KAPITALDEKNING Konsern Konsern Morbank Morbank 31.12.2025 31.12.2024 31.12.2025 31.12.2024 Ren kjernekapital 4.691,1 4.670,6 Sum egenkapital eksklusiv hybridkapital 4.205,3 4.192,2 Fradragsposter i ren kjernekapital 0,0 0,0 Godkjennelse for erverv av egne egenkapitalbevis 0,0 0,0 -9,5 -9,2 Verdijusteringer som følge av kravene om forsvarlig verdsettelse (AVA) -10,5 -11,1 -500,3 -464,1 Utbytter -500,3 -464,1 -270,3 -298,9 Goodwill i verdsettelsen av signifikante investeringer -270,3 -298,9 -30,8 -34,3 Immaterielle eiendeler -23,6 -25,6 0,0 0,0 Ren kjernekapital instrumenter i andre finansinst. (ikke signifikant) 0,0 0,0 0,0 0,0 Ren kjernekapital instrumenter i andre finansinst. (signifikant) 0,0 0,0 -66,8 -65,2 Andre fradrag i ren kjernekapital -64,4 -64,4 3.813,4 3.798,9 Sum ren kjernekapital 3.336,1 3.328,1 Øvrig kjernekapital 350,0 350,0 Hybridkapital 350,0 350,0 Fradragsposter i øvrig kjernekapital 0,0 0,0 Øvrig kjernekapital instrumenter i andre finansinst. (ikke signifikant) 0,0 0,0 0,0 0,0 Øvrig kjernekapital instrumenter i andre finansinst. (signifikant) 0,0 0,0 350,0 350,0 Sum øvrig kjernekapital 350,0 350,0 4.163,4 4.148,9 Sum kjernekapital 3.686,1 3.678,1 Tilleggskapital 500,0 500,0 Ansvarlig lån 500,0 500,0 Fradragsposter i tilleggskapital 0,0 0,0 Tilleggskapital instrumenter i andre finansinst. (ikke signifikant) 0,0 0,0 0,0 0,0 Tilleggskapital instrumenter i andre finansinst. (signifikant) 0,0 0,0 500,0 500,0 Sum tilleggskapital 500,0 500,0 4.663,4 4.648,9 Netto ansvarlig kapital 4.186,1 4.178,1 Beregningsgrunnlag 0,0 0,0 Stater og sentralbanker 0,0 0,0 136,5 118,5 Lokale og regionale myndigheter 136,5 118,5 0,0 0,0 Offentlig eide foretak 0,0 0,0 0,0 1,0 Multilaterale utviklingsbanker 0,0 1,0 85,0 90,1 Institusjoner 844,1 758,0 176,3 153,2 Foretak 179,6 154,9 5.434,8 3.420,3 Massemarkedsengasjementer 2.286,2 1.118,4 7.515,9 13.115,7 Engasjementer med pant i eiendom og oppkjøp, utvikling og konstruksjon (ADC)* 3.755,9 6.343,7 262,4 289,6 Forfalte engasjementer 102,4 133,4 553,3 565,7 Obligasjoner med fortrinnsrett 533,2 545,5 0,0 0,0 Andeler i verdipapirfond 0,0 0,0 734,3 820,8 Egenkapitalposisjoner 2.614,6 2.701,1 185,8 198,3 Øvrige engasjementer 134,8 154,3 0,0 0,0 Verdipapirisering 0,0 0,0 15.084,3 18.773,3 Beregningsgrunnlag kreditt- og motpartsrisiko 10.587,3 12.028,9 0,0 0,0 Beregningsgrunnlag valutarisiko 0,0 0,0 1.631,0 1.630,6 Beregningsgrunnlag operasjonell risiko 1.169,0 1.180,7 39,1 33,7 Beregningsgrunnlag for svekket kredittverdighet motpart (CVA) 37,0 30,4 16.754,4 20.437,6 Sum beregningsgrunnlag 11.793,3 13.239,9 22,76 % 18,59 % Ren kjernekapitaldekning 28,29 % 25,14 % 24,85 % 20,30 % Kjernekapitaldekning 31,26 % 27,78 % 27,83 % 22,75 % Kapitaldekning 35,50 % 31,56 % * Sammenligningstall består av kategoriene "Engasjementer med pant i bolig" og "Høyrisikoengasjementer"
Page 108
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 108 Konsern Konsern Morbank Morbank 31.12.2025 31.12.2024 Buffere 31.12.2025 31.12.2024 418,9 510,9 Bevaringsbuffer 294,8 331,0 418,9 510,9 Motsyklisk buffer 294,8 331,0 753,9 919,7 Systemrisikobuffer 530,7 595,8 0,0 0,0 Buffer for systemviktige banker 0,0 0,0 1.591,7 1.941,6 Sum bufferkrav 1.120,4 1.257,8 3.059,5 2.879,2 Tilgjengelig bufferkapital 2.805,5 2.732,3 8,86 % 8,73 % Uvektet kjernekapitalandel 12,43 % 12,35 % Konsernet benytter standardmetoden ved beregning av minimumskrav til ansvarlig kapital for kredittrisiko. Beregningen knyttet til operasjonell risiko beregnes ut fra standardmetoden i CRR3 fra og med 2. kvartal 2025, sammenligningstall er beregnet etter basismetoden. CVA-tillegget beregnes etter basismetoden i CRR3 (Reduced BA-CVA) fra og med 2. kvartal 2025, sammenligningstall er beregnet etter standardmetoden. Engasjementsbeløp for derivater beregnes etter standardisert metode (SA-CCR). Bankens ansvarlige kapital skal til en hver tid oppfylle minstekravene til kapitaldekning med tillegg av en buffer som samsvarer med selskapets aksepterte risikotoleranse. Det henvises for øvrig til konsernets pilar III-dokument som ligger tilgjengelig på Sparebanken Østs nettside. NOTE 7 - KREDITTRISIKO Maksimal kredittrisiko Maksimal kredittrisiko er representert ved balanseført verdi av de finansielle eiendelene, inkludert derivater, i balansen. Konsernet har i tillegg kredittrisiko knyttet til lånetilsagn, ubenyttede trekkfasiliteter og garantier. Maksimal kredittrisiko utover balanseførte verdier er vist under. Konsern Konsern Morbank Morbank 31.12.2025 31.12.2024 31.12.2025 31.12.2024 Forpliktelser 273,7 260,1 Lånetilsagn 244,0 227,4 3.491,4 3.951,0 Trekkfasiliteter 3.570,5 3.487,5 23,9 25,3 Garantier overfor kunder 23,9 25,3 3.789,1 4.236,4 Sum forpliktelser 3.838,4 3.740,1 For mer informasjon om maksimal kreditteksponering tilknyttet de ulike klassene av finansielle instrumenter vises det til etterfølgende noter til og med note 10. Kredittrisiko Sparebanken Øst sin kredittstrategi danner grunnlaget for kredittvirksomheten i banken. Innenfor både person- og bedrifts- markedet er det etablert rammer, måltall, prosesser og retningslinjer som skal bidra til å sikre at alle elementer knyttet til kredittvurderingene er tilstrekkelig beskrevet og kjent. Videre at oppfølging av porteføljer skjer på en betryggende måte og at eventuelle endringer knyttet til den vurderte risikoen på det enkelte engasjement kan avdekkes i en tidlig fase og følges tett. Utvikling i enkeltengasjement og porteføljer følges opp løpende gjennom ulike administrative rapporter. Styrevedtatte måltall og rammer følges opp og rapporteres kvartalsvis til styret. Gjeldsbetjeningsevnen er sentral i enhver kredittvurdering både innenfor person- og bedriftsmarkedet. Normalt skal ikke kreditt ytes dersom det ikke kan sannsynliggjøres at kunden kan betjene sine forpliktelser. Dette selv om sikkerheten er tilfredsstillende. Utgangspunktet for vurderingen av en kundes gjeldsbetjeningsevne er løpende og fremtidig kontantstrøm målt mot de kostnads- forpliktelsene kunden til enhver tid påtar seg. Grunnlag for den kontantstrøm som legges til grunn er lønnsinntekt eller inntekt fra den/de forretningsvirksomheter som finansieres. Ut over dette vurderes det i hvilken grad banken i tilfelle et fremtidig mislighold, svekkelse av kontantstrøm eller andre negative markedsmessige endringer vil være i stand til å dekke inn engasjementene ved realisering av sikkerheter. Sparebanken Øst har en generelt svært lav eksponering knyttet til lån/kreditter uten tilhørende sikkerhet. Innenfor bedriftsmarkedet er det etablert rutiner knyttet til periodisk oppfølging av engasjementene slik at banken er sikret at det gjennomføres oppdaterte vurderinger minimum en gang pr. år på hoveddelen av porteføljen. For å redusere risiko, sikre oppfølging og styring av enkelte engasjement i tillegg til den vanlige kredittvurderingen, benyttes det løpende klausuler i kredittavtalene. Det er den samlede eksponering på den enkelte kunde som tas i betraktning ved vurdering av den effekt sikkerhetsstillelsen har for kredittrisikoen.
Page 109
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 109 Finansforetakslovens kapittel 11-II regulerer virksomheten i Sparebanken Øst Boligkreditt AS, og stiller høye krav til hvilke lån som kan tas inn i sikkerhetsmassen som ligger til dekning for obligasjoner med fortrinnsrett. Dette er et strengere regelverk enn ved vanlig långivning til bolig, og loven krever også en uavhengig overvåker oppnevnt av Finanstilsynet og uavhengig verdivurdering av hvert enkelt pant. NOTE 8 - KREDITTKVALITET PR. KLASSE AV FINANSIELLE EIENDELER Sparebanken Øst sin underliggende kredittkvalitet knyttet til utlån og fordringer på kunder vises gjennom porteføljens risiko- klassifisering. Risikoklassifiseringen av kunder er en integrert og obligatorisk del av kredittprosessen både innenfor privat- og bedriftsmarkedet. Det er i kredittstrategien vedtatt ramme for andel porteføljer innenfor gruppering av risikoklassene i lav, middels og høy risiko basert på beregnet PD. Utviklingen i porteføljefordelingen innenfor risikoklassene følges opp gjennom løpende overvåkning og rapportering. Konsernet søker til enhver tid å forbedre sine interne modeller for risikoklassifisering for å sikre at modellene til enhver tid har høy forklaringskraft med basis i de vesentligste driverne innenfor de ulike kundesegmentene. I konsernet risikoklassifiseres kunder med en kredittscoremodell. Det vises til note 9 for nærmere omtale av risikoklassifisering av kunder. For finansielle plasseringer i sertifikater og obligasjoner vurderes risiko ut fra rating og motpartsspesifikke forhold. Fortrinnsvis benyttes rating fra kredittvurderingsbyrå. Der slik rating ikke er tilgjengelig benyttes scoringer fra norske meglerhus og det foretas en intern vurdering. Rating fra kredittvurderingsbyråer og scoringer fra meglerhus følger generelt en skala fra AAA til C, der AAA er høyeste kvalitet og C er laveste kvalitet. Skalaen er benyttet slik at AAA – A er vurdert som lav risiko, BBB er vurdert som moderat risiko og BB – C er vurdert som høyere risiko. Konsern pr. 31.12.25 Balanseførte verdier Lav risiko Middels risiko Høy risiko Trinn 3 Uklassifisert Sum Utlån Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 23,9 23,9 Utlån til kunder - Leiefinansieringsavtaler 11,2 2,1 13,3 - Kasse-, drifts- og brukskreditter 5.390,6 118,5 36,6 8,9 0,3 5.555,0 - Byggelån 67,1 67,1 - Nedbetalingslån 27.930,2 2.080,3 307,1 211,6 7,3 30.536,5 Sum utlån 33.423,0 2.201,0 343,7 220,6 7,6 36.195,8 Finansielle investeringer Noterte statsobligasjoner 0,0 Noterte andre obligasjoner 8.328,5 8.328,5 Unoterte obligasjoner 2,1 2,1 Sum finansielle investeringer 8.328,5 0,0 2,1 0,0 0,0 8.330,6
Page 110
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 110 Konsern pr. 31.12.24 Balanseførte verdier Lav risiko Middels risiko Høy risiko Trinn 3 Uklassifisert Sum Utlån Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 18,2 18,2 Utlån til kunder - Leiefinansieringsavtaler 12,3 6,1 18,4 - Kasse-, drifts- og brukskreditter 6.828,7 111,9 43,9 0,8 0,3 6.985,6 - Byggelån 189,7 27,7 217,5 - Nedbetalingslån 26.988,9 2.247,5 308,2 229,7 7,3 29.781,7 Sum utlån 34.037,9 2.393,2 352,2 230,5 7,6 37.021,4 Finansielle investeringer Noterte statsobligasjoner 0,0 Noterte andre obligasjoner 7.753,9 7.753,9 Unoterte obligasjoner 2,1 2,1 Sum finansielle investeringer 7.753,9 0,0 2,1 0,0 0,0 7.756,0 Morbank pr. 31.12.25 Balanseførte verdier Lav risiko Middels risiko Høy risiko Trinn 3 Uklassifisert Sum Utlån Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2.746,1 2.746,1 Utlån til kunder - Leiefinansieringsavtaler 0,0 - Kasse-, drifts- og brukskreditter 929,8 53,9 11,7 0,8 0,3 996,6 - Byggelån 67,1 67,1 - Nedbetalingslån 12.933,8 436,7 58,3 83,9 7,3 13.520,0 Sum utlån 16.676,9 490,6 70,0 84,7 7,6 17.329,8 Finansielle investeringer Noterte statsobligasjoner 0,0 Noterte andre obligasjoner 8.049,7 8.049,7 Unoterte obligasjoner 2,1 2,1 Sum finansielle investeringer 8.049,7 0,0 2,1 0,0 0,0 8.051,8 Morbank pr. 31.12.24 Balanseførte verdier Lav risiko Middels risiko Høy risiko Trinn 3 Uklassifisert Sum Utlån Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2.905,5 2.905,5 Utlån til kunder - Leiefinansieringsavtaler 0,0 - Kasse-, drifts- og brukskreditter 1.044,0 53,6 17,1 0,8 0,3 1.115,8 - Byggelån 189,7 27,7 217,5 - Nedbetalingslån 13.466,5 515,6 44,2 97,1 7,3 14.130,7 Sum utlån 17.605,8 596,9 61,3 98,0 7,6 18.369,5 Finansielle investeringer Noterte statsobligasjoner 0,0 Noterte andre obligasjoner 7.443,4 7.443,4 Unoterte obligasjoner 2,1 2,1 Sum finansielle investeringer 7.443,4 0,0 2,1 0,0 0,0 7.445,6
Page 111
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 111 NOTE 9 - KREDITTRISIKO FORDELT PÅ KLASSER Styret har gjennom bankens vedtatte kredittstrategi besluttet overordnede rammer knyttet til maksimal eksponering pr. kunde/konsern, bransjeeksponering, risikoklasse, konsentrasjonsrisiko og krav til inntak av nye kunder. Oppfølging knyttet til styrevedtatte måltall og rammer, beskrevet i kredittstrategien, skjer gjennom kvartalsvise risikorapporter som fremlegges for bankens styre. Risikoklassifisering av person- og foretakskunder er en integrert del av kredittprosessen for innvilgelse og overordnet styring av porteføljen. Kundene risikoklassifiseres basert på scoremodeller utviklet med statistiske metoder som estimerer sannsynlighet for mislighold (PD). Modellene er basert på informasjon om kundens økonomi og adferd. Risikoklassifiseringen skjer ved nye låne- saksvurderinger og deretter ved månedlig reklassifisering på bakgrunn av tilgjengelig informasjon om kundens økonomi og adferd. Risikoklassifiseringen består av 11 kategorier fra A til K, hvor risikoklasse A til D representerer lav kredittrisiko, risikoklasse E til G representerer moderat kredittrisiko og risikoklasse H til K representerer høy kredittrisiko. Risikoklasse I representerer høyeste risiko for ikke misligholdte kunder. Risikoklassene J og K består av engasjement som er kredittforringet og at engasjementene er under spesiell oppfølging i bankens avdeling for innfordring. Risikoklasse U (ufordelt) er kredittengasjementer uten risikoklassifisering. Konserntallene viser sammendrag av morbank, Sparebanken Øst Boligkreditt AS og AS Financiering. Virksomheten i AS Financiering består hovedsakelig i finansiering av bruktbiler. Sannsynlighet for mislighold (12 måneders PD) per risikoklasse Risikoklasse Fra og med Til A 0,00 % 0,10 % B 0,10 % 0,25 % C 0,25 % 0,50 % D 0,50 % 0,75 % E 0,75 % 1,50 % F 1,50 % 2,75 % G 2,75 % 5,00 % H 5,00 % 10,00 % I 10,00 % 99,99 % J og K 99,99 % 100,00 % Kredittrisiko fordelt på risikoklasser 2025 - konsern Brutto utlån Brutto garanti- ansvar Trekk- fasilitet Engasje- ment % Engasjement trinn 1 Tapsavsetn trinn 1 Engasjement trinn 2 Tapsavsetn. trinn 2 Engasjement trinn 3 Tapsavsetn trinn 3* A 14.091,8 11,5 1.609,0 15.712,3 39,5 15.645,3 1,1 67,1 0,1 0,0 0,0 B 12.361,3 8,0 1.718,9 14.088,1 35,4 13.944,6 2,7 143,6 0,2 0,0 0,0 C 5.374,0 1,9 116,7 5.492,6 13,8 5.373,8 2,6 118,8 0,2 0,0 0,0 D 1.580,3 0,0 27,6 1.607,8 4,0 1.283,8 1,0 324,0 1,2 0,0 0,0 E 1.007,6 0,6 7,0 1.015,2 2,6 769,7 0,8 245,5 1,0 0,0 0,0 F 872,7 0,0 4,3 877,0 2,2 570,7 1,1 306,3 1,8 0,0 0,0 G 327,2 0,0 1,5 328,7 0,8 200,2 0,7 128,5 1,3 0,0 0,0 H 147,4 0,0 0,0 147,4 0,4 41,0 0,2 106,4 1,2 0,0 0,0 I 205,0 0,0 6,8 211,8 0,5 22,5 0,5 189,3 6,8 0,0 0,0 J 85,6 0,0 0,0 85,6 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 85,6 0,9 K 226,1 0,0 0,0 226,1 0,6 0,0 0,0 0,0 0,0 226,1 82,6 Ufordelt 0,3 1,9 0,2 2,5 0,0 2,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 36.279,3 23,9 3.492,1 39.795,3 100,0 37.854,1 10,8 1.629,5 13,8 311,7 83,5 * Trinn 3 avsetning inkluderer individuelt vurderte tapsnedskrivninger på 81,2 mill. kroner
Page 112
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 112 Kredittrisiko fordelt på risikoklasser 2024 - konsern Brutto utlån Brutto garanti- ansvar Trekk- fasilitet Engasje- ment % Engasjement trinn 1 Tapsavsetn trinn 1 Engasjement trinn 2 Tapsavsetn. trinn 2 Engasjement trinn 3 Tapsavsetn trinn 3* A 13.489,7 13,4 1.652,0 15.155,0 36,9 15.110,5 1,2 44,5 0,0 0,0 0,0 B 13.534,4 3,6 2.110,3 15.648,2 38,1 15.550,9 3,1 97,3 0,1 0,0 0,0 C 5.284,9 5,1 143,3 5.433,2 13,2 5.292,8 2,8 140,4 0,3 0,0 0,0 D 1.724,1 1,2 23,6 1.748,8 4,3 1.370,6 1,0 378,2 1,6 0,0 0,0 E 1.223,7 0,0 9,5 1.233,2 3,0 945,4 1,4 287,8 1,6 0,0 0,0 F 840,2 0,2 5,4 845,8 2,1 630,0 1,2 215,8 1,2 0,0 0,0 G 336,6 0,0 0,3 336,9 0,8 186,5 0,6 150,4 1,2 0,0 0,0 H 166,4 0,0 0,3 166,7 0,4 39,1 0,2 127,5 1,4 0,0 0,0 I 194,4 0,0 7,1 201,5 0,5 15,9 0,5 185,6 6,5 0,0 0,0 J 136,9 0,0 0,1 137,0 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 137,0 0,0 K 182,2 0,0 0,0 182,2 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 182,2 86,2 Ufordelt 0,9 1,9 0,2 3,1 0,0 3,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 37.114,4 25,3 3.952,0 41.091,7 100,0 39.144,9 12,0 1.627,6 13,9 319,2 86,2 * Trinn 3 avsetning inkluderer individuelt vurderte tapsnedskrivninger på 84,9 mill. kroner Personkunder - morbank og boligkredittselskap Risikoklassifiseringssystemet anvendes for beslutningsstøtte, overvåkning og rapportering. Risikoklassifisering for boliglånskunder er en integrert del av kredittprosessen for innvilgelse og overordnet styring av porteføljen. Kundene klassifiseres i tråd med regler beskrevet i Sparebanken Østs kreditthåndbok PM, og er basert på en automatisk scoremodell for personkunder som estimerer sannsynlighet for mislighold (PD) basert på informasjon om kundens økonomi og adferd. Bankens organisering av beslutningsprosessen innenfor personmarkedet er basert på sentraliserte beslutningsenheter. Kredittrisiko fordelt på risikoklasser 2025 – person i morbank og boligkredittselskap Brutto utlån Brutto garanti- ansvar Trekk- fasilitet Engasje- ment % Engasjement trinn 1 Tapsavsetn trinn 1 Engasjement trinn 2 Tapsavsetn. trinn 2 Engasjement trinn 3 Tapsavsetn trinn 3* A 11.927,5 0,2 1.544,5 13.472,2 40,3 13.441,3 0,6 30,9 0,0 0,0 0,0 B 11.598,7 0,0 1.683,2 13.281,9 39,7 13.166,6 2,1 115,3 0,1 0,0 0,0 C 4.530,6 0,0 97,9 4.628,5 13,8 4.520,3 1,8 108,2 0,2 0,0 0,0 D 1.034,7 0,0 20,9 1.055,6 3,2 791,3 0,6 264,3 0,7 0,0 0,0 E 432,9 0,0 4,3 437,2 1,3 230,4 0,3 206,8 0,8 0,0 0,0 F 265,0 0,0 2,8 267,7 0,8 49,3 0,1 218,4 1,2 0,0 0,0 G 55,7 0,0 1,4 57,1 0,2 11,0 0,1 46,1 0,4 0,0 0,0 H 36,9 0,0 0,0 37,0 0,1 6,9 0,1 30,0 0,4 0,0 0,0 I 100,8 0,0 6,8 107,6 0,3 19,2 0,4 88,4 3,2 0,0 0,0 J 71,5 0,0 0,0 71,5 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 71,5 0,8 K 4,6 0,0 0,0 4,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 4,6 0,9 Ufordelt 0,3 0,0 0,0 0,3 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 30.059,2 0,2 3.361,8 33.421,2 100,0 32.236,7 6,1 1.108,4 6,9 76,1 1,7 * Trinn 3 avsetning inkluderer individuelt vurderte tapsnedskrivninger på 0,6 mill. kroner
Page 113
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 113 Kredittrisiko fordelt på risikoklasser 2024 – person i morbank og boligkredittselskap Brutto utlån Brutto garanti- ansvar Trekk- fasilitet Engasje- ment % Engasjement trinn 1 Tapsavsetn trinn 1 Engasjement trinn 2 Tapsavsetn. trinn 2 Engasjement trinn 3 Tapsavsetn trinn 3* A 11.391,4 0,3 1.504,7 12.896,4 37,4 12.853,2 0,7 43,2 0,0 0,0 0,0 B 12.845,3 0,0 2.091,6 14.936,9 43,3 14.850,8 2,6 86,0 0,1 0,0 0,0 C 4.420,2 0,0 120,2 4.540,3 13,2 4.421,0 1,6 119,3 0,2 0,0 0,0 D 1.178,1 0,0 21,9 1.200,0 3,5 910,1 0,6 289,9 0,7 0,0 0,0 E 383,8 0,0 3,9 387,7 1,1 226,8 0,3 161,0 0,6 0,0 0,0 F 241,1 0,0 2,3 243,4 0,7 69,7 0,2 173,7 0,9 0,0 0,0 G 76,3 0,0 0,3 76,7 0,2 6,4 0,0 70,3 0,5 0,0 0,0 H 49,0 0,0 0,2 49,2 0,1 3,7 0,0 45,5 0,5 0,0 0,0 I 71,4 0,0 7,0 78,5 0,2 14,3 0,5 64,2 2,4 0,0 0,0 J 71,5 0,0 0,0 71,5 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 71,5 0,0 K 7,8 0,0 0,0 7,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 7,8 5,5 Ufordelt 0,3 0,0 0,0 0,3 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 30.736,1 0,3 3.752,2 34.488,6 100,0 33.356,4 6,6 1.052,9 5,8 79,2 5,5 * Trinn 3 avsetning inkluderer individuelt vurderte tapsnedskrivninger på 5,2 mill. kroner Næringskunder – morbank Risikoklassifiseringen inngår som en integrert del av kredittprosessen på bedriftsmarkedet og er sammen med engasjementets størrelse bestemmende for beslutningsnivå og førende for risikoprising. Risikoklassifiseringen er sentral i forhold til styring og kontroll av løpende portefølje, og er basert på en automatisk scoremodell for foretak som estimerer sannsynlighet for mislighold (PD) basert på informasjon om kundens økonomi og adferd. Kredittrisiko fordelt på risikoklasser 2025 – næring Brutto utlån Brutto garanti- ansvar Trekk- fasilitet Engasje- ment % Engasjement trinn 1 Tapsavsetn trinn 1 Engasjement trinn 2 Tapsavsetn. trinn 2 Engasjement trinn 3 Tapsavsetn trinn 3* A 2.165,4 11,3 75,5 2.252,2 61,5 2.216,1 0,4 36,2 0,1 0,0 0,0 B 577,0 8,0 35,7 620,7 16,9 592,4 0,5 28,3 0,1 0,0 0,0 C 445,1 1,9 18,8 465,8 12,7 455,8 0,7 9,9 0,0 0,0 0,0 D 115,3 0,0 6,7 122,0 3,3 65,1 0,1 56,9 0,6 0,0 0,0 E 35,0 0,6 2,7 38,4 1,0 6,0 0,0 32,4 0,2 0,0 0,0 F 60,2 0,0 1,6 61,8 1,7 3,2 0,0 58,6 0,4 0,0 0,0 G 21,4 0,0 0,1 21,5 0,6 0,0 0,0 21,5 0,6 0,0 0,0 H 0,6 0,0 0,0 0,6 0,0 0,0 0,0 0,6 0,0 0,0 0,0 I 4,2 0,0 0,0 4,2 0,1 1,3 0,1 2,9 0,3 0,0 0,0 J 14,1 0,0 0,0 14,1 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 14,1 0,1 K 58,9 0,0 0,0 58,9 1,6 0,0 0,0 0,0 0,0 58,9 2,8 Ufordelt 0,0 1,9 0,2 2,1 0,1 2,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 3.497,2 23,8 141,3 3.662,2 100,0 3.342,1 2,0 247,2 2,2 72,9 2,9 * Trinn 3 avsetning inkluderer individuelt vurderte tapsnedskrivninger på 2,8 mill. kroner Kredittrisiko fordelt på risikoklasser 2024 – næring Brutto utlån Brutto garanti- ansvar Trekk- fasilitet Engasje- ment % Engasjement trinn 1 Tapsavsetn trinn 1 Engasjement trinn 2 Tapsavsetn. trinn 2 Engasjement trinn 3 Tapsavsetn trinn 3* A 2.097,3 13,1 158,3 2.268,7 60,0 2.267,4 0,5 1,3 0,0 0,0 0,0 B 506,6 3,6 18,7 528,9 14,0 517,7 0,5 11,2 0,0 0,0 0,0 C 480,6 5,1 23,1 508,7 13,5 488,0 1,0 20,7 0,1 0,0 0,0 D 132,9 1,2 1,7 135,8 3,6 49,7 0,1 86,1 0,9 0,0 0,0 E 232,4 0,0 5,5 237,9 6,3 117,8 0,5 120,2 1,0 0,0 0,0 F 11,1 0,2 3,1 14,4 0,4 1,0 0,0 13,3 0,2 0,0 0,0 G 7,0 0,0 0,0 7,0 0,2 0,3 0,0 6,7 0,3 0,0 0,0 H 4,2 0,0 0,1 4,2 0,1 0,0 0,0 4,2 0,0 0,0 0,0 I 0,1 0,0 0,1 0,2 0,0 0,1 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 J 65,4 0,0 0,1 65,5 1,7 0,0 0,0 0,0 0,0 65,5 0,0 K 6,2 0,0 0,0 6,2 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 6,2 1,2 Ufordelt 0,6 1,9 0,2 2,8 0,1 2,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 3.544,5 25,0 210,8 3.780,4 100,0 3.444,7 2,6 264,0 2,6 71,7 1,2 * Trinn 3 avsetning inkluderer individuelt vurderte tapsnedskrivninger på 1,2 mill. kroner
Page 114
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 114 AS Financiering Risikoklassifisering er en integrert del av kredittprosessen for innvilgelse og overordnet styring av porteføljen og er basert på en automatisk scoremodell tilpasset AS Financiering sin portefølje som estimerer sannsynlighet for mislighold (PD) basert på informasjon om kundens økonomi og adferd. Kredittrisiko fordelt på risikoklasser 2025 – AS Financiering Brutto utlån Brutto garanti- ansvar Trekk- fasilitet Engasje- ment % Engasjement trinn 1 Tapsavsetn trinn 1 Engasjement trinn 2 Tapsavsetn. trinn 2 Engasjement trinn 3 Tapsavsetn trinn 3* A 6,6 0,0 0,0 6,6 0,2 6,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 B 185,6 0,0 0,0 185,6 6,8 185,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 C 398,4 0,0 0,0 398,4 14,6 397,6 0,1 0,7 0,0 0,0 0,0 D 430,2 0,0 0,0 430,2 15,8 427,4 0,3 2,8 0,0 0,0 0,0 E 539,7 0,0 0,0 539,7 19,8 533,3 0,6 6,4 0,0 0,0 0,0 F 547,5 0,0 0,0 547,5 20,1 518,2 0,9 29,3 0,1 0,0 0,0 G 250,1 0,0 0,0 250,1 9,2 189,2 0,6 60,9 0,4 0,0 0,0 H 109,8 0,0 0,0 109,8 4,0 34,1 0,2 75,8 0,8 0,0 0,0 I 100,0 0,0 0,0 100,0 3,7 2,0 0,0 98,0 3,4 0,0 0,0 J 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 K 162,7 0,0 0,0 162,7 6,0 0,0 0,0 0,0 0,0 162,7 78,9 Ufordelt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 2.730,5 0,0 0,0 2.730,5 100,0 2.293,9 2,8 273,9 4,6 162,7 78,9 * Trinn 3 avsetning inkluderer individuelt vurderte tapsnedskrivninger på 77,8 mill. kroner Kredittrisiko fordelt på risikoklasser 2024 – AS Financiering Brutto utlån Brutto garanti- ansvar Trekk- fasilitet Engasje- ment % Engasjement trinn 1 Tapsavsetn trinn 1 Engasjement trinn 2 Tapsavsetn. trinn 2 Engasjement trinn 3 Tapsavsetn trinn 3* A 8,7 0,0 0,0 8,7 0,3 8,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 B 182,4 0,0 0,0 182,4 6,4 182,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 C 384,1 0,0 0,0 384,1 13,5 383,7 0,1 0,4 0,0 0,0 0,0 D 413,1 0,0 0,0 413,1 14,5 410,9 0,3 2,2 0,0 0,0 0,0 E 607,6 0,0 0,0 607,6 21,4 600,9 0,6 6,7 0,0 0,0 0,0 F 588,0 0,0 0,0 588,0 20,7 559,2 1,0 28,8 0,1 0,0 0,0 G 253,3 0,0 0,0 253,3 8,9 179,9 0,6 73,4 0,4 0,0 0,0 H 113,3 0,0 0,0 113,3 4,0 35,4 0,2 77,8 0,8 0,0 0,0 I 122,8 0,0 0,0 122,8 4,3 1,5 0,0 121,3 4,2 0,0 0,0 J 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 K 168,3 0,0 0,0 168,3 5,9 0,0 0,0 0,0 0,0 168,3 79,6 Ufordelt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 2.841,6 0,0 0,0 2.841,6 100,0 2.362,6 2,9 310,7 5,5 168,3 79,6 * Trinn 3 avsetning inkluderer individuelt vurderte tapsnedskrivninger på 78,5 mill. kroner Sikkerhet i forhold til utlån til kunder Konsern Konsern Morbank Morbank Maksimal eksponering for kredittrisiko 31.12.25 31.12.24 31.12.25 31.12.24 Brutto utlån til kunder inkl. ubenyttet trekkrettighet og garantier til kunder 39.795,3 41.091,7 15.349,0 16.316,3
Page 115
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 115 Sikkerhetsobjektenes art og kvalitet Konsernet har i all hovedsak en utlånsportefølje som er sikret med pant i fast eiendom. Der et engasjement er sikret med pant i fast eiendom er eiendomsverdien basert på en antatt markedsverdi på tidspunktet for siste vurdering av engasjementet. Antatt markedsverdi har sin bakgrunn i kjente omsetningsverdier, takster eller andre typer verdivurderinger. For næringseiendom vil objektenes kontantstrøm være retningsgivende for den vurderte markedsverdien. For alle andre typer sikkerheter inklusiv driftsavhengige sikkerheter gjøres det konservative anslag knyttet til antatte markedsverdier. Prinsipper for verdivurderinger av alle de underliggende pantobjektene er beskrevet i bankens retningslinjer. Engasjementer med individuelt vurdert tapsavsetning i trinn 3 For engasjementer i konsernet med individuelt vurderte tapsavsetninger utgjør brutto engasjementssum 203,9 mill. kroner (161,7 mill. kroner i 2024) og tilhørende individuelt vurderte tapsavsetninger 81,2 mill. kroner (84,9 mill. kroner i 2024). For engasjementer i morbanken utgjør tilsvarende brutto engasjementsum 60,8 mill. kroner (12,8 mill. kroner i 2024) og tilhørende individuelt vurderte tapsavsetninger 3,3 mill. kroner (6,4 mill. kroner i 2024). Endringen skyldes i hovedsak ett næringsengasjement. Engasjementene i morbanken og boligkredittselskapet har all hovedsak sikkerhet ved pant i fast eiendom. I AS Financiering utgjør brutto engasjementssum 141,6 mill. kroner (148,9 mill. kroner i 2024) og tilhørende individuelt vurderte tapsavsetninger 77,8 mill. kroner (78,5 mill. kroner i 2024). Engasjementer uten individuell tapsavsetning i trinn 3 Ved individuell vurdering, hvor vurdert nåverdi av sikkerhetsstillelser tilsier at konsernet ikke blir påført tap, foretas de t ikke individuell tapsavsetning knyttet til engasjementer. Sum av engasjementer i konsernet som er misligholdt, men uten individuell tapsavsetning, utgjør 86,7 mill. kroner ( 138,1 mill. kroner i 20 24). For engasjementer hvor det ikke foreligger en individuelt vurdert tapsvurdering beregnes det et forventet tap med utgangspunkt i engasjementets eksponering, segmentets parameter for forventet tap og forventet løpetid. Modellberegnede tapsavsetninger knytte t til disse engasjementene utgjør i konsernet 1,1 mill. kroner ( 0,3 mill. kroner i 2024). Estimert virkelig verdi på sikkerhetene utgjør 135,0 mill. kroner (208,6 mill. kroner i 2024). I morbanken utgjør engasjementer tilsvarende 35,3 mill. (91,9 mill. kroner i 2024), verdi på sikkerhetene 41,1 mill. kroner (120,4 mill. kroner i 20 24) og modellberegnede tapsavsetninger 0,6 mill. kroner ( 0,3 mill. kroner i 2024) . I det alt vesentligste er sikkerhetsobjektene fast eiendom. I tabellen under vises engasjementseksponeringen i forhold til vurdert verdi på sikkerhetene (LTV). Konsern 2025 Konsern 2024 Misligholdte engasjementer uten individuell tapsavsetning i prosent av verdi på sikkerhetene Morbank 2025 Morbank 2024 Mill. kr Prosent Mill. kr Prosent Mill. kr Prosent Mill. kr Prosent 12,1 14,2 % 15,7 11,6 % Under 50 % 0,9 2,5 % 10,1 11,2 % 37,1 43,4 % 42,6 31,4 % 50 % til 70 % 9,0 26,3 % 21,5 23,7 % 16,5 19,3 % 34,2 25,2 % 70 % til 85 % 10,8 31,6 % 16,1 17,7 % 19,6 22,9 % 43,0 31,7 % 85 % til 100 % 13,4 39,0 % 43,0 47,3 % 0,2 0,2 % 0,0 0,0 % Over 100 % 0,2 0,6 % 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 0,1 0,1 % Usikret 0,0 0,0 % 0,1 0,2 % 85,6 100,0 % 135,6 100,0 % Totalt 34,2 100,0 % 90,9 100,0 %
Page 116
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 116 NOTE 10 - TAP PÅ UTLÅN, UBENYTTEDE KREDITTER OG GARANTIER Tapskostnad Konsern Konsern Morbank Morbank 2025 2024 2025 2024 Endring modellberegnet avsetning trinn 1 -1,2 -0,3 -0,6 -0,1 Endring modellberegnet avsetning trinn 2 -0,2 1,4 -0,2 0,1 Endring modellberegnet avsetning trinn 3 0,9 0,0 0,3 0,0 Økning i eksisterende individuelle tapsavsetninger 10,2 8,2 1,0 0,0 Nye individuelle tapsavsetninger 10,5 12,4 1,5 1,7 Konstaterte tap dekket av tidligere individuelle tapsavsetninger 24,6 14,8 9,7 0,5 Reversering av tidligere individuelle tapsavsetninger -23,6 -19,5 -4,9 -0,7 Konstaterte tap hvor det tidligere ikke er avsatt for indiv. tapsavsetninger 3,4 2,2 2,1 0,0 Inngang på tidligere konstaterte tap -9,2 -5,8 -4,2 -0,3 Periodens amortiseringskostnad 0,8 0,3 0,8 0,3 Tap på utlån, ubenyttede kreditter og garantier 16,1 13,6 5,4 1,4 - Herav tap på ubenyttede kreditter og garantier -0,4 -0,6 -0,1 -0,6 Tapskostnad i konsern Person Person Næring Næring ASF ASF 2025 2024 2025 2024 2025 2024 Endring modellberegnet avsetning trinn 1 -0,5 -0,2 -0,6 0,1 -0,1 -0,3 Endring modellberegnet avsetning trinn 2 1,1 0,8 -0,3 -0,2 -0,9 0,8 Endring modellberegnet avsetning trinn 3 0,8 0,1 0,0 0,0 0,1 0,0 Økning i eksisterende individuelle tapsavsetninger 0,2 0,0 0,8 0,0 9,2 8,2 Nye individuelle tapsavsetninger 0,2 1,7 1,5 0,0 8,8 10,7 Konstaterte tap dekket av tidligere individuelle tapsavsetninger 8,6 0,1 1,1 0,4 14,9 14,3 Reversering av tidligere individuelle tapsavsetninger -4,9 -0,1 0,0 -0,6 -18,8 -18,8 Konstaterte tap hvor det tidligere ikke er avsatt for indiv. tapsavsetninger 0,0 0,0 2,1 0,0 1,3 2,1 Inngang på tidligere konstaterte tap -3,9 0,0 -0,4 -0,3 -5,0 -5,5 Periodens amortiseringskostnad 0,2 0,1 0,6 0,2 0,0 0,0 Tap på utlån, ubenyttede kreditter og garantier 1,7 2,4 4,8 -0,4 9,6 11,6 - Herav tap på ubenyttede kreditter og garantier -0,3 0,0 -0,1 -0,6 0,0 0,0 Endringer i tapsavsetninger - konsern Forventet tap Forventet tap Forventet tap Endringer i tapsavsetninger 2025 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt Inngående balanse pr. 01.01.25 12,0 13,9 86,2 112,2 Overført til trinn 1 3,5 -3,1 -0,4 0,0 Overført til trinn 2 -0,7 1,4 -0,7 0,0 Overført til trinn 3 -0,1 -1,9 1,9 0,0 Netto endring -5,0 3,3 11,4 9,7 Nye tap 6,1 3,6 2,8 12,5 Fraregnet tap -5,3 -3,8 -18,8 -27,9 Endring i risikomodell/parametere 0,3 0,2 0,9 1,5 Utgående balanse pr. 31.12.25 10,8 13,8 83,5 108,0 - Herav tapsavsetning på ubenyttede kreditter og garantier 0,4 0,2 0,0 0,6 Modellberegnet tapsavsetning 10,8 13,8 2,2 26,8 Individuelle tapsavsetninger 0,0 0,0 81,2 81,2
Page 117
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 117 Forventet tap Forventet tap Forventet tap Endringer i tapsavsetninger 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt Inngående balanse pr. 01.01.24 12,4 12,6 85,0 109,9 Overført til trinn 1 3,7 -3,5 -0,2 0,0 Overført til trinn 2 -0,5 1,1 -0,6 0,0 Overført til trinn 3 -0,1 -1,7 1,9 0,0 Netto endring -3,9 4,9 11,5 12,5 Nye tap 5,6 3,8 1,7 11,1 Fraregnet tap -5,1 -3,2 -13,0 -21,4 Endring i risikomodell/parametere 0,0 0,0 0,0 0,0 Utgående balanse pr. 31.12.24 12,0 13,9 86,2 112,2 - Herav tapsavsetning på ubenyttede kreditter og garantier 0,6 0,3 0,0 1,0 Modellberegnet tapsavsetning 12,0 13,9 1,3 27,3 Individuelle tapsavsetninger 0,0 0,0 84,9 84,9 Endringer i brutto utlån – konsern Endring i brutto utlån fordelt pr. trinn 2025 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt Inngående balanse pr. 01.01.25 34 804,4 1 594,3 319,1 36 717,8 Overført til trinn 1 503,3 -483,3 -20,0 0,0 Overført til trinn 2 -741,0 757,5 -16,5 0,0 Overført til trinn 3 -35,1 -114,6 149,7 0,0 Netto endring -887,6 -106,2 -51,8 -1 045,6 Nye utlån 17.572,5 455,9 37,4 18.065,8 Fraregnet utlån -17.187,9 -516,0 -106,2 -17.810,0 Utgående balanse pr. 31.12.25 34.028,6 1.587,8 311,7 35.928,0 - Herav utlån med betalingslettelser 0,0 258,9 89,4 348,3 Tabellen over inkluderer ikke fastrenteutlån til virkelig verdi Endring i brutto utlån fordelt pr. trinn 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt Inngående balanse pr. 01.01.24 35 971,5 1 490,7 277,2 37 739,4 Overført til trinn 1 497,6 -482,8 -14,7 0,0 Overført til trinn 2 -693,3 716,2 -22,9 0,0 Overført til trinn 3 -95,6 -66,3 161,9 0,0 Netto endring -258,3 -67,4 -46,5 -372,2 Nye utlån 16.612,8 519,8 14,9 17.147,5 Fraregnet utlån -17.230,2 -516,0 -50,7 -17.796,9 Utgående balanse pr. 31.12.24 34.804,4 1.594,3 319,1 36.717,8 - Herav utlån med betalingslettelser 0,0 197,9 37,9 235,9 Tabellen over inkluderer ikke fastrenteutlån til virkelig verdi
Page 118
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 118 Endringer i tapsavsetninger – person i morbank og boligkredittselskap Forventet tap Forventet tap Forventet tap Endringer i tapsavsetninger 2025 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt Inngående balanse pr. 01.01.25 6,6 5,8 5,5 17,8 Overført til trinn 1 1,1 -1,1 0,0 0,0 Overført til trinn 2 -0,2 0,2 0,0 0,0 Overført til trinn 3 0,0 -0,3 0,3 0,0 Netto endring -1,8 2,4 -0,3 0,2 Nye tap 3,4 1,7 0,3 5,5 Fraregnet tap -2,9 -1,9 -4,9 -9,7 Endring i risikomodell/parametere 0,0 0,0 0,8 0,8 Utgående balanse pr. 31.12.25 6,1 6,9 1,7 14,6 - Herav tapsavsetning på ubenyttede kreditter og garantier 0,5 0,2 0,0 0,7 Modellberegnet tapsavsetning 6,1 6,9 1,1 14,0 Individuelle tapsavsetninger 0,0 0,0 0,6 0,6 Forventet tap Forventet tap Forventet tap Endringer i tapsavsetninger 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt Inngående balanse pr. 01.01.24 6,8 5,1 3,7 15,5 Overført til trinn 1 1,3 -1,3 0,0 0,0 Overført til trinn 2 -0,2 0,2 0,0 0,0 Overført til trinn 3 0,0 -0,7 0,7 0,0 Netto endring -1,3 2,9 1,1 2,7 Nye tap 2,7 1,2 0,0 3,9 Fraregnet tap -2,7 -1,6 0,0 -4,3 Endring i risikomodell/parametere 0,0 0,0 0,0 0,0 Utgående balanse pr. 31.12.24 6,6 5,8 5,5 17,8 - Herav tapsavsetning på ubenyttede kreditter og garantier 0,7 0,2 0,0 0,9 Modellberegnet tapsavsetning 6,6 5,8 0,3 12,6 Individuelle tapsavsetninger 0,0 0,0 5,2 5,2 Endringer i brutto utlån – person i morbank og boligkredittselskap Endring i brutto utlån fordelt pr. trinn 2025 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt Inngående balanse pr. 01.01.25 29 226,6 1 025,9 79,2 30 331,8 Overført til trinn 1 320,8 -307,8 -13,0 0,0 Overført til trinn 2 -455,7 462,8 -7,1 0,0 Overført til trinn 3 -12,9 -16,7 29,5 0,0 Netto endring -435,5 -58,7 -10,9 -505,2 Nye utlån 15.724,6 361,7 26,0 16.112,3 Fraregnet utlån -15.812,6 -394,3 -27,6 -16.234,6 Utgående balanse pr. 31.12.25 28.555,4 1.072,8 76,1 29.704,3 - Herav utlån med betalingslettelser 0,0 173,5 28,8 202,4 Tabellen over inkluderer ikke fastrenteutlån til virkelig verdi
Page 119
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 119 Endring i brutto utlån fordelt pr. trinn 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt Inngående balanse pr. 01.01.24 30.008,5 946,7 79,6 31.034,8 Overført til trinn 1 295,7 -285,1 -10,6 0,0 Overført til trinn 2 -466,5 481,0 -14,5 0,0 Overført til trinn 3 -15,4 -27,3 42,7 0,0 Netto endring 0,8 -33,0 -2,0 -34,1 Nye utlån 14.842,1 338,7 4,7 15.185,5 Fraregnet utlån -15.438,6 -395,0 -20,7 -15.854,4 Utgående balanse pr. 31.12.24 29.226,6 1.025,9 79,2 30.331,8 - Herav utlån med betalingslettelser 0,0 133,8 37,8 171,6 Tabellen over inkluderer ikke fastrenteutlån til virkelig verdi Endringer i tapsavsetninger – næring Forventet tap Forventet tap Forventet tap Endringer i tapsavsetninger 2025 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt Inngående balanse pr. 01.01.25 2,6 2,6 1,2 6,4 Overført til trinn 1 0,8 -0,7 0,0 0,0 Overført til trinn 2 -0,3 0,3 0,0 0,0 Overført til trinn 3 0,0 -0,5 0,5 0,0 Netto endring -1,2 0,9 1,1 0,8 Nye tap 0,6 0,1 0,0 0,7 Fraregnet tap -0,8 -0,7 0,0 -1,5 Endring i risikomodell/parametere 0,3 0,2 0,1 0,7 Utgående balanse pr. 31.12.25 2,0 2,2 2,9 7,1 - Herav tapsavsetning på ubenyttede kreditter og garantier -0,1 0,0 0,0 0,0 Modellberegnet tapsavsetning 2,0 2,2 0,1 4,3 Individuelle tapsavsetninger 0,0 0,0 2,8 2,8 Forventet tap Forventet tap Forventet tap Endringer i tapsavsetninger 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt Inngående balanse pr. 01.01.24 2,5 2,8 1,8 7,1 Overført til trinn 1 1,3 -1,3 0,0 0,0 Overført til trinn 2 -0,1 0,1 0,0 0,0 Overført til trinn 3 0,0 -0,1 0,2 0,0 Netto endring -0,9 0,5 -0,3 -0,7 Nye tap 0,6 1,0 0,0 1,6 Fraregnet tap -0,8 -0,3 -0,4 -1,6 Endring i risikomodell/parametere 0,0 0,0 0,0 0,0 Utgående balanse pr. 31.12.24 2,6 2,6 1,2 6,4 - Herav tapsavsetning på ubenyttede kreditter og garantier -0,1 0,1 0,0 0,0 Modellberegnet tapsavsetning 2,6 2,6 0,0 5,2 Individuelle tapsavsetninger 0,0 0,0 1,2 1,2
Page 120
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 120 Endringer i brutto utlån – næring Endring i brutto utlån fordelt pr. trinn 2025 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt Inngående balanse pr. 01.01.25 3.215,2 257,7 71,6 3.544,5 Overført til trinn 1 69,4 -66,5 -2,9 0,0 Overført til trinn 2 -158,8 158,8 0,0 0,0 Overført til trinn 3 0,0 -63,8 63,8 0,0 Netto endring -123,3 -2,1 -6,9 -132,3 Nye utlån 990,6 20,5 0,0 1.011,1 Fraregnet utlån -813,8 -63,5 -52,7 -930,1 Utgående balanse pr. 31.12.25 3.179,3 241,0 72,9 3.493,2 - Herav utlån med betalingslettelser 0,0 81,7 59,7 141,4 Tabellen over inkluderer ikke fastrenteutlån til virkelig verdi Endring i brutto utlån fordelt pr. trinn 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt Inngående balanse pr. 01.01.24 3.569,0 259,3 29,3 3.857,6 Overført til trinn 1 113,5 -113,5 0,0 0,0 Overført til trinn 2 -68,9 68,9 0,0 0,0 Overført til trinn 3 -50,0 -2,6 52,6 0,0 Netto endring 49,0 9,7 -7,1 51,6 Nye utlån 811,1 94,7 0,0 905,8 Fraregnet utlån -1.208,5 -58,9 -3,3 -1.270,7 Utgående balanse pr. 31.12.24 3.215,2 257,7 71,6 3.544,5 - Herav utlån med betalingslettelser 0,0 62,7 0,0 62,7 Tabellen over inkluderer ikke fastrenteutlån til virkelig verdi Endringer i tapsavsetninger – AS Financiering Forventet tap Forventet tap Forventet tap Endringer i tapsavsetninger 2025 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt Inngående balanse pr. 01.01.25 2,9 5,5 79,6 88,0 Overført til trinn 1 1,6 -1,3 -0,3 0,0 Overført til trinn 2 -0,2 0,9 -0,7 0,0 Overført til trinn 3 -0,1 -1,1 1,1 0,0 Netto endring -2,2 0,4 10,9 9,1 Nye tap 1,4 1,2 2,2 4,8 Fraregnet tap -0,7 -1,0 -13,9 -15,5 Endring i risikomodell/parametere 0,0 0,0 0,0 0,0 Utgående balanse pr. 31.12.25 2,8 4,6 78,9 86,3 - Herav tapsavsetning på ubenyttede kreditter og garantier 0,0 0,0 0,0 0,0 Modellberegnet tapsavsetning 2,8 4,6 1,1 8,5 Individuelle tapsavsetninger 0,0 0,0 77,8 77,8
Page 121
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 121 Forventet tap Forventet tap Forventet tap Endringer i tapsavsetninger 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt Inngående balanse pr. 01.01.24 3,2 4,7 79,5 87,4 Overført til trinn 1 1,1 -0,9 -0,2 0,0 Overført til trinn 2 -0,3 0,8 -0,6 0,0 Overført til trinn 3 -0,1 -0,9 1,0 0,0 Netto endring -1,8 1,6 10,8 10,5 Nye tap 1,5 1,3 1,7 4,5 Fraregnet tap -0,8 -1,0 -12,6 -14,4 Endring i risikomodell/parametere 0,0 0,0 0,0 0,0 Utgående balanse pr. 31.12.24 2,9 5,5 79,6 88,0 - Herav tapsavsetning på ubenyttede kreditter og garantier 0,0 0,0 0,0 0,0 Modellberegnet tapsavsetning 2,9 5,5 1,0 9,4 Individuelle tapsavsetninger 0,0 0,0 78,5 78,5 Endringer i brutto utlån – AS Financiering Endring i brutto utlån fordelt pr. trinn 2025 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt Inngående balanse pr. 01.01.25 2.362,6 310,7 168,3 2.841,6 Overført til trinn 1 113,1 -108,9 -4,1 0,0 Overført til trinn 2 -126,5 136,0 -9,4 0,0 Overført til trinn 3 -22,3 -34,1 56,4 0,0 Netto endring -328,7 -45,3 -34,0 -408,1 Nye utlån 857,2 73,7 11,4 942,4 Fraregnet utlån -561,5 -58,1 -25,8 -645,4 Utgående balanse pr. 31.12.25 2.293,9 273,9 162,7 2.730,5 - Herav utlån med betalingslettelser 0,0 3,8 0,8 4,5 Tabellen over inkluderer ikke fastrenteutlån til virkelig verdi Endring i brutto utlån fordelt pr. trinn 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt Inngående balanse pr. 01.01.24 2.394,0 284,7 168,3 2.847,0 Overført til trinn 1 88,4 -84,3 -4,1 0,0 Overført til trinn 2 -158,0 166,3 -8,4 0,0 Overført til trinn 3 -30,2 -36,3 66,5 0,0 Netto endring -308,1 -44,2 -37,4 -389,7 Nye utlån 959,6 86,4 10,2 1.056,2 Fraregnet utlån -583,1 -62,1 -26,7 -671,9 Utgående balanse pr. 31.12.24 2.362,6 310,7 168,3 2.841,6 - Herav utlån med betalingslettelser 0,0 1,4 0,2 1,6 Tabellen over inkluderer ikke fastrenteutlån til virkelig verdi
Page 122
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 122 Endringer i tapsavsetninger - morbank Forventet tap Forventet tap Forventet tap Endringer i tapsavsetninger 2025 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt Inngående balanse pr. 01.01.25 5,7 5,8 6,6 18,2 Overført til trinn 1 1,1 -1,1 0,0 0,0 Overført til trinn 2 -0,4 0,4 0,0 0,0 Overført til trinn 3 0,0 -0,7 0,7 0,0 Netto endring -1,8 1,7 1,0 0,8 Nye tap 2,8 1,1 0,1 4,0 Fraregnet tap -2,7 -1,8 -4,9 -9,4 Endring i risikomodell/parametere 0,3 0,2 0,3 0,9 Utgående balanse pr. 31.12.25 5,1 5,6 3,8 14,5 - Herav tapsavsetning på ubenyttede kreditter og garantier 0,2 0,1 0,0 0,3 Modellberegnet tapsavsetning 5,1 5,6 0,6 11,3 Individuelle tapsavsetninger 0,0 0,0 3,3 3,3 Forventet tap Forventet tap Forventet tap Endringer i tapsavsetninger 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt Inngående balanse pr. 01.01.24 5,8 5,7 5,5 17,1 Overført til trinn 1 1,9 -1,9 0,0 0,0 Overført til trinn 2 -0,2 0,2 0,0 0,0 Overført til trinn 3 0,0 -0,8 0,8 0,0 Netto endring -1,6 2,5 0,7 1,6 Nye tap 2,3 1,5 0,0 3,8 Fraregnet tap -2,5 -1,4 -0,4 -4,3 Endring i risikomodell/parametere 0,0 0,0 0,0 0,0 Utgående balanse pr. 31.12.24 5,7 5,8 6,6 18,2 - Herav tapsavsetning på ubenyttede kreditter og garantier 0,2 0,1 0,0 0,4 Modellberegnet tapsavsetning 5,7 5,8 0,3 11,8 Individuelle tapsavsetninger 0,0 0,0 6,4 6,4 Endringer i brutto utlån - morbank Endring i brutto utlån fordelt pr. trinn 2025 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt Inngående balanse pr. 01.01.25 14.321,0 659,5 104,6 15.085,2 Overført til trinn 1 155,4 -149,2 -6,2 0,0 Overført til trinn 2 -303,9 308,4 -4,5 0,0 Overført til trinn 3 -3,2 -70,8 74,0 0,0 Netto endring -225,1 -8,2 -8,3 -241,6 Nye utlån 7.464,3 147,2 5,8 7.617,3 Fraregnet utlån -7.904,3 -240,7 -69,3 -8.214,3 Utgående balanse pr. 31.12.25 13.504,2 646,3 96,2 14.246,6 - Herav utlån med betalingslettelser 0,0 135,7 63,3 199,0 Tabellen over inkluderer ikke fastrenteutlån til virkelig verdi
Page 123
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 123 Endring i brutto utlån fordelt pr. trinn 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt Inngående balanse pr. 01.01.24 16.047,6 699,2 74,2 16.821,1 Overført til trinn 1 231,0 -226,2 -4,8 0,0 Overført til trinn 2 -248,0 262,5 -14,5 0,0 Overført til trinn 3 -55,7 -12,1 67,9 0,0 Netto endring -58,4 9,1 -6,8 -56,0 Nye utlån 6.565,8 192,9 0,0 6.758,6 Fraregnet utlån -8.161,3 -265,9 -11,4 -8.438,6 Utgående balanse pr. 31.12.24 14.321,0 659,5 104,6 15.085,2 - Herav utlån med betalingslettelser 0,0 102,4 14,0 116,5 Tabellen over inkluderer ikke fastrenteutlån til virkelig verdi Modellberegnet forventet tap De økonomiske utsiktene vurderes i all hovedsak uendret ved utgangen av 2025 sammenlignet med det som ble lagt til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet for 2024. Sannsynlighetsvektingen av makroscenarioer ved beregning av modellberegnet forventet tap er holdt uendret ved utgangen av 2025 sammenlignet med hva som ble lagt til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet for 2024. Faktorene for de ulike scenarioene, som uttrykker størrelsen på forventet tap i optimistisk og pessimistisk scenario sammenlignet med forventet tap i basis scenario, er holdt uendret ved utgangen av 2025, sammenlignet med hva som ble lagt til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet for 2024. Sensitivitetsanalyser på modellberegnet forventet tap Makroscenarioer og sannsynlighetsvekting For måling av forventet tap i konsernet er engasjementer inndelt i segmenter. De vesentlige segmentene er næringseiendom, andre næringslån, boliglån og AS Financiering. Ved måling av modellberegnet forventet tap pr. segment gjøres det blant annet vurdering av makrosituasjonen og forventet økonomisk utvikling, oppståtte hendelser, utvikling i mislighold og tap, utvikling i segmentets kredittkvalitet samt prisutvikling i bolig- og næringseiendomsmarkedet. Vurderingene krever stor grad av skjønn. Forventet tap i basis scenario er utledet basert på en normalkonjunktursituasjon over tid og faktor er satt til 100 i samtlige segmenter. I optimistisk og pessimistisk scenario er det gjort vurderinger med utgangspunkt i basis scenario. Forventet tap i disse scenarioene sammenlignet med basis scenario er uttrykt gjennom en estimert faktor. I pessimistisk scenario er faktor estimert til 200 for samtlige engasjementer unntatt næringsengasjementene, hvor faktor er estimert til 1.000 på næringseiendom og 300 på andre næringslån. Ved vurdering av det pessimistiske scenarioet er det gjort vurderinger som reflekterer en realistisk streng og negativ makroøkonomisk utvikling, hvor mislighold øker og sikkerhetsverdier reduseres, slik at tapene vil øke og nedbetalingsplaner påvirkes ved at refinansiering blir vanskeligere. Ved vurdering av optimistisk scenario er faktor estimert til 80.
Page 124
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 124 I tabeller under vises forventet tap i de forskjellige scenarioene samt sannsynlighetvekt. Individuelt vurderte tapsavsetninger er uendret i de forskjellige scenarioene. 31.12.25 - Konsern Sannsynlighetsvekt Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt Person i morbank og boligkredittselskapet Optimistisk scenario 0 % 3,7 4,2 1,3 9,2 Basis scenario 70 % 4,7 5,3 1,4 11,3 Pessimistisk scenario 30 % 9,4 10,6 2,3 22,3 Tapsavsetninger (sannsynlighetsvektet) 100 % 6,1 6,9 1,7 14,6 Næring Optimistisk scenario 0 % 0,6 0,8 2,9 4,3 Basis scenario 70 % 0,7 1,1 2,9 4,6 Pessimistisk scenario 30 % 5,0 5,0 2,9 12,9 Tapsavsetninger (sannsynlighetsvektet) 100 % 2,0 2,2 2,9 7,1 AS Financiering Optimistisk scenario 0 % 1,7 2,9 78,5 83,0 Basis scenario 70 % 2,1 3,6 78,6 84,3 Pessimistisk scenario 30 % 4,2 7,1 79,5 90,9 Tapsavsetninger (sannsynlighetsvektet) 100 % 2,8 4,6 78,9 86,3 Sum konsern Optimistisk scenario 0 % 6,0 7,9 82,6 96,5 Basis scenario 70 % 7,5 9,9 82,9 100,3 Pessimistisk scenario 30 % 18,6 22,7 84,8 126,1 Tapsavsetninger (sannsynlighetsvektet) 100 % 10,8 13,8 83,5 108,0 31.12.24 - Konsern Sannsynlighetsvekt Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt Person i morbank og boligkredittselskapet Optimistisk scenario 0 % 4,0 3,6 5,3 12,9 Basis scenario 70 % 5,0 4,5 5,4 14,8 Pessimistisk scenario 30 % 10,1 9,0 5,7 24,8 Tapsavsetninger (sannsynlighetsvektet) 100 % 6,6 5,8 5,5 17,8 Næring Optimistisk scenario 0 % 0,7 0,8 1,2 2,7 Basis scenario 70 % 0,9 0,9 1,2 3,1 Pessimistisk scenario 30 % 6,5 6,4 1,3 14,1 Tapsavsetninger (sannsynlighetsvektet) 100 % 2,6 2,6 1,2 6,4 AS Financiering Optimistisk scenario 0 % 1,8 3,4 79,2 84,3 Basis scenario 70 % 2,2 4,3 79,3 85,8 Pessimistisk scenario 30 % 4,4 8,5 80,1 93,1 Tapsavsetninger (sannsynlighetsvektet) 100 % 2,9 5,5 79,6 88,0 Sum konsern Optimistisk scenario 0 % 6,5 7,7 85,7 100,0 Basis scenario 70 % 8,2 9,7 85,9 103,7 Pessimistisk scenario 30 % 21,1 23,9 87,0 132,0 Tapsavsetninger (sannsynlighetsvektet) 100 % 12,0 13,9 86,2 112,2
Page 125
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 125 31.12.25 - Morbank Sannsynlighetsvekt Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt Optimistisk scenario 0 % 2,4 2,9 3,6 8,9 Basis scenario 70 % 3,1 3,6 3,7 10,4 Pessimistisk scenario 30 % 9,8 10,2 4,2 24,2 Tapsavsetninger (sannsynlighetsvektet) 100 % 5,1 5,6 3,8 14,5 31.12.24 - Morbank Sannsynlighetsvekt Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt Optimistisk scenario 0 % 2,6 2,7 6,5 11,9 Basis scenario 70 % 3,3 3,4 6,5 13,3 Pessimistisk scenario 30 % 11,3 11,4 6,9 29,6 Tapsavsetninger (sannsynlighetsvektet) 100 % 5,7 5,8 6,6 18,2 Sensitivitet på modellparametere Det er foretatt sensitivitetsanalyse på de forutsetninger modellberegnet forventet tap er mest sensitive for, som er sannsynlighets- grad for mislighold, forventet tap gitt mislighold og sannsynlighetsvekting av pessimistisk scenario. Sensitivitetsanalysene er foretatt på det modellberegnede forventede tapet og inkluderer ikke engasjementer som er individuelt tapsvurdert. For økning i sannsynlighet for mislighold er det lagt til grunn en dobling av estimert 12 måneders sannsynlighet for mislighold (PD). For forventet tap gitt mislighold (LGD) er det lagt til grunn en økning med 50 %. Ved sannsynlighetsvekting av pessimistisk scenario er det lagt til grunn at sannsynligheten økes med 50 % og at basis scenario reduseres tilsvarende. Tabellene under viser økning i tapsavsetning. 31.12.25 - Konsern Dobling av misligholds- sannsynlighet (PD) 50 % økning av forventet tap (LGD) 50 % økning i sannsynlighetsvekt for pessimistisk scenario Næring 4,8 2,2 1,2 Person i morbank og boligkredittselskap 15,2 7,0 1,6 AS Financiering 9,7 4,2 1,0 Totalt 29,7 13,4 3,9 31.12.24 - Konsern Dobling av misligholds- sannsynlighet (PD) 50 % økning av forventet tap (LGD) 50 % økning i sannsynlighetsvekt for pessimistisk scenario Næring 6,5 2,6 1,7 Person i morbank og boligkredittselskap 14,0 6,3 1,5 AS Financiering 10,6 4,7 1,1 Totalt 31,0 13,7 4,2 31.12.25 - Morbank Dobling av misligholds- sannsynlighet (PD) 50 % økning av forventet tap (LGD) 50 % økning i sannsynlighetsvekt for pessimistisk scenario Næring 4,4 1,9 1,2 Person 7,7 3,7 0,9 Totalt 12,2 5,6 2,1 31.12.24 - Morbank Dobling av misligholds- sannsynlighet (PD) 50 % økning av forventet tap (LGD) 50 % økning i sannsynlighetsvekt for pessimistisk scenario Næring 5,9 2,5 1,6 Person 7,2 3,3 0,8 Totalt 13,1 5,9 2,5
Page 126
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 126 Sensitivitet på individuelt vurderte tapsavsetninger Engasjementer med individuelt vurderte tapsavsetninger i AS Financiering har en samlet brutto engasjementssum på 141,6 (148,9) millioner kroner og individuelt vurderte tapsavsetninger utgjør 77,8 (78,5) millioner kroner, som gir en netto balanseført verdi på 63,8 (70,4) millioner kroner. Engasjementene kjennetegnes i hovedsak ved at panteobjektene er realisert (typisk et kjøretøy) og at selskapet har et mindre restkrav for videre inndrivelse. Mange av engasjementene i AS Financiering blir innfridd uten tap. Intervall for tapsavsetninger etter realisasjon av pant varierer typisk fra 35 prosent og opp til 90 prosent, og avhenger blant annet av hvor lenge engasjementet har vært misligholdt. Per 31.12. utgjør gjennomsnittlig tapsavsetningsnivå 54,9 (52,7) prosent. Dersom tapsavsetningsgraden hadde økt med 5 prosentpoeng ville de individuelt vurderte tapsavsetningene i AS Financiering økt med 7,1 (7,5) millioner kroner per 31.12. Engasjementer med individuelt vurderte tapsavsetninger i morbank har en samlet brutto engasjementssum på 60,8 (12,8) millioner kroner og individuelt vurderte tapsavsetninger utgjør 3,3 (6,4) millioner kroner, som gir en netto balanseført verdi på 57,6 (6,4) millioner kroner. Dersom tapsavsetningsgraden hadde økt med 5 prosentpoeng ville de individuelt vurderte tapsavsetningene i morbank økt med 3,0 (0,6) millioner kroner per 31.12. Misligholdte engasjementer kunder Konsern Konsern Morbank Morbank 2025 2024 2025 2024 Betalingsmislighold over 90 dager 9,0 17,6 Næring 9,0 17,6 13,4 17,9 Person 7,4 12,8 141,6 148,9 AS Financiering 0,0 0,0 164,0 184,4 Brutto betalingsmislighold 16,4 30,4 80,7 85,2 Tapsavsetninger 2,7 6,6 83,3 99,2 Netto betalingsmislighold 13,7 23,7 49 % 46 % Avsetningsgrad 17 % 22 % Øvrige misligholdte engasjementer 63,9 54,1 Næring 61,4 52,7 62,7 61,3 Person 18,3 21,7 21,2 19,4 AS Financiering 0,0 0,0 147,7 134,8 Brutto øvrige misligholdte engasjementer 79,7 74,4 2,8 1,1 Tapsavsetninger 1,1 0,0 144,9 133,8 Netto øvrige misligholdte engasjementer 78,6 74,4 2 % 1 % Avsetningsgrad 1 % 0 % Sum misligholdte engasjementer 72,9 71,7 Næring 70,4 70,2 76,1 79,2 Person 25,7 34,5 162,7 168,3 AS Financiering 0,0 0,0 311,7 319,2 Brutto misligholdte engasjementer 96,2 104,7 83,5 86,2 Tapsavsetninger 3,8 6,6 228,2 233,0 Netto misligholdte engasjementer 92,3 98,1 27 % 27 % Avsetningsgrad 4 % 6 %
Page 127
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 127 NOTE 11 - RENTERISIKO Renterisiko knyttet til innskudd fra og utlån til kredittinstitusjoner, innskudd fra kunder og utlån til kunder, samt gjeld og plasseringer i sertifikater og obligasjoner, styres ved bruk av rentebytteavtaler og fastrenteavtaler. Utlån til og innskudd fra personkunder medfører i realiteten 2 måneders rentebinding (Finansavtaleloven §3-13, 2. ledd). Nedenfor vises resultatets sensitivitet for et parallelt skift i rentekurven på 1 prosentpoeng. Effekten er beregnet ut fra at et varig skift i rentekurven inntreffer på måletidspunktet 31.12 og utgjør ett års resultateffekt. Tabellen viser at en umiddelbar økning i rentene på 1 prosentpoeng vil gi netto økning i resultatet. Tilsvarende vil en umiddelbar reduksjon i rentene gi redusert resultat. Tabellen ”Tidspunkt frem til forventet renteendring” viser balansens fordeling med hensyn til renteendringstidspunkt. Netto eksponering viser netto rentebinding av aktiva- og passivasiden. Positive beløp for netto eksponering viser at banken i større grad har rentebinding på aktivasiden enn på passivasiden. Rentesensitivitet - konsern pr. 31.12.25 Økning i basispunkter Sensitivitet på resultatet Sensitivitet på egenkapitalen Reduksjon i basispunkter Sensitivitet på resultatet Sensitivitet på egenkapitalen Valuta NOK +100 46,4 0,0 -100 -46,4 0,0 Sum 46,4 0,0 -100 -46,4 0,0 Rentesensitivitet - konsern pr. 31.12.24 Økning i basispunkter Sensitivitet på resultatet Sensitivitet på egenkapitalen Reduksjon i basispunkter Sensitivitet på resultatet Sensitivitet på egenkapitalen Valuta NOK +100 49,0 0,0 -100 -49,0 0,0 Sum 49,0 0,0 -100 -49,0 0,0
Page 128
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 128 Tidspunkt frem til forventet renteendring pr. 31.12. 25 – konsern Inntil Fra Fra 3 mnd til 1 år Fra Over Uten rentebinding 1 mnd 1-3 mnd 1-5 år 5 år Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker NOK 237,8 18,0 255,8 VAL 0,6 0,6 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner NOK 23,9 23,9 Utlån til kunder NOK 3.472,7 32.274,7 37,1 284,7 19,9 36.089,1 Sertifikater og obligasjoner NOK 1.992,2 5.367,3 100,0 697,9 112,0 8.269,5 Finansielle derivater NOK 0,0 Opptjente ikke forfalte renter NOK 173,4 173,4 Øvrige aktivaposter NOK 718,5 718,5 VAL 69,5 69,5 Totalt 5.726,6 37.642,0 137,1 982,6 131,9 980,0 45.600,3 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner NOK 109,1 109,1 Innskudd fra kunder NOK 3.472,1 13.435,3 16.907,5 Finansielle derivater NOK 146,7 146,7 Verdipapirgjeld NOK 7.470,4 13.567,5 21.037,9 Etterstilte seniorobligasjoner NOK 1.593,2 1.593,2 Ansvarlig lånekapital NOK 500,0 500,0 Påløpte renter NOK 188,5 188,5 Øvrig gjeld NOK 34,4 34,4 Totalt 10.942,6 29.096,0 109,1 0,0 0,0 369,5 40.517,2 Netto renteeksponering på balansen -5.215,9 8.546,0 28,0 982,6 131,9 610,4 Kontraktssum på finansielle derivater, hvor det ikke er anvendt sikringsbokføring, som påvirker renteeksponeringen NOK 490,0 664,0 -25,0 -990,0 -139,0 Netto eksponering -4.725,9 9.210,0 3,0 -7,4 -7,1 610,4 Tabellen er basert på balanseførte verdier eksklusiv påløpte renter. Verdipapirgjeld hvor sikringsbokføring anvendes inkluderer effekten av sikringsinstrumenter.
Page 129
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 129 Tidspunkt frem til forventet renteendring pr. 31.12.24 – konsern Inntil Fra Fra 3 mnd til 1 år Fra Over Uten rentebinding 1 mnd 1-3 mnd 1-5 år 5 år Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker NOK 417,8 12,9 430,8 VAL 0,3 0,3 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner NOK 18,2 18,2 Utlån til kunder NOK 3.527,7 32.992,5 50,2 317,6 24,6 36.912,6 Sertifikater og obligasjoner NOK 1.972,4 5.286,3 392,8 48,5 7.700,0 Finansielle derivater NOK 3,5 3,5 Opptjente ikke forfalte renter NOK 169,3 169,3 Øvrige aktivaposter NOK 922,5 922,5 VAL 75,0 75,0 Totalt 5.936,1 38.278,8 50,2 710,5 73,1 1.183,6 46.232,3 Kontanter og fordringer Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner NOK 163,6 163,6 Innskudd fra kunder NOK 3.522,3 13.354,3 16.876,6 Finansielle derivater NOK 210,8 210,8 Verdipapirgjeld NOK 4.985,2 16.559,0 21.544,2 Etterstilte seniorobligasjoner NOK 1.597,0 1.597,0 Ansvarlig lånekapital NOK 500,0 500,0 Påløpte renter NOK 178,1 178,1 Øvrig gjeld NOK 35,0 35,0 Totalt 8.507,4 32.010,3 163,6 0,0 0,0 423,9 41.105,2 Netto renteeksponering på balansen -2.571,3 6.268,5 -113,4 710,5 73,1 759,7 Kontraktssum på finansielle derivater, hvor det ikke er anvendt sikringsbokføring, som påvirker renteeksponeringen NOK 210,0 624,0 -75,0 -680,0 -79,0 Netto eksponering -2 361,3 6 892,5 -188,4 30,5 -5,9 759,7 Tabellen er basert på balanseførte verdier eksklusiv påløpte renter. Verdipapirgjeld hvor sikringsbokføring anvendes inkluderer effekten av sikringsinstrumenter. Rentesensitivitet - morbank pr. 31.12.25 Økning i basispunkter Sensitivitet på resultatet Sensitivitet på egenkapitalen Reduksjon i basispunkter Sensitivitet på resultatet Sensitivitet på egenkapitalen Valuta NOK +100 26,0 0,0 -100 -26,0 0,0 Sum 26,0 0,0 -26,0 0,0
Page 130
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 130 Rentesensitivitet - morbank pr. 31.12.24 Økning i basispunkter Sensitivitet på resultatet Sensitivitet på egenkapitalen Reduksjon i basispunkter Sensitivitet på resultatet Sensitivitet på egenkapitalen Valuta NOK +100 24,9 0,0 -100 -24,9 0,0 Sum 24,9 0,0 -24,9 0,0 Tidspunkt frem til forventet renteendring pr. 31.12. 25 - morbank Inntil Fra Fra 3 mnd til 1 år Fra Over Uten rentebinding 1 mnd 1-3 mnd 1-5 år 5 år Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker NOK 237,8 18,0 255,8 VAL 0,6 0,6 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner NOK 2.685,4 60,0 2.745,4 Utlån til kunder NOK 3.364,3 10.845,8 37,1 284,7 19,9 14.551,8 Sertifikater og obligasjoner NOK 1.916,1 5.166,1 100,0 697,9 112,0 7.992,1 Finansielle derivater NOK 0,0 Opptjente ikke forfalte renter NOK 121,8 121,8 Øvrige aktivaposter NOK 2 538,5 2 538,5 VAL 69,5 69,5 Totalt 8.203,6 16.071,9 137,1 982,6 131,9 2.748,4 28.275,5 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner NOK 684,3 0,8 109,1 794,1 Innskudd fra kunder NOK 3.522,2 13.435,3 16.957,5 Finansielle derivater NOK 86,6 86,6 Verdipapirgjeld NOK 735,8 2.919,8 3.655,6 Etterstilte seniorobligasjoner NOK 1.593,2 1.593,2 Ansvarlig lånekapital NOK 500,0 500,0 Påløpte renter NOK 74,0 74,0 Øvrig gjeld NOK 61,8 61,8 Totalt 4.942,3 18.449,0 109,1 0,0 0,0 222,4 23.722,8 Netto eksponering på balansen 3.261,3 -2.377,2 28,0 982,6 131,9 2.526,0 Kontraktssum på finansielle derivater, hvor det ikke er anvendt sikringsbokføring, som påvirker renteeksponeringen NOK 490,0 664,0 -25,0 -990,0 -139,0 Netto eksponering 3.751,3 -1.713,2 3,0 -7,4 -7,1 2.526,0 Tabellen er basert på balanseførte verdier eksklusiv påløpte renter. Verdipapirgjeld hvor sikringsbokføring anvendes inkluderer effekten av sikringsinstrumenter.
Page 131
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 131 Tidspunkt frem til forventet renteendring pr. 31.12.24 - morbank Inntil Fra Fra 3 mnd til 1 år Fra Over Uten rentebinding 1 mnd 1-3 mnd 1-5 år 5 år Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker NOK 417,8 12,9 430,8 VAL 0,3 0,3 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner NOK 2.844,7 60,0 2.904,7 Utlån til kunder NOK 3.396,3 11.637,8 50,2 317,6 24,6 15.426,5 Sertifikater og obligasjoner NOK 1.865,6 5.084,5 392,8 48,5 7.391,5 Finansielle derivater NOK 3,5 3,5 Opptjente ikke forfalte renter NOK 115,2 115,2 Øvrige aktivaposter NOK 2.772,7 2.772,7 VAL 75,0 75,0 Totalt 8.524,4 16.782,3 50,2 710,5 73,1 2.979,6 29.120,1 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner NOK 879,9 0,6 163,6 1.044,2 Innskudd fra kunder NOK 3.572,7 13.354,3 16.927,0 Finansielle derivater NOK 136,3 136,3 Verdipapirgjeld NOK 1.241,9 2.883,5 4.125,4 Etterstilte seniorobligasjoner NOK 1.597,0 1.597,0 Ansvarlig lånekapital NOK 500,0 500,0 Påløpte renter NOK 77,0 77,0 Øvrig gjeld NOK 66,9 66,9 Totalt 5.694,5 18.335,4 163,6 0,0 0,0 280,2 24.473,8 Netto eksponering på balansen 2.829,9 -1.553,2 -113,4 710,5 73,1 2.699,4 Kontraktssum på finansielle derivater, hvor det ikke er anvendt sikringsbokføring, som påvirker renteeksponeringen NOK 210,0 624,0 -75,0 -680,0 -79,0 Netto eksponering 3.039,9 -929,2 -188,4 30,5 -5,9 2.699,4 Tabellen er basert på balanseførte verdier eksklusiv påløpte renter. Verdipapirgjeld hvor sikringsbokføring anvendes inkluderer effekten av sikringsinstrumenter. NOTE 12 - LIKVIDITETSRISIKO Så lenge bankens lånekunder ønsker langsiktig finansiering og bankens innskuddskunder i praksis på meget kort varsel kan disponere sine innskudd, vil det for banken oppstå en likviditetsrisiko. I tillegg er Sparebanken Øst avhengig av å finansiere et gap m ellom innskudd fra kunder og utlån til publikum. Sparebanken Øst har en konservativ likviditetsstrategi, og ved utgangen av 2025 an ses likviditetsrisikoen som lav. Banken har bevisst søkt å redusere likviditetsrisikoen ved blant annet å fordele innlåningen på flere kilder/instrumenter og/ eller ved å balansere løpetiden for kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse. Foruten innskudd fra kunder, har banken i all hovedsak det norske obligasjonsmarkedet som fundingkilde. Dette øker sårbarheten noe og gjør at banken søker å ha en langsiktig fundingstrategi o g ønsker å ha et balansert forhold mellom langsiktige og kortsiktige innlån. Som mål på langsiktighet i finansieringen benyttes Net Stable Funding Ratio (NSFR). Banken hadde ved utgangen av 2025 en NSFR på 135,6 % mot 133,4 % for ett år siden. Liquidity Coverage Ratio (LCR) utgjør 445,4 % pr. 31.12.25 mot 362,6 % for ett år siden. LCR skal sikre at bankene har tilstrekkelig likvider av svært høy kvalitet til å tåle en periode på 30 dager med sterk markedsuro. Banken vil til enhver tid oppfylle gjeldende krav til LCR, satt av myndighetene, både på foretak og konsernnivå. Bankens likviditetsportefølje består i hovedsak av kontanter, verdipapirer utstedt av den norske stat, statsgaranterte obligasjoner, verdipapirer utstedt av norske kommuner og obligasjoner med fortrinnsrett. Banken har i tillegg stilt obligasjoner som sikkerhet for låneadgang i Norges Bank.
Page 132
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 132 Konsernets innskudd målt i % av netto utlån utgjør 46,7 % pr. 31.12.25 mot 45,6 % for ett år siden. Øvrig finansiering skjer hovedsakelig i markedet gjennom opptak av senior usikrede obligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett. Det er vedtatt rammer og måltall som skal sikre at forholdet mellom innskudd og markedsfinansiering opprettholdes på et tilfredsstillende nivå. De kommende årene stiller relativt store krav til refinansiering, og banken ønsker å ta høyde for usikre tider og vil derfor søke refinansiering på et tidlig tidspunkt. Finansielle forpliktelser Nedenfor vises konsernets finansielle forpliktelser til nominell verdi. Alle forpliktelser er lagt til kategorien for første mulige utbetaling der kontraktsmessig betalingsdato er gitt. Det er forpliktelsenes hovedstol inklusiv fremtidige rentebetalinger som er oppgitt. Rentesatser og valutakurser er pr. 31.12. Forpliktelser relatert til derivater er vist på egen linje, samt at relaterte innstrømmer fra derivatene er vist under hver tabell. Forfallsanalyse av finansielle forpliktelser pr. 31.12.25 – konsern Inntil Fra Fra Fra Over Uten 1 mnd 1-3 mnd 3 mnd - 1 år 1-5 år 5 år løpetid Totalt Gjeld til kredittinstitusjoner 59,8 59,8 119,6 Innskudd fra kunder 12.939,5 3.373,6 808,7 1,7 17.123,5 Verdipapirgjeld 72,1 160,4 2.691,2 20.518,5 1.786,7 25.228,8 Andre forpliktelser 155,1 155,1 Etterstilte seniorobligasjoner 16,8 65,2 1.746,3 1.828,3 Ansvarlig lånekapital 8,0 24,0 556,9 588,9 Lånetilsagn 273,7 273,7 Ubenyttet kreditt 3.492,1 3.492,1 Garantier 23,9 23,9 Finansielle forpliktelser eksl. derivater 16.777,4 3.558,7 3.804,0 22.883,2 1.786,7 23,9 48.834,0 Finansielle derivater (utstrømmer) 23,6 58,0 234,6 729,8 190,5 1.236,5 Finansielle forpliktelser 16.801,0 3.616,8 4.038,6 23.613,0 1.977,2 23,9 50.070,5 Finansielle derivater (innstrømmer) 4,6 48,7 209,9 642,8 193,3 1.099,3 Forfallsanalyse av finansielle forpliktelser pr. 31.12. 24 – konsern Inntil Fra Fra Fra Over Uten 1 mnd 1-3 mnd 3 mnd - 1 år 1-5 år 5 år løpetid Totalt Gjeld til kredittinstitusjoner 63,8 127,6 191,4 Innskudd fra kunder 12.904,2 3.446,7 678,2 17.029,1 Verdipapirgjeld 40,2 209,9 3.746,9 18.984,5 1.786,7 24.768,2 Andre forpliktelser 192,4 192,4 Etterstilte seniorobligasjoner 18,6 68,4 1.365,9 416,2 1.869,1 Ansvarlig lånekapital 8,8 25,2 484,5 102,7 621,2 Lånetilsagn 260,1 260,1 Ubenyttet kreditt 3.952,0 3.952,0 Garantier 25,3 25,3 Finansielle forpliktelser eksl. derivater 17.156,5 3.684,0 4.774,8 20.962,5 2.305,6 25,3 48.908,7 Finansielle derivater (utstrømmer) 33,2 63,9 272,7 965,0 274,9 1.609,7 Finansielle forpliktelser 17.189,6 3.748,0 5.047,5 21.927,5 2.580,5 25,3 50.518,4 Finansielle derivater (innstrømmer) 1,4 63,1 205,4 766,4 243,9 1.280,3
Page 133
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 133 Forfallsanalyse av finansielle forpliktelser pr. 31.12. 25 - morbank Inntil Fra Fra Fra Over Uten 1 mnd 1-3 mnd 3 mnd - 1 år 1-5 år 5 år løpetid Totalt Gjeld til kredittinstitusjoner 59,8 59,8 685,0 804,6 Innskudd fra kunder 13.005,8 3.373,6 808,7 1,7 17.189,8 Verdipapirgjeld 40,8 854,1 2.607,0 1.067,3 4.569,2 Andre forpliktelser 96,9 96,9 Etterstilte seniorobligasjoner 16,8 65,2 1.746,3 1.828,3 Ansvarlig lånekapital 8,0 24,0 556,9 588,9 Lånetilsagn 244,0 244,0 Ubenyttet kreditt 3.570,8 3.570,8 Garantier 23,9 23,9 Finansielle forpliktelser eksl. derivater 16.820,6 3.439,1 1.908,7 4.971,7 1.067,3 709,0 28.916,4 Finansielle derivater (utstrømmer) 14,3 49,5 181,2 593,5 190,5 1.029,0 Finansielle forpliktelser 16.834,9 3.488,6 2.089,9 5.565,2 1.257,8 709,0 29.945,4 Finansielle derivater (innstrømmer) 4,6 48,7 156,3 564,8 193,3 967,7 Forfallsanalyse av finansielle forpliktelser pr. 31.12.24 - morbank Inntil Fra Fra Fra Over Uten 1 mnd 1-3 mnd 3 mnd - 1 år 1-5 år 5 år løpetid Totalt Gjeld til kredittinstitusjoner 63,8 127,6 880,6 1.071,9 Innskudd fra kunder 12.954,6 3.446,7 678,2 17.079,5 Verdipapirgjeld 0,0 40,8 645,6 3.423,7 1.067,3 5.177,3 Andre forpliktelser 144,8 144,8 Etterstilte seniorobligasjoner 18,6 68,4 1.365,9 416,2 1.869,1 Ansvarlig lånekapital 8,8 25,2 484,5 102,7 621,2 Lånetilsagn 227,4 227,4 Ubenyttet kreditt 3.487,8 3.487,8 Garantier 25,3 25,3 Finansielle forpliktelser eksl. derivater 16.669,8 3.514,9 1.625,9 5.401,6 1.586,2 905,9 29.704,3 Finansielle derivater (utstrømmer) 22,8 54,5 213,1 772,1 237,1 1.299,6 Finansielle forpliktelser 16.692,6 3.569,4 1.839,1 6.173,8 1.823,2 905,9 31.003,9 Finansielle derivater (innstrømmer) 1,4 63,1 151,9 654,5 224,5 1.095,3 NOTE 13 - VALUTARISIKO Markedsrisiko knyttet til valutarisiko pr. 31.12.25 Valuta Økning i valutakurs % Effekt på resultat før skatt Effekt på egenkapital Reduksjon i valutakurs % Effekt på resultat før skatt Effekt på egenkapital USD +10 0,8 0,0 -10 -0,8 0,0 Sum 0,8 0,0 -0,8 0,0
Page 134
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 134 Markedsrisiko knyttet til valutarisiko pr. 31.12.24 Valuta Økning i valutakurs % Effekt på resultat før skatt Effekt på egenkapital Reduksjon i valutakurs % Effekt på resultat før skatt Effekt på egenkapital USD +10 0,8 0,0 -10 -0,8 0,0 Sum 0,8 0,0 -0,8 0,0 Banken har begrenset valutaeksponering. Pr. 31.12.25 var bankens åpne nettoposisjon MNOK 8,2 (MNOK 7,8 per 31.12.24). Normalt vil plasseringer og innlån i valuta dekkes av en motgående posisjon, oftest ved bruk av valutabytteavtaler og lignende derivater. Posisjoner uten fastsatt forfallsdato valutasikres ved bruk av valutaterminer. Se for øvrig note 19 Finansielle derivater. NOTE 14 - NETTO RENTEINNTEKTER Konsern Konsern Morbank Morbank 2025 2024 2025 2024 24,4 21,0 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 179,6 196,9 1,1 1,4 Renter og lignende inntekter på leiefinansieringsavtaler 0,0 0,0 2.176,0 2.346,8 Renter og lignende inntekter av utlån til kunder 341,5 615,7 10,3 10,5 Renter og lignende inntekter på finansielle eiendeler som er kredittforringet -0,6 0,5 0,0 0,0 Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 0,0 0,0 10,3 10,5 Utlån og fordringer på kunder -0,6 0,5 4,1 3,7 Andre renteinntekter og lignende inntekter 4,1 3,7 2.215,8 2.383,4 Sum renteinntekter og lignende inntekter for instrumenter til amortisert kost 524,6 816,8 16,6 11,3 Renter og lignende inntekter av utlån til virkelig verdi 507,9 391,1 435,3 333,8 Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner mv. 418,7 316,1 451,9 345,1 Sum renteinntekter og lignende inntekter for instrumenter til virkelig verdi over resultatet 926,6 707,2 2.667,7 2.728,5 Renteinntekter og lignende inntekter 1.451,2 1.524,0 3,4 6,5 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 56,2 61,5 528,9 499,4 Renter og lignende kostnader på innskudd fra kunder 530,6 500,8 1.221,0 1.162,3 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer 319,6 255,3 88,0 86,0 Renter og lignende kostnader på utstedte etterstilte seniorobligasjoner 88,0 86,0 33,5 29,4 Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital 33,5 29,4 13,4 13,2 Andre rentekostnader og lignende kostnader 11,5 11,4 1.888,2 1.796,9 Rentekostnader og lignende kostnader for instrumenter til amortisert kost 1.039,4 944,4 779,5 931,6 Netto renteinntekter 411,8 579,5 Gjennomsnittsrenter og gjennomsnittlig rentebærende eiendeler og gjeld i perioden Konsern 2025 Morbank 2025 Gj.sn.renteb. saldo Gj.sn. Rente % Gj.sn.renteb. saldo Gj.sn. Rente % Eiendeler 647,0 3,77 Netto utlån til kredittinstitusjoner* 3.510,5 5,12 36.887,6 5,97 Netto utlån til kunder 14.558,2 5,83 8.211,6 5,30 Sertifikater og obligasjoner 8.418,6 4,97 Gjeld 164,5 2,04 Gjeld til kredittinstitusjoner 1.393,3 4,04 17.005,5 3,11 Innskudd fra kunder 17.069,4 3,11 23.758,5 5,14 Verdipapirgjeld 4.132,4 5,61 1.615,1 5,42 Ettertilte seniorobligasjoner 1.615,1 5,42 503,5 6,66 Ansvarlig lånekapital 503,5 6,66 * Inkl. fordring på sentralbanker
Page 135
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 135 Konsern 2024 Morbank 2024 Gj.sn.renteb. saldo Gj.sn. Rente % Gj.sn.renteb. saldo Gj.sn. Rente % Eiendeler 516,8 4,06 Netto utlån til kredittinstitusjoner* 3.643,7 5,40 38.072,1 6,23 Netto utlån til kunder 16.749,9 6,01 6.309,4 5,29 Sertifikater og obligasjoner 6.000,9 5,27 Gjeld 236,9 2,76 Gjeld til kredittinstitusjoner 1.514,0 4,06 16.464,8 3,03 Innskudd fra kunder 16.464,6 3,04 21.801,7 5,73 Verdipapirgjeld 4.307,7 5,93 1.520,5 5,66 Ettertilte seniorobligasjoner 1.520,5 5,66 418,4 7,02 Ansvarlig lånekapital 418,4 7,02 * Inkl. fordring på sentralbanker Gjennomsnittsrente er målt ved resultatført rente gjennom året dividert på gjennomsnittlig balanse på kvartalsbasis. NOTE 15 - NETTO PROVISJONSINNTEKTER Konsern Konsern Morbank Morbank 2025 2024 Beløp i mill kroner 2025 2024 63,3 62,4 Gebyr betalingsformidling 63,3 62,4 0,5 0,5 Gebyr garantier 0,5 0,5 31,4 29,3 Andre provisjoner og gebyrer 52,7 50,7 95,2 92,2 Provisjonsinntekter mv. 116,5 113,7 15,6 14,2 Kostnader betalingsformidling 15,6 14,2 34,9 34,7 Andre provisjoner og gebyrer 4,8 4,2 50,4 48,9 Provisjonskostnader mv. 20,3 18,4 44,8 43,3 Netto provisjonsinntekter mv. 96,2 95,2 NOTE 16 - UTBYTTE Konsern Konsern Morbank Morbank 2025 2024 Beløp i mill kroner 2025 2024 25,8 87,4 Utbytte fra egenkapitalinstrumenter 25,8 87,4 0,0 0,0 Utbytte og konsernbidrag fra datterselskap 179,2 126,5 25,8 87,4 Utbytte 205,1 213,8
Page 136
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 136 NOTE 17 - NETTO VERDIENDRING OG GEVINST/TAP PÅ FINANSIELLE INSTRUMENTER Innregnet i resultatregnskapet Konsern Konsern Morbank Morbank 2025 2024 2025 2024 Verdiendring og gevinst/tap på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet 25,3 -9,9 Verdiendring på sertifikater og obligasjoner 25,1 -8,1 -17,9 -8,4 Realisert gevinst/tap på sertifikater og obligasjoner -15,9 -8,4 -13,6 -26,6 Verdiendring på egenkapitalinstrumenter -13,6 -26,6 105,0 3,1 Realisert gevinst/tap på egenkapitalinstrumenter 105,0 3,1 -3,8 9,5 Verdiendring derivater - ikke anvendt sikringsbokføring -3,8 9,5 5,8 -3,3 Realisert gevinst/tap derivater - ikke anvendt sikringsbokføring 5,8 -3,3 4,2 -2,6 Verdiendring fastrenteutlån 4,2 -2,6 105,0 -38,1 Sum verdiendring og gevinst/tap på finansielle instrumenter til virkelig verdi 106,8 -36,4 64,4 -91,9 Finansielle derivater - sikringsbokføring 50,0 -63,4 -64,4 91,9 Finansiell gjeld - sikret -50,0 63,4 0,0 0,0 Sum netto sikrede poster* 0,0 0,0 Verdiendring og gevinst/tap på finansielle instrumenter til amortisert kost -7,7 -0,6 Realisert gevinst/tap på verdipapirgjeld 0,0 1,0 -7,7 -0,6 Sum realisert gevinst/tap på verdipapirgjeld og etterstilte seniorobligasjoner til amortisert kost 0,0 1,0 Valutahandel -4,5 11,6 -Netto omregningsgevinst -4,5 11,6 2,4 2,6 -Netto transaksjonsgevinst 2,4 2,6 -2,1 14,2 Sum netto inntekter fra valutahandel -2,1 14,2 95,1 -24,5 Sum verdiendring og gevinst/tap på finansielle instrumenter 104,6 -21,2 * For finansiell gjeld som er sikret vurderes den sikrede risikoen til virkelig verdi, mens resten av instrumentet vurderes til amortisert kost. Sikringsderivater vurderes til virkelig verdi. Konsernet benytter sikringsbokføring på obligasjonslån med fast rente. Innlånene sikres en-til-en. Det vises til note 25 for utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Innregnet i totalresultatet Konsern Konsern Morbank Morbank 2025 2024 2025 2024 Verdiendring på finansielle instrumenter over OCI 0,0 0,0 Utlån til virkelig verdi -0,1 0,0 0,0 0,0 Sum verdiendring på finansielle instrumenter over OCI -0,1 0,0 NOTE 18 - ANDRE DRIFTSINNTEKTER Konsern Konsern Morbank Morbank 2025 2024 2025 2024 0,8 0,5 Leieinntekter investeringseiendommer 0,0 0,0 0,4 0,4 Driftsinntekter faste eiendommer 0,0 0,0 0,0 0,0 Gevinst ved salg av faste eiendommer 0,0 0,0 3,5 1,0 Andre driftsinntekter 7,5 4,6 4,7 2,0 Andre driftsinntekter 7,5 4,6
Page 137
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 137 NOTE 19 - LØNN OG PERSONALKOSTNADER Konsern Konsern Morbank Morbank 2025 2024 2025 2024 147,6 140,7 Lønn 131,6 126,6 33,4 32,8 Folketrygdavgift 29,9 29,6 0,0 Pensjoner 6,9 7,4 -ytelsesbasert 6,2 6,9 8,8 8,9 -innskuddsbasert o.l. 8,5 8,6 7,6 6,7 Sosiale kostnader 6,6 5,9 204,4 196,5 Sum lønn og personalkostnader 183,0 177,5 196 186 Antall årsverk 31.12 176 170 206 191 Antall ansatte 31.12 186 175 187 180 Gjennomsnittlig antall årsverk 169 164 193 184 Gjennomsnittlig antall ansatte 173 167 NOTE 20 - ANDRE DRIFTSKOSTNADER Konsern Konsern Morbank Morbank 2025 2024 2025 2024 65,3 61,5 IT-kostnader 58,2 54,6 18,4 17,6 Andre administrasjonskostnader 12,9 12,1 10,4 10,0 Driftskostnader eiendommer og lokaler 10,6 10,5 9,9 11,1 Formuesskatt 9,9 11,1 35,0 35,8 Øvrige driftskostnader 19,2 21,3 138,9 135,9 Sum andre driftskostnader 110,7 109,5 Godtgjørelse revisor Konsern Konsern Morbank Morbank 2025 2024 Beløp i 1.000 kroner 2025 2024 4.078 3.655 Revisjon 2.833 2.563 116 133 Andre attestasjonstjenester 116 108 173 148 Skatte- og avgiftsrådgivning 74 49 0 0 Andre tjenester 0 0 4.367 3.936 Sum godtgjørelse til revisor 3.023 2.720 Opplyst godtgjørelse til revisor inkluderer merverdiavgift.
Page 138
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 138 NOTE 21 - SKATT Årets skattekostnad i resultatregnskapet består av betalbar skatt for inntektsåret, eventuelt for mye/lite avsatt betalbar skatt fra tidligere år og resultatført utsatt skatt. Disse innregnes i resultatregnskapet som skattekostnad med unntak av betalbar skatt og utsatt skatt på transaksjoner som innregnes direkte i totalresultatet eller under egenkapitalen. Utsatt skatt/skattefordel pr. 31.12.25 er innregnet med skattesats på 25 % for morbanken. Utsatt skatt/skattefordel pr. 31.12.25 er i konsernet innregnet med skattesats i intervallet 22-25 %. Utsatt skatt og utsatt skattefordel neddiskonteres ikke. Formuesskatt regnes ikke som inntektsskatt etter IAS 12 og kostnaden inngår i regnskapslinjen «Andre driftskostnader». Det vises til note 20. Konsern Konsern Morbank Morbank 2025 2024 2025 2024 Årets skattekostnad i resultatregnskapet 111,7 134,8 Betalbar skatt på årets resultat 60,4 85,0 12,8 8,8 Resultatført utsatt skatt 8,5 4,8 1,0 -0,8 For mye/lite avsatt skatt forrige år 1,0 -0,8 125,4 142,9 Årets skattekostnad 69,9 89,0 Skatt på andre inntekter og kostnader - innregnet i totalresultatet Endring i netto utsattt skatt -3,2 3,1 - Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner -3,2 3,0 0,0 0,0 - Utlån til virkelig verdi 0,0 0,0 -3,2 3,1 Skatt på andre inntekter og kostnader -3,3 3,0 Endring i netto utsatt skatt 12,8 8,8 Innegnet utsatt skatt i resultatregnskap 8,5 4,8 -3,2 3,1 Innregnet utsatt skatt i totalresultatet -3,3 3,0 9,5 12,0 Sum endring i netto utsatt skatt 5,3 7,8 Avstemming av årets skattekostnad 648,2 666,2 Resultat før skatt 585,5 557,6 157,0 161,6 Skatt etter nominell sats på 22-25% 146,4 139,4 -32,5 -18,0 Skatteeffekt av permanente forskjeller -77,4 -49,6 1,0 -0,8 For mye/lite avsatt skatt forrige år 1,0 -0,8 125,4 142,9 Skattekostnad 69,9 89,0 Betalbar skatt i balansen fremkommer slik: 111,7 134,8 Betalbar skatt på årets resultat 60,4 85,0 11,4 11,3 Årets formueskatt 11,4 11,3 123,1 146,1 Sum betalbar skatt 71,8 96,3
Page 139
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 139 Konsern Konsern Morbank Morbank Endring 2025 Endring 2024 Utsatt skatt forpliktelse/utsatt skatt eiendel Endring 2025 Endring 2024 2025 2024 2025 2024 Positive midlertidige forskjeller 31,8 34,7 2,9 -0,5 Driftsmidler 6,7 7,1 0,4 -2,1 10,2 12,8 2,6 3,2 Gevinst og tapskonto 1,0 1,3 0,3 0,3 54,9 32,6 -22,3 -8,2 Verdipapirer 54,9 32,6 -22,3 -8,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Finansielle derivater 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Utlån 0,0 0,0 0,0 0,0 237,7 286,5 48,8 -106,6 Verdipapirgjeld 94,1 145,5 51,4 -62,0 334,6 366,5 31,9 -112,1 Sum positive midlertidige forskjeller 156,7 186,5 29,8 -72,0 78,6 86,6 8,0 -26,8 Utsatt skatt 39,2 46,6 7,4 -18,0 Negative midlertidige forskjeller 1,5 1,4 -0,1 -0,1 Finansielle leieavtaler 3,0 2,8 -0,2 -0,3 7,0 7,6 0,7 -1,8 Verdipapirer 0,0 0,0 0,0 0,0 151,9 219,5 67,6 -85,0 Finansielle derivater 89,8 141,7 51,9 -56,9 2,0 1,9 -0,1 0,0 Andre eiendeler 0,0 0,0 0,0 0,0 3,4 7,6 4,2 -2,6 Utlån 3,1 7,1 4,0 -2,7 0,0 0,0 0,0 0,0 Verdipapirgjeld 0,0 0,0 0,0 0,0 6,2 14,3 8,1 6,8 Andre forpliktelser /andre negative forskjeller 5,1 5,5 0,5 -0,2 44,2 39,4 -4,8 20,8 Pensjonsforpliktelse 43,9 38,6 -5,3 19,2 216,3 291,7 75,5 -61,9 Sum negativer midlertidige forskjeller 144,9 195,8 50,9 -40,9 52,5 70,1 17,5 -14,8 Utsatt skattefordel 36,2 49,0 12,7 -10,2 -26,1 -16,5 9,5 12,0 Netto utsatt skatt (-)/ netto utsatt skattefordel (+) -2,9 2,3 5,3 7,8 NOTE 22 - KLASSIFISERING AV FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER Virkelig verdi over resultatet Konsern pr. 31.12.25 Pliktig Utpekt Målt til amortisert kost* Totalt Kontanter og fordringer på sentralbanker 0,0 0,0 256,4 256,4 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0,0 0,0 23,9 23,9 Utlån til kunder 0,0 351,3 35.820,6 36.171,9 Sertifikater og obligasjoner 8.330,6 0,0 0,0 8.330,6 Aksjer og andeler 719,4 0,0 0,0 719,4 Finansielle derivater** 20,3 0,0 0,0 20,3 Sum finansielle eiendeler 9.070,3 351,3 36.100,9 45.522,5 Gjeld til kredittinstitusjoner 0,0 0,0 109,7 109,7 Innskudd fra kunder 0,0 0,0 16.908,3 16.908,3 Finansielle derivater** 123,7 0,0 0,0 123,7 Verdipapirgjeld 0,0 0,0 21.220,7 21.220,7 Forpliktelser knyttet til leieavtaler 0,0 0,0 33,7 33,7 Etterstilte seniorobligasjoner 0,0 0,0 1.608,3 1.608,3 Ansvarlig lånekapital 0,0 0,0 503,0 503,0 Sum finansiell gjeld 123,7 0,0 40.383,7 40.507,4 * Inkluderer sikret gjeld ** Inkluderer derivater hvor sikringsbokføring anvendes
Page 140
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 140 Virkelig verdi over resultatet Konsern pr. 31.12.24 Pliktig Utpekt Målt til amortisert kost* Totalt Kontanter og fordringer på sentralbanker 0,0 0,0 431,1 431,1 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0,0 0,0 18,2 18,2 Utlån til kunder 0,0 396,6 36.606,6 37.003,2 Sertifikater og obligasjoner 7.756,0 0,0 0,0 7.756,0 Aksjer og andeler 877,4 0,0 0,0 877,4 Finansielle derivater** 26,2 0,0 0,0 26,2 Sum finansielle eiendeler 8.659,7 396,6 37.055,9 46.112,2 Gjeld til kredittinstitusjoner 0,0 0,0 164,7 164,7 Innskudd fra kunder 0,0 0,0 16.882,7 16.882,7 Finansielle derivater** 190,9 0,0 0,0 190,9 Verdipapirgjeld 0,0 0,0 21.715,9 21.715,9 Forpliktelser knyttet til leieavtaler 0,0 0,0 35,0 35,0 Etterstilte seniorobligasjoner 0,0 0,0 1.612,8 1.612,8 Ansvarlig lånekapital 0,0 0,0 503,4 503,4 Sum finansiell gjeld 190,9 0,0 40.914,3 41.105,2 * Inkluderer sikret gjeld ** Inkluderer derivater hvor sikringsbokføring anvendes Virkelig verdi over resultatet Pliktig Utpekt Virkelig verdi over totalres. Målt til Morbank pr. 31.12.25 amortisert kost* Totalt Kontanter og fordringer på sentralbanker 0,0 0,0 0,0 256,4 256,4 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0,0 0,0 0,0 2.746,1 2.746,1 Utlån til kunder 0,0 351,3 1.313,5 12.918,9 14.583,7 Sertifikater og obligasjoner 8.051,8 0,0 0,0 0,0 8.051,8 Aksjer og andeler 719,4 0,0 0,0 0,0 719,4 Finansielle derivater** 20,3 0,0 0,0 0,0 20,3 Sum finansielle eiendeler 8.791,6 351,3 1.313,5 15.921,4 26.377,7 Gjeld til kredittinstitusjoner 0,0 0,0 0,0 794,7 794,7 Innskudd fra kunder 0,0 0,0 0,0 16.958,3 16.958,3 Finansielle derivater** 61,6 0,0 0,0 0,0 61,6 Verdipapirgjeld 0,0 0,0 0,0 3.725,9 3.725,9 Forpliktelser knyttet til leieavtaler 0,0 0,0 0,0 61,5 61,5 Etterstilte seniorobligasjoner 0,0 0,0 0,0 1.608,3 1.608,3 Ansvarlig lånekapital 0,0 0,0 0,0 503,0 503,0 Sum finansiell gjeld 61,6 0,0 0,0 23.651,7 23.713,3 * Inkluderer sikret gjeld ** Inkluderer derivater hvor sikringsbokføring anvendes
Page 141
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 141 Virkelig verdi over resultatet Pliktig Utpekt Virkelig verdi over totalres. Målt til Morbank pr. 31.12.24 amortisert kost* Totalt Kontanter og fordringer på sentralbanker 0,0 0,0 0,0 431,1 431,1 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0,0 0,0 0,0 2.905,5 2.905,5 Utlån til kunder 0,0 396,6 2.257,6 12.809,7 15.464,0 Sertifikater og obligasjoner 7.445,6 0,0 0,0 0,0 7.445,6 Aksjer og andeler 877,4 0,0 0,0 0,0 877,4 Finansielle derivater** 26,2 0,0 0,0 0,0 26,2 Sum finansielle eiendeler 8.349,2 396,6 2.257,6 16.146,3 27.149,8 Gjeld til kredittinstitusjoner 0,0 0,0 0,0 1.045,2 1.045,2 Innskudd fra kunder 0,0 0,0 0,0 16.933,1 16.933,1 Finansielle derivater** 113,1 0,0 0,0 0,0 113,1 Verdipapirgjeld 0,0 0,0 0,0 4.199,3 4.199,3 Forpliktelser knyttet til leieavtaler 0,0 0,0 0,0 66,5 66,5 Etterstilte seniorobligasjoner 0,0 0,0 0,0 1.612,8 1.612,8 Ansvarlig lånekapital 0,0 0,0 0,0 503,4 503,4 Sum finansiell gjeld 113,1 0,0 0,0 24.360,3 24.473,4 * Inkluderer sikret gjeld ** Inkluderer derivater hvor sikringsbokføring anvendes NOTE 23 - FINANSIELLE DERIVATER For konsernets obligasjonslån med fastrente er det inngått rentederivater for å redusere renterisiko. For fastrenteinnlån omfatter sikringen endring i verdi som skyldes endring i markedsrenter. Konsernet har ikke obligasjonslån i utenlandsk valuta. Sikringsforholdet er en-til-en og sikringsbokføring benyttes. Det er ikke regnskapsført vesentlig ineffektivitet i sikringene i 2025 og 2024. Verdiendring på finansielle derivater anvendt for sikringsbokføring er positiv med MNOK 64,4 (negativ med MNOK 91,9 i 2024) med tilsvarende motsatt verdiendring på sikrede objekter. For resultatført verdiendring, gevinst/tap vises det til note 17. Konsernet har i tillegg inngått rente- og valutaderivater, herunder knyttet til fastrenteutlån, obligasjoner og aksjer, for å redusere øvrig rente- og valutarisiko uten anvendelse av regler for sikringsbokføring. Balanseført verdi på sikringsobjekt Virkelig verdi på sikringsinstrument Verdijust. På sikrings-objekt Kontraktssummer Konsern 2025 Eiendeler Forpliktelser Forpliktelser Virkelig verdi over resultatet Valutaterminer (forwards) 61,3 0,0 9,6 Rentebytteavtaler (renteswapper) 1.154,0 9,1 0,0 Sum virkelig verdi over resultat 1.215,3 9,1 9,6 Anvendt for sikringsbokføring Rentebytteavtaler (renteswapper) 5.500,0 11,2 114,1 0,0 Verdipapirgjeld 5.429,8 -159,7 Sum anvendt for sikringsbokføring 5.500,0 5.429,8 11,2 114,1 -159,7 Sum 5.429,8 20,3 123,7 -159,7 Det vises til note 17 for periodens resultatførte endring på sikringsinstrumentene og sikringsobjektene. Forskjellen mellom virkelig verdi på sikringsinstrumenter og verdijustering på sikringsobjekt forklares med påløpte renter. I balanseført verdi på sikringsobjektet inngår verdijustering og påløpte renter. Se note 35.
Page 142
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 142 Balanseført verdi på sikringsobjekt Virkelig verdi på sikringsinstrument Verdijust. På sikrings-objekt Kontraktssummer Konsern 2024 Eiendeler Forpliktelser Forpliktelser Virkelig verdi over resultatet Valutaterminer (forwards) 67,1 0,0 5,6 Rentebytteavtaler (renteswapper) 899,0 14,1 0,0 Sum virkelig verdi over resultat 966,1 14,1 5,6 Anvendt for sikringsbokføring Rentebytteavtaler (renteswapper) 6.025,0 12,1 185,3 0,0 Verdipapirgjeld 5.892,2 -224,1 Sum anvendt for sikringsbokføring 6.025,0 5.892,2 12,1 185,3 -224,1 Sum 5.892,2 26,2 190,9 -224,1 Det vises til note 17 for periodens resultatførte endring på sikringsinstrumentene og sikringsobjektene. Forskjellen mellom virkelig verdi på sikringsinstrumenter og verdijustering på sikringsobjekt forklares med påløpte renter. I balanseført verdi på sikringsobjektet inngår verdijustering og påløpte renter. Se note 35. Balanseført verdi på sikringsobjekt Virkelig verdi på sikringsinstrument Verdijust. På sikrings-objekt Kontraktssummer Morbank 2025 Eiendeler Forpliktelser Forpliktelser Virkelig verdi over resultatet Valutaterminer (forwards) 61,3 0,0 9,6 Rentebytteavtaler (renteswapper) 1.154,0 9,1 0,0 Sum virkelig verdi over resultat 1.215,3 9,1 9,6 Anvendt for sikringsbokføring Rentebytteavtaler (renteswapper) 4.050,0 11,2 52,0 0,0 Verdipapirgjeld 4.029,9 -99,6 Sum anvendt for sikringsbokføring 4.050,0 4.029,9 11,2 52,0 -99,6 Sum 4.029,9 20,3 61,6 -99,6 Det vises til note 17 for periodens resultatførte endring på sikringsinstrumentene og sikringsobjektene. Forskjell mellom virkelig verdi på sikringsinstrumenter og verdijustering på sikringsobjekt forklares med påløpte renter. I balanseført verdi på sikringsobjektet inngår verdijustering og påløpte renter. Se note 35.
Page 143
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 143 Balanseført verdi på sikringsobjekt Virkelig verdi på sikringsinstrument Verdijust. På sikrings-objekt Kontraktssummer Morbank 2024 Eiendeler Forpliktelser Forpliktelser Virkelig verdi over resultatet Valutaterminer (forwards) 67,1 0,0 5,6 Rentebytteavtaler (renteswapper) 899,0 14,1 0,0 Sum virkelig verdi over resultat 966,1 14,1 5,6 Anvendt for sikringsbokføring Rentebytteavtaler (renteswapper) 4.575,0 12,1 107,5 0,0 Verdipapirgjeld 4.342,3 -149,6 Sum anvendt for sikringsbokføring 4.575,0 4.342,3 12,1 107,5 -149,6 Sum 4.342,3 26,2 113,1 -149,6 Det vises til note 17 for periodens resultatførte endring på sikringsinstrumentene og sikringsobjektene. Forskjellen mellom virkelig verdi på sikringsinstrumenter og verdijustering på sikringsobjekt forklares med påløpte renter. I balanseført verdi på sikringsobjektet inngår verdijustering og påløpte renter. Se note 35. Derivater fordelt på forfall – Konsern 2025 Under 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år over 5 år Totalt Virkelig verdi over resultatet Valutaterminer (forwards) 0,0 0,0 61,3 0,0 0,0 61,3 Rentebytteavtaler (renteswap) 0,0 0,0 25,0 990,0 139,0 1.154,0 Sum virkelig verdi over resultat 0,0 0,0 86,3 990,0 139,0 1.215,3 Finansielle derivater anvendt for sikringsbokføring Rentebytteavtaler (renteswap) 0,0 0,0 1.500,0 3.150,0 850,0 5.500,0 Sum anvendt for sikringsbokføring 0,0 0,0 1.500,0 3.150,0 850,0 5.500,0 Sum 0,0 0,0 1.586,3 4.140,0 989,0 6.715,3 Derivater fordelt på forfall – Konsern 2024 Under 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år over 5 år Totalt Virkelig verdi over resultatet Valutaterminer (forwards) 0,0 0,0 67,1 0,0 0,0 67,1 Rentebytteavtaler (renteswap) 0,0 65,0 75,0 680,0 79,0 899,0 Sum virkelig verdi over resultat 0,0 65,0 142,1 680,0 79,0 966,1 Finansielle derivater anvendt for sikringsbokføring Rentebytteavtaler (renteswap) 0,0 0,0 525,0 3.950,0 1.550,0 6.025,0 Sum anvendt for sikringsbokføring 0,0 0,0 525,0 3.950,0 1.550,0 6.025,0 Sum 0,0 65,0 667,1 4.630,0 1.629,0 6.991,1
Page 144
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 144 Derivater fordelt på forfall – Morbank 2025 Under 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år over 5 år Totalt Virkelig verdi over resultatet Valutaterminer (forwards) 0,0 0,0 61,3 0,0 0,0 61,3 Rentebytteavtaler (renteswap) 0,0 0,0 25,0 990,0 139,0 1.154,0 Sum virkelig verdi over resultat 0,0 0,0 86,3 990,0 139,0 1 215,3 Finansielle derivater anvendt for sikringsbokføring Rentebytteavtaler (renteswap) 0,0 0,0 750,0 2.450,0 850,0 4.050,0 Sum anvendt for sikringsbokføring 0,0 0,0 750,0 2.450,0 850,0 4.050,0 Sum 0,0 0,0 836,3 3.440,0 989,0 5.265,3 Derivater fordelt på forfall – Morbank 2024 Under 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år over 5 år Totalt Virkelig verdi over resultatet Valutaterminer (forwards) 0,0 0,0 67,1 0,0 0,0 67,1 Rentebytteavtaler (renteswap) 0,0 65,0 75,0 680,0 79,0 899,0 Sum virkelig verdi over resultat 0,0 65,0 142,1 680,0 79,0 966,1 Finansielle derivater anvendt for sikringsbokføring Rentebytteavtaler (renteswap) 0,0 0,0 525,0 3.200,0 850,0 4.575,0 Sum anvendt for sikringsbokføring 0,0 0,0 525,0 3.200,0 850,0 4.575,0 Sum 0,0 65,0 667,1 3.880,0 929,0 5.541,1 NOTE 24 - MOTREGNING FINANSIELLE INSTRUMENTER Konsernets motregningsadgang følger alminnelige regler i norsk lov. Mot finansielle institusjoner er det inngått standardiserte og hovedsakelig bilaterale ISDA-avtaler som gir partene motregningsrett ved eventuelt mislighold. Det er i tillegg inngått tilleggsavtaler om sikkerhetsstillelse (CSA). Det er ikke foretatt motregning i balanseførte beløp i henhold til opplysningskravet om motregning. 31.12.25 - Konsern Brutto beløp Motregnet Balanseført beløp Beløp som er gjenstand for nettooppgjør Utvekslet sikkerhetsstillelse Beløp etter mulig nettooppgjør Finanielle derivater eiendeler 20,3 0,0 20,3 -17,9 0,0 2,4 Finansielle derivater gjeld 123,7 0,0 123,7 -17,9 -68,6 37,2 31.12.24 - Konsern Brutto beløp Motregnet Balanseført beløp Beløp som er gjenstand for nettooppgjør Utvekslet sikkerhetsstillelse Beløp etter mulig nettooppgjør Finanielle derivater eiendeler 26,2 0,0 26,2 -26,2 0,0 0,0 Finansielle derivater gjeld 190,9 0,0 190,9 -26,2 -86,6 78,1
Page 145
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 145 31.12.25 - Morbank Brutto beløp Motregnet Balanseført beløp Beløp som er gjenstand for nettooppgjør Utvekslet sikkerhetsstillelse Beløp etter mulig nettooppgjør Finanielle derivater eiendeler 20,3 0,0 20,3 -17,9 0,0 2,4 Finansielle derivater gjeld 61,6 0,0 61,6 -17,9 -68,6 -25,0 31.12.24 - Morbank Brutto beløp Motregnet Balanseført beløp Beløp som er gjenstand for nettooppgjør Utvekslet sikkerhetsstillelse Beløp etter mulig nettooppgjør Finanielle derivater eiendeler 26,2 0,0 26,2 -26,2 0,0 0,0 Finansielle derivater gjeld 113,1 0,0 113,1 -26,2 -86,6 0,3 NOTE 25 - FINANSIELLE INSTRUMENTER TIL VIRKELIG VERDI Bankens finansielle instrumenter i kategorien til virkelig verdi består av utlån med fastrente, sertifikater og obligasjoner, aksjer og derivater. Verdsettelse av finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi Generelt Banken klassifiserer virkelig verdi målinger ved å bruke hierarki med følgende nivåer: Nivå 1: Observerbare omsetningskurser i aktive markeder. Nivå 2: Observerbare omsetningskurser i mindre aktive markeder eller bruk av input som er observerbar, enten direkte eller indirekte. Nivå 3: Verdsettelsesteknikker som ikke er basert på observerbare markedsdata. Utlån til og fordringer på kunder Utlån med fast rente er verdsatt til virkelig verdi i balansen. Verdsettelsen er på basert på kontraktsfestede kontantstrømmer neddiskontert med swaprenten tillagt en margin. Sertifikater og obligasjoner Bankens portefølje av sertifikater og obligasjoner blir verdivurdert med kurser mottatt fra Nordic Bond Pricing. Kursen fra Nordic Bond Pricing baseres på innmeldte spreader fra de meglerhus som er aktive i det norske markedet. Dersom Nordic Bond Pricing ikke priser enkelte sertifikater eller obligasjoner verdivurderes disse på grunnlag av omsetninger og observerbare kredittspreader i markedet. Hvis dette ikke har vært mulig er det benyttet kursanslag eller kredittspreadvurderinger basert på andre sertifikater og obligasjoner med tilsvarende egenskaper og løpetid. I verdivurderingen av bankens obligasjonsportefølje er det vurdert mulige ubalanser i markedet, og om det kan ligge ulike motiver bak de transaksjoner som har funnet sted. Det gjøres vurderinger på om kursene fra Nordic Bond Pricing virker riktige. Banken mener at benyttede verdianslag ligger innenfor rimelige intervaller for virkelig verdi, og at kreditt- og likviditetsrisiko- utviklingen er hensyntatt i verdifastsettelsen der dette har vært nødvendig. De benyttede prisene representerer etter bankens oppfatning beste estimat på verdipapirenes virkelige verdi. Hele bankens sertifikat- og obligasjonsbeholdning er plassert i prisingshierarkiets nivå 2. Dette begrunnes med at det ikke er stor nok omsetning i noen av de børsnoterte instrumentene slik at man til enhver tid kan lese av en markedspris. Aksjer og andeler Dersom det ikke eksisterer noterte priser i et aktivt marked, benyttes alternative verdsettelsesteknikker. Slike teknikker omfatter bruk av nylige markedstransaksjoner priset til armlengdes avstand, sammenligning med markedsverdien til tilsvarende finansielle instrumenter og neddiskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer. Som en kalibreringstest på rimeligheten av anslaget på virkelig verdi, benyttes multiplikatormodeller som pris/bok-modellen og pris/resultat-modellen for å kontrollere at verdsettelsesmodellene henger sammen med markedsdata. Børsnoterte aksjer med daglig omsetning er klassifisert i nivå 1. Nivå 2 består av aksjer hvor verdsettelse er basert på observerbare markedsdata. Nivå 3 består av aksjer i lokale selskap og andre unoterte foretak hvor alternative verdsettelsesteknikker anvendes for fastsettelse av virkelig verdi.
Page 146
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 146 Finansielle derivater Sparebanken Øst har kun derivater der virkelig verdi er basert på observerbare rentekurver og valutakurser, og er følgelig plassert i prisingshierarkiets nivå 2. 31.12.25 - Konsern Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum Eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi Utlån til kunder 0,0 0,0 351,3 351,3 Sertifikater og obligasjoner 0,0 8.330,6 0,0 8.330,6 Aksjer og andeler 100,3 2,8 616,3 719,4 Finansielle derivater 0,0 20,3 0,0 20,3 Sum eiendeler til virkelig verdi 100,3 8.353,7 967,6 9.421,6 Finansielle derivater 0,0 123,7 0,0 123,7 Sum gjeld til virkelig verdi 0,0 123,7 0,0 123,7 Bevegelse i nivå 3 Fastrenteutlån Aksjer og andeler Sum Balanse pr. 01.01.25 396,6 782,0 1.178,6 Netto realiserte gevinster 0,0 0,0 0,0 Tilgang 25,5 0,0 25,5 Avgang 75,0 244,9 319,9 Verdiendring 4,2 79,2 83,3 Overført fra nivå 1 og 2 0,0 0,0 0,0 Balanse pr. 31.12.25 351,3 616,3 967,6 Bevegelse i nivå 3 gjelder tilsvarende for morbank (med unntak for at i morbank kommer utlån til virkelig verdi med verdiendring over totalresultatet i tillegg) Aksjer og andeler Aksjene i Frende Holding AS er ved utgangen av 202 5 verdsatt til MNOK 543,6. Aksjeposten er verdivurdert med utgangspunkt i observerte transaksjonskurser. Dette tilsvarer en pris/bok på om lag 2,1. 31.12.24 - Konsern Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum Eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi Utlån til kunder 0,0 0,0 396,6 396,6 Sertifikater og obligasjoner 0,0 7.756,0 0,0 7.756,0 Aksjer og andeler 92,9 2,5 782,0 877,4 Finansielle derivater 0,0 26,2 0,0 26,2 Sum eiendeler til virkelig verdi 92,9 7.784,8 1.178,6 9.056,3 Finansielle derivater 0,0 190,9 0,0 190,9 Sum gjeld til virkelig verdi 0,0 190,9 0,0 190,9 Bevegelse i nivå 3 Fastrenteutlån Aksjer og andeler Sum Balanse pr. 01.01.24 246,1 731,1 977,2 Netto realiserte gevinster 0,0 0,0 0,0 Tilgang 216,0 83,4 299,3 Avgang 62,9 3,9 66,7 Verdiendring -2,6 -28,6 -31,2 Overført fra nivå 1 og 2 0,0 0,0 0,0 Balanse pr. 31.12.24 396,6 782,0 1.178,6
Page 147
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 147 31.12.2025 - morbank Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum Eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi Utlån til kunder* 0,0 0,0 1.664,8 1.664,8 Sertifikater og obligasjoner 0,0 8.051,8 0,0 8.051,8 Aksjer og andeler 100,3 2,8 616,3 719,4 Finansielle derivater 0,0 20,3 0,0 20,3 Sum eiendeler til virkelig verdi 100,3 8.074,9 2.281,1 10.456,4 Finansielle derivater 0,0 61,6 0,0 61,6 Sum gjeld til virkelig verdi 0,0 61,6 0,0 61,6 * I morbanken er utlån til virkelig verdi med verdiendring over totalresultatet inkludert. 31.12.2024 - morbank Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum Eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi Utlån til kunder* 0,0 0,0 2.654,3 2.654,3 Sertifikater og obligasjoner 0,0 7.445,6 0,0 7.445,6 Aksjer og andeler 92,9 2,5 782,0 877,4 Finansielle derivater 0,0 26,2 0,0 26,2 Sum eiendeler til virkelig verdi 92,9 7.474,3 3.436,3 11.003,5 Finansielle derivater 0,0 113,1 0,0 113,1 Sum gjeld til virkelig verdi 0,0 113,1 0,0 113,1 * I morbanken er utlån til virkelig verdi med verdiendring over totalresultatet inkludert. NOTE 26 - FINANSIELLE INSTRUMENTER TIL AMORTISERT KOST Utlån Konsernets utlånsporteføljer med flytende rente er målt til amortisert kost og er plassert i prisingshierarkiets nivå 3. Virkelig verdi på utlån med flytende rente er gjenstand for påvirkning av endret rentenivå og kredittmargin, men vil kunne reprises løpende med kort frist. Finansavtaleloven gir normalt adgang til reprising med 2 måneders frist. Bankens vurdering av beste estimat for utlånsporteføljene, eksklusiv tapsavsetninger i trinn 1, gir en god tilnærming til virkelig verdi. Verdipapirgjeld, etterstilte seniorobligasjoner og ansvarlig lånekapital Verdipapirgjeld, etterstilte seniorobligasjoner og ansvarlig lånekapital er plassert i prisingshierarkiets nivå 2, begrunnet med at det ikke er stor nok omsetning i noen av lånene for til enhver tid å kunne lese av en markedspris. Konsernet bruker kurser og kredittspreadvurderinger fra Nordic Bond Pricing og gjør rimelighetsvurderinger av benyttede kurser basert på faktiske transaksjoner og spreader. Øvrige finansielle eiendeler og forpliktelser Øvrige finansielle eiendeler og forpliktelser er målt til amortisert kost. For disse instrumentene er det lagt til grunn at balanseført beløp gir en god tilnærming til virkelig verdi. Dette omfatter regnskapslinjene kontanter og fordringer på sentralbanker, utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, gjeld til kredittinstitusjoner, innskudd fra og gjeld til kunder samt forpliktelser knyttet til leieavtaler. 31.12.25 - Konsern Virkelig verdi Bokført verdi Eiendeler og gjeld målt til amortisert kost Kontanter og fordringer på sentralbanker 256,4 256,4 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 23,9 23,9 Utlån til kunder 35.831,0 35.820,6 Sum eiendeler til amortisert kost 36.111,3 36.100,9 Gjeld til kredittinstitusjoner 109,7 109,7 Innskudd fra kunder 16.908,3 16.908,3 Verdipapirgjeld 21.384,7 21.220,7 Forpliktelser knyttet til leieavtaler 33,7 33,7 Etterstilte seniorobligasjoner 1.631,9 1.608,3 Ansvarlig lånekapital 515,8 503,0 Sum gjeld til amortisert kost 40.584,0 40.383,7
Page 148
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 148 31.12.24 - Konsern Virkelig verdi Bokført verdi Eiendeler og gjeld målt til amortisert kost Kontanter og fordringer på sentralbanker 431,1 431,1 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 18,2 18,2 Utlån til kunder 36.618,0 36.606,6 Sum eiendeler til amortisert kost 37.067,3 37.055,9 Gjeld til kredittinstitusjoner 164,7 164,7 Innskudd fra kunder 16.882,7 16.882,7 Verdipapirgjeld 21.816,8 21.715,9 Forpliktelser knyttet til leieavtaler 35,0 35,0 Etterstilte seniorobligasjoner 1.627,4 1.612,8 Ansvarlig lånekapital 514,5 503,4 Sum gjeld til amortisert kost 41.041,0 40.914,3 31.12.25 - Morbank Virkelig verdi Bokført verdi Eiendeler og gjeld målt til amortisert kost Kontanter og fordringer på sentralbanker 256,4 256,4 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2.746,1 2.746,1 Utlån til kunder 12.925,7 12.920,8 Sum eiendeler til amortisert kost 15.928,2 15.923,3 Gjeld til kredittinstitusjoner 794,7 794,7 Innskudd fra kunder 16.958,3 16.958,3 Verdipapirgjeld 3.800,6 3.725,9 Forpliktelser knyttet til leieavtaler 61,5 61,5 Etterstilte seniorobligasjoner 1.631,9 1.608,3 Ansvarlig lånekapital 515,8 503,0 Sum gjeld til amortisert kost 23.762,8 23.651,7 31.12.24 - Morbank Virkelig verdi Bokført verdi Eiendeler og gjeld målt til amortisert kost Kontanter og fordringer på sentralbanker 431,1 431,1 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2.905,5 2 905,5 Utlån til kunder 12.815,2 12 809,7 Sum eiendeler til amortisert kost 16.151,8 16 146,3 Gjeld til kredittinstitusjoner 1.045,2 1.045,2 Innskudd fra kunder 16.933,1 16.933,1 Verdipapirgjeld 4.262,0 4.199,3 Forpliktelser knyttet til leieavtaler 66,5 66,5 Etterstilte seniorobligasjoner 1.627,4 1.612,8 Ansvarlig lånekapital 514,5 503,4 Sum gjeld til amortisert kost 24.448,8 24.360,3
Page 149
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 149 NOTE 27 - UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER KNYTTET TIL FINANSIELLE LEIEAVTALER Konsernet har leiefinansieringsavtaler med kunder. Leieavtalene er i stor grad knyttet til leasing av biler, andre transportmidler, industriutstyr og maskiner. Konsernet har ikke påtatt seg risiko knyttet til restverdier. Konsern Konsern Morbank Morbank 2025 2024 2025 2024 3,3 3,8 Innen 1 år 0,0 0,0 10,7 15,4 Mellom 1 - 5 år 0,0 0,0 0,0 0,0 Etter 5 år 0,0 0,0 14,0 19,1 Brutto fordringer knyttet til finansielle leieavtaler 0,0 0,0 1,4 2,4 Ikke opptjent inntekt knyttet til finansielle leieavtaler 12,6 16,8 Netto investeringen knyttet til finansielle leieavtaler 0,0 0,0 3,2 3,6 Innen 1 år 0,0 0,0 9,4 13,2 Mellom 1 - 5 år 0,0 0,0 0,0 0,0 Etter 5 år 0,0 0,0 12,6 16,8 Netto investeringen knyttet til finansielle leieavtaler 0,0 0,0 0,0 0,0 Akkumulert tapsavsetning på utestående minsteleie 0,0 0,0 NOTE 28 - SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER Samtlige sertifikater og obligasjoner i 2025 og 2024 er målt til virkelig verdi over resultatet. Sertifikater og obligasjoner fordelt på utstedersektor - konsern Pålydende Virkelig verdi Pålydende Virkelig verdi 2025 2025 2024 2024 Stat- og statsgaranterte 2.082,0 2.112,6 1.495,0 1.519,3 Annen offentlig utsteder 675,0 682,5 584,6 588,0 Obligasjoner med fortrinnsrett 5.478,0 5.533,4 5.592,0 5.646,6 Finansielle foretak 2,0 2,1 2,0 2,1 Ikke-finansielle foretak 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum sertifikater og obligasjoner 8.237,0 8.330,6 7.673,6 7.756,0 Sertifikater og obligasjoner fordelt på utstedersektor - morbank Pålydende Virkelig verdi Pålydende Virkelig verdi 2025 2025 2024 2024 Stat- og statsgaranterte 2.007,0 2.035,5 1.390,0 1.411,2 Annen offentlig utsteder 675,0 682,5 584,6 588,0 Obligasjoner med fortrinnsrett 5.278,0 5.331,7 5.392,0 5.444,3 Finansielle foretak 2,0 2,1 2,0 2,1 Ikke-finansielle foretak 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum sertifikater og obligasjoner 7.962,0 8.051,8 7.368,6 7.445,6 Banken stiller obligasjoner som sikkerhet for låneadgang i Norges Bank. Ved utgangen av 2025 var total pantstillelse i Norges Bank pålydende MNOK 1.230,0 mot MNOK 1.040,0 i 2024.
Page 150
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 150 Sertifikater og obligasjoner fordelt på forfall pr. 31.12.25 - konsern Påløpt rente Inntil 6 mnd 6-12 mnd 1-5 år 5-10 år Totalt Stat- og statsgaranterte 25,7 563,5 0,0 1.460,4 62,9 2.112,6 Annen offentlig utsteder 6,7 200,0 400,2 75,5 0,0 682,5 Obligasjoner med fortrinnsrett 28,7 515,1 451,7 4.438,8 99,1 5.533,4 Finansielle foretak 0,0 0,0 0,0 2,1 0,0 2,1 Ikke-finansielle foretak 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum sertifikater og obligasjoner 61,1 1.278,7 851,9 5.976,8 162,1 8.330,6 Sertifikater og obligasjoner fordelt på forfall pr. 31.12.25 - morbank Påløpt rente Inntil 6 mnd 6-12 mnd 1-5 år 5-10 år Totalt Stat- og statsgaranterte 24,7 563,5 0,0 1.384,3 62,9 2.035,5 Annen offentlig utsteder 6,7 200,0 400,2 75,5 0,0 682,5 Obligasjoner med fortrinnsrett 28,2 515,1 250,4 4.438,8 99,1 5.331,7 Finansielle foretak 0,0 0,0 0,0 2,1 0,0 2,1 Ikke-finansielle foretak 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum sertifikater og obligasjoner 59,7 1.278,7 650,6 5.900,7 162,1 8.051,8 Sertifikater og obligasjoner fordelt på forfall pr. 31.12. 24 - konsern Påløpt rente Inntil 6 mnd 6-12 mnd 1-5 år 5-10 år Totalt Stat- og statsgaranterte 17,1 174,7 80,8 1.246,7 0,0 1.519,3 Annen offentlig utsteder 3,7 284,6 0,0 299,8 0,0 588,0 Obligasjoner med fortrinnsrett 35,2 441,5 136,7 4.984,6 48,5 5.646,6 Finansielle foretak 0,0 0,0 0,0 2,1 0,0 2,1 Ikke-finansielle foretak 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum sertifikater og obligasjoner 56,0 900,8 217,5 6.533,2 48,5 7.756,0 Sertifikater og obligasjoner fordelt på forfall pr. 31.12.2 4 – morbank Påløpt rente Inntil 6 mnd 6-12 mnd 1-5 år 5-10 år Totalt Stat- og statsgaranterte 15,7 149,7 50,5 1.195,3 0,0 1.411,2 Annen offentlig utsteder 3,7 284,6 0,0 299,8 0,0 588,0 Obligasjoner med fortrinnsrett 34,7 441,5 136,7 4.782,8 48,5 5.444,3 Finansielle foretak 0,0 0,0 0,0 2,1 0,0 2,1 Ikke-finansielle foretak 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum sertifikater og obligasjoner 54,1 875,8 187,1 6.280,0 48,5 7.445,6 Modifisert durasjon Konsern Konsern Morbank Morbank 2025 2024 Modifisert durasjon 2025 2024 1,43 0,98 Stat- og statsgaranterte 1,48 1,05 0,18 0,12 Annen offentlig utsteder 0,18 0,12 0,19 0,19 Obligasjoner med fortrinnsrett 0,19 0,19 0,16 0,17 Finansielle foretak 0,16 0,17 0,00 0,00 Ikke-finansielle foretak 0,00 0,00 0,50 0,34 Total durasjon 0,51 0,34 Modifisert durasjon er benyttet som mål for rentefølsomhet på utstedersektor og kategorier. Beregnet modifisert durasjon er ikke hensyntatt tilhørende sikringsinstrumenter. Alle obligasjoner med fastrente er swappet til flytende rente.
Page 151
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 151 NOTE 29 - AKSJER OG EGENKAPITALBEVIS Antall aksjer Eierandel i % Regnskapsmessig kost Virkelig verdi 31.12.25 31.12.24 31.12.25 31.12.24 31.12.25 31.12.24 31.12.25 31.12.24 Virkelig verdi over resultat Bankenes ID-tjeneste AS 7.700 7.700 7,70 7,70 0,0 0,0 0,0 0,0 Eksportfinans ASA 0 12.787 0,00 4,85 0,0 139,4 0,0 162,1 Frende Holding AS 993.874 993.874 14,70 14,70 206,5 206,5 543,6 543,6 Kraft Bank ASA 2.875.000 2.875.000 6,85 6,85 23,0 23,0 32,8 25,0 Kredittforeningen for Sparebanker 2.760 2.760 5,52 5,52 2,8 2,8 2,1 0,7 Norne Securities AS 396.735 396.735 2,15 2,15 1,3 1,3 3,4 3,2 Norsk Gjeldsinformasjon AS 4.322 4.322 0,88 0,88 0,3 0,3 0,3 0,3 Norwegian Block Exchange AS (NBX) 6.833.964 6.833.964 3,32 4,99 15,2 15,2 2,8 2,5 Spama AS 302 302 0,96 0,96 0,0 0,0 0,0 0,0 Vipps Holding AS 11.838 11.838 0,72 0,72 64,4 64,4 64,4 64,4 Visa C-aksjer 4.739 4.739 0,00 0,00 2,0 2,0 67,6 67,9 VN Norge Forvaltning AS 1 1 3,13 3,13 0,4 0,9 1,1 4,1 VN Norge AS 6,4 billioner 6,4 billioner 0,64 0,64 0,0 0,0 0,8 3,0 Øvrige aksjer 0,5 0,5 0,5 0,5 Sum aksjer og Egenkapitalbevisbevis 316,5 456,4 719,4 877,4 NOTE 30 - EIERINTERESSER I KONSERNSELSKAP Datterselskap Anskaffelses- Forretnings- Eierandel Stemme- tidspunkt kontor andel Sparebanken Øst Eiendom AS 29.12.88 Drammen 100 % 100 % AS Financiering 01.10.91 Oslo 100 % 100 % Øst Prosjekt AS 22.12.97 Drammen 100 % 100 % Sparebanken Øst Boligkreditt AS 14.04.09 Drammen 100 % 100 % Øst Inkasso AS 18.04.16 Drammen 100 % 100 % Hawø Eiendom AS * 01.07.11 Drammen 100 % 100 % Stasjonsgata 14 AS * 29.08.12 Drammen 100 % 100 % Myntgata 12 AS** 28.10.14 Drammen 100 % 100 % Jon Smørs vei 7 AS** 05.02.16 Drammen 100 % 100 % Slagenveien 16 AS** 10.03.20 Drammen 100 % 100 % * 100 % eiet datterselskap av Sparebanken Øst Eiendom AS. ** 100 % eiet datterselskap av Øst Prosjekt AS.
Page 152
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 152 NOTE 31 - IMMATERIELLE EIENDELER Immaterielle eiendeler pr. 31.12.25 Konsern Morbank Anskaffelseskost pr. 01.01. 142,7 108,0 Tilgang 7,4 5,4 Avgang 0,0 0,0 Anskaffelseskost pr. 31.12. 150,0 113,5 Samlede ord.av- og nedskrivninger 119,3 89,9 Bokført verdi 31.12. 30,8 23,6 Årets ordinære avskrivninger 10,9 7,4 Årets nedskrivninger 0,0 0,0 Økonomisk levetid 2-10 år 2-10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Immaterielle eiendeler pr. 31.12.24 Konsern Morbank Anskaffelseskost pr. 01.01. 131,7 98,5 Tilgang 11,3 9,9 Avgang 0,4 0,4 Anskaffelseskost pr. 31.12. 142,7 108,0 Samlede ord.av- og nedskrivninger 108,4 82,5 Bokført verdi 31.12. 34,3 25,6 Årets ordinære avskrivninger 10,0 6,6 Årets nedskrivninger 0,0 0,0 Økonomisk levetid 2-10 år 2-10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær NOTE 32 - VARIGE DRIFTSMIDLER, INVESTERINGSEIENDOMMER OG LEIERETTIGHETER Driftsmidler pr. 31.12.25 – Konsern Maskiner/inventar /transportm. Eiendommer Investerings- eiendommer Leierettigheter Anskaffelseskost pr. 01.01. 78,2 164,3 16,7 70,4 Tilgang 7,6 2,3 0,0 9,2 Avgang 2,7 0,0 0,0 4,1 Anskaffelseskost pr. 31.12. 83,1 166,7 16,7 75,5 Samlede ord.av- og nedskrivninger 56,0 58,6 4,3 43,3 Bokført verdi 31.12. 27,1 108,1 12,3 32,2 Årets ordinære avskrivninger 5,3 3,2 0,4 10,5 Årets nedskrivninger 0,0 0,0 0,0 0,0 Økonomisk levetid 2-10 år 10-100 år 10-100 år 2-12 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær
Page 153
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 153 Driftsmidler pr. 31.12.25 - Morbank Maskiner/inventar /transportm. Eiendommer Investerings- eiendommer Leierettigheter Anskaffelseskost pr. 01.01. 63,7 79,3 0,0 119,6 Tilgang 7,5 1,6 0,0 9,3 Avgang 2,4 0,0 0,0 4,1 Anskaffelseskost pr. 31.12. 68,8 80,9 0,0 124,8 Samlede ord.av- og nedskrivninger 47,5 16,5 0,0 66,3 Bokført verdi 31.12. 21,3 64,4 0,0 58,5 Årets ordinære avskrivninger 4,9 1,7 0,0 14,6 Årets nedskrivninger 0,0 0,0 0,0 0,0 Økonomisk levetid 2-10 år 10-100 år 10-100 år 2-12 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Driftsmidler pr. 31.12.24 - Konsern Maskiner/inventar /transportm. Eiendommer Investerings- eiendommer Leierettigheter Anskaffelseskost pr. 01.01. 72,3 152,3 16,7 71,7 Tilgang 7,0 12,5 0,0 3,0 Avgang 1,1 0,5 0,0 4,4 Anskaffelseskost pr. 31.12. 78,2 164,3 16,7 70,4 Samlede ord.av- og nedskrivninger 52,6 55,4 3,9 36,9 Bokført verdi 31.12. 25,6 109,0 12,8 33,5 Årets ordinære avskrivninger 4,4 2,8 0,4 9,7 Årets nedskrivninger 0,0 0,0 0,0 0,0 Økonomisk levetid 2-10 år 10-100 år 10-100 år 2-12 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Driftsmidler pr. 31.12.24 - Morbank Maskiner/inventar /transportm. Eiendommer Investerings- eiendommer Leierettigheter Anskaffelseskost pr. 01.01. 59,0 69,4 0,0 119,5 Tilgang 5,8 10,4 0,0 4,4 Avgang 1,1 0,5 0,0 4,4 Anskaffelseskost pr. 31.12. 63,7 79,3 0,0 119,6 Samlede ord.av- og nedskrivninger 44,1 15,1 0,0 55,8 Bokført verdi 31.12. 19,6 64,3 0,0 63,7 Årets ordinære avskrivninger 4,4 1,2 0,0 13,7 Årets nedskrivninger 0,0 0,0 0,0 0,0 Økonomisk levetid 2-10 år 10-100 år 10-100 år 2-12 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær
Page 154
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 154 Verdsettelse av investeringseiendommer Konsernet bruker følgende verdsettelseshierarki: Nivå 1: Observerbar markedsverdi i aktivt marked. Nivå 2: Verdsettelsesteknikker basert på observerbare markedsdata, eksterne takster. Nivå 3: Verdsettelsesteknikker som ikke er basert på observerbare markedsdata. Konsernets investeringseiendommer er i sin helhet kategorisert i nivå 3. KONSERN Virkelig verdi Bokført verdi Investeringseiendommer til virkelig verdi pr. 31.12.25 17,4 12,3 Investeringseiendommer til virkelig verdi pr. 31.12.24 17,4 12,8 Virkelig verdi på investeringseiendommene er i hovedsak fastsatt med uavhengig takst. For mindre eiendommer er det benyttet inntjeningsbasert vurdering sammenholdt med markedsinformasjon. Fast eiendom til egen virksomhet 2025 Konsern Morbank Areal - m2 Bokført verdi Areal - m2 Bokført verdi Egen utnyttelse Utleie 31.12.25* Forretningsbygg Egen utnyttelse Utleie 31.12.25* 3.143 0 49,7 Drammen 2.087 0 36,1 4.124 852 31,8 Øvre Eiker 0 0 0,0 210 102 9,5 Tønsberg 0 0 0,0 7.477 954 90,9 Sum forretningsbygg 2.087 0 36,1 * Sum bokført verdi i balansen inkluderer i tillegg eiendommer som ikke er forretningbygg Forpliktelser Det er ingen forpliktelser knyttet til prosjekter eller kjøp av driftsmidler. Fast eiendom til egen virksomhet 2024 Konsern Morbank Areal - m2 Bokført verdi Areal - m2 Bokført verdi Egen utnyttelse Utleie 31.12.24* Forretningsbygg Egen utnyttelse Utleie 31.12.24* 3.143 0 49,8 Drammen 2.087 0 35,9 4.185 791 32,2 Øvre Eiker 0 0 0,0 210 102 9,7 Tønsberg 0 0 0,0 7.538 893 91,6 Sum forretningsbygg 2.087 0 35,9 * Sum bokført verdi i balansen inkluderer i tillegg eiendommer som ikke er forretningbygg
Page 155
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 155 NOTE 33 - ANDRE EIENDELER Konsern Konsern Morbank Morbank 31.12.2025 31.12.2024 31.12.2025 31.12.2024 0,6 1,1 Opptjente ikke mottatte inntekter 2,3 2,4 12,3 5,2 Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 13,0 4,9 68,6 86,6 Utveksling sikkerhetsstillelse 68,6 86,6 9,2 5,3 Andre eiendeler 4,2 2,3 90,7 98,3 Sum andre eiendeler 88,2 96,1 NOTE 34 - GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER Konsern Konsern Morbank Morbank 31.12.2025 31.12.2024 31.12.2025 31.12.2024 0,0 0,0 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 684,3 879,9 109,7 164,7 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 110,4 165,3 109,7 164,7 Gjeld til kredittinstitusjoner 794,7 1.045,2 Lån fra kredittinstitusjoner fordelt på forfallstidspunkt - konsern Lån fra kredittinstitusjoner 2026 54,5 2027 54,5 2028 0,0 2029 0,0 2030 0,0 2031 0,0 2032 0,0 2033 0,0 2034 og senere 0,0 Brutto innlån 109,1 Påløpt rente 0,6 Direkte kostnader og over-/underkurs 0,0 Verdijusteringer 0,0 Netto innlån 109,7 Lån med call/put fordelt på call-/put-tidspunkt.
Page 156
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 156 Lån fra kredittinstitusjoner fordelt på forfallstidspunkt - morbank Lån fra kredittinstitusjoner 2026 739,6 2027 54,5 2028 0,0 2029 0,0 2030 0,0 2031 0,0 2032 0,0 2033 0,0 2034 og senere 0,0 Brutto innlån 794,1 Påløpt rente 0,6 Direkte kostnader og over-/underkurs 0,0 Verdijusteringer 0,0 Netto innlån 794,7 Lån med call/put fordelt på call-/put-tidspunkt. NOTE 35 - VERDIPAPIRGJELD Endring verdipapirgjeld 2025 - konsern 31.12.24 Emittert Forfalt/innløst Øvrige endr. 31.12.25 Ordinære senior obligasjoner, nominell verdi 4.275,0 0,0 525,0 0,0 3.750,0 OMF, nominell verdi 17.493,3 5.994,0 6.036,1 -8,7 17.442,5 Verdijusteringer -224,1 0,0 0,0 69,6 -154,5 Påløpt rente 171,7 0,0 0,0 11,0 182,7 Sum verdipapirgjeld 21.715,9 5.994,0 6.561,1 71,9 21.220,7 Herav grønne obligasjoner, nominell verdi 2.498,0 0,0 0,0 0,6 2.498,5 Endring verdipapirgjeld 2025 - morbank 31.12.24 Emittert Forfalt/innløst Øvrige endr. 31.12.25 Ordinære senior obligasjoner, nominell verdi 4.275,0 0,0 525,0 0,0 3.750,0 Verdijusteringer -149,6 0,0 0,0 55,2 -94,4 Påløpt rente 73,9 0,0 0,0 -3,6 70,3 Sum verdipapirgjeld 4.199,3 0,0 525,0 51,6 3.725,9 Endring verdipapirgjeld 2024 - konsern 31.12.23 Emittert Forfalt/innløst Øvrige endr. 31.12.25 Ordinære senior obligasjoner, nominell verdi 5.124,9 860,2 1.699,0 -11,1 4.275,0 OMF, nominell verdi 16.522,3 2.997,3 2.010,6 -15,7 17.493,3 Verdijusteringer -132,2 0,0 0,0 -91,9 -224,1 Påløpt rente 143,5 0,0 0,0 28,2 171,7 Sum verdipapirgjeld 21.658,5 3.857,5 3.709,6 -90,5 21.715,9 Herav grønne obligasjoner, nominell verdi 2.497,4 0,0 0,0 0,6 2.498,0
Page 157
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 157 Endring verdipapirgjeld 2024 - morbank 31.12.23 Emittert Forfalt/innløst Øvrige endr. 31.12.24 Ordinære senior obligasjoner, nominell verdi 5.124,9 860,2 1.699,0 -11,1 4.275,0 Verdijusteringer -86,2 0,0 0,0 -63,4 -149,6 Påløpt rente 76,5 0,0 0,0 -2,6 73,9 Sum verdipapirgjeld 5.115,2 860,2 1.699,0 -77,1 4.199,3 Utestående Gj. Snitt Veid effektiv Utestående Gj. Snitt Veid effektiv Konsern volum 31.12.25* saldo 2025 rentesats 2025 volum 31.12.24* saldo 2024 rentesats 2024 Obligasjonslån 21.192,5 22.292,5 5,07 % 21.768,3 21.723,5 5,34 % Verdipapirgjeld 21.192,5 22.292,5 5,07 % 21.768,3 21.723,5 5,34 % *Målt til amortisert kost ekskl. påløpt rente på balansedato Utestående Gj. Snitt Veid effektiv Utestående Gj. Snitt Veid effektiv Morbank volum 31.12.25* saldo 2025 rentesats 2025 volum 31.12.24* saldo 2024 rentesats 2024 Obligasjonslån 3.750,0 4.159,9 5,57 % 4.275,0 4.347,6 5,87 % Verdipapirgjeld 3.750,0 4.159,9 5,57 % 4.275,0 4.347,6 5,87 % *Målt til amortisert kost ekskl. påløpt rente på balansedato Verdipapirgjeld fordelt på forfallstidspunkt – Konsern Seniorobligasjoner OMF Totalt 2026 750,0 1.222,0 1.972,0 2027 0,0 4.000,0 4.000,0 2028 400,0 2.500,0 2.900,0 2029 1.750,0 3.000,0 4.750,0 2030 0,0 6.700,0 6.700,0 2031 0,0 0,0 0,0 2032 0,0 0,0 0,0 2033 0,0 0,0 0,0 2034 og senere 850,0 0,0 850,0 Brutto innlån 3.750,0 17.422,0 21.172,0 Påløpt rente 70,3 112,4 182,7 Direkte kostnader og over-/underkurs 0,0 22,7 22,7 Verdijusteringer -94,4 -62,4 -156,8 Netto innlån 3.725,9 17.494,8 21.220,7 Lån med call/put fordelt på call-/put-tidspunkt.
Page 158
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 158 Verdipapirgjeld fordelt på forfallstidspunkt – Morbank Seniorobligasjoner 2026 750,0 2027 0,0 2028 400,0 2029 1.750,0 2030 0,0 2031 0,0 2032 0,0 2033 0,0 2034 og senere 850,0 Brutto innlån 3.750,0 Påløpt rente 70,3 Direkte kostnader og over-/underkurs 0,0 Verdijusteringer -94,4 Netto innlån 3.725,9 Lån med call/put fordelt på call-/put-tidspunkt. NOTE 36 - ANNEN GJELD Konsern Konsern Morbank Morbank 31.12.2025 31.12.2024 31.12.2025 31.12.2024 0,0 0,4 Forpliktelser knyttet til betalingsforpliktelser 0,0 0,4 2,7 20,6 Avsatt til samfunnsutbytte* 2,7 20,6 14,8 10,9 Leverandørgjeld 12,0 7,1 0,0 0,0 Utvekslet sikkerhetsstillelse 0,0 0,0 13,8 13,2 Andre forpliktelser 10,0 20,0 48,7 50,1 Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter 40,3 41,1 80,1 95,4 Annen gjeld 65,0 89,2 *Det er i 2025 utbetalt 349,3 mill. kroner i allmennyttige gaver, herav 316,7 mill. kroner til Øst Allmennyttig Gavestiftelse. NOTE 37 - PENSJONSFORPLIKTELSER Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) er pliktig, og konsernet har ordninger som tilfredsstiller disse kravene. Sparebanken Øst har både innskuddsplaner og ytelsesplaner. Ytelsesordningene i konsernet er lukkede ordninger. Nyansatte får pensjon basert på en innskuddsordning. Ytelsesbasert pensjonsordning Sparebanken Øst har kollektiv pensjonsordning i Storebrand Livsforsikring AS. Ordningen er ytelsesbasert og dekker alderspensjon til ordningens medlemmer og ektefelle- og barnepensjoner til medlemmenes etterlatte. Den ytelsesbaserte ordningen omfatter i dag 171 personer, 35 aktive, 121 alderspensjonister og 15 som er helt eller delvis uføre med premiefritak iht. uføregraden. Ordningen er lukket. Pensjonsforpliktelsene er regnskapsført i samsvar med IAS 19, som krever at nåverdien av pensjonsforpliktelsene fratrukket markedsverdien av pensjonsmidlene innregnes i balansen. Aktuarmessige utregninger blir foretatt hvert år på bakgrunn av informasjon gitt av banken. Innskuddsbasert ordning Fra 1. januar 2007 innførte Sparebanken Øst en innskuddsbasert ordning for alle nyansatte i banken. Ordningen administreres av Storebrand Livsforsikring AS. Det innbetales 5 % av lønn opptil 7,1G og 8 % av lønn mellom 7,1G og 12G. Alle medlemmer har en egen pensjonskonto i Storebrand, og månedlige innskudd overføres til denne pensjonskontoen. Den innskuddsbaserte ordningen omfatter ved utgangen av året 155 ansatte, hvorav 7 uføre. Premiene for disse blir løpende betalt og kostnadsført på regnskapslinjen lønn mv.
Page 159
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 159 Datterselskap AS Financiering har en kollektiv ytelsesordning som omfatter 13 personer, 5 aktive og 8 uføre/pensjonister. Ordningen er lukket. 16 ansatte har innskuddsbasert ordning, hvorav 1 ufør. Sparebanken Øst Eiendom AS har en ytelsesbasert ordning som omfatter 1 pensjonist. Ordningen er lukket. 2 ansatte tilsvarende 1,2 årsverk har innskuddsbasert ordning. Driftspensjoner Konsernet har egne pensjonsavtaler for 8 personer for lønn utover 12G, hvorav samtlige ikke lenger er ansatt i konsernet. Disse driftspensjonene er tatt hensyn til i beregningene fra aktuar. Avtalefestet pensjon (AFP) Morbank er tilsluttet AFP-ordningen som er en kollektiv pensjonsordning for tariffestet sektor i Norge. AFP-ordningen er basert på et trepartsamarbeid mellom arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og staten. Staten dekker 1/3 av pensjonsutgiftene til AFP, mens tilsluttede foretak dekker 2/3. Foretak som deltar i AFP-ordningen er solidarisk ansvarlig for det som skal utbetales til de arbeidstakere som til enhver tid fyller vilkårene. Alle morbankens ansatte er medlemmer i ordningen. Regnskapsmessig er ordningen å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning. Banken er ikke i stand til å identifisere sin andel av ordningens underliggende økonomiske stilling og resultat med tilstrekkelig grad av pålitelighet, og på denne bakgrunn regnskapsføres ordningen som en innskuddsordning. Dette innebærer at forpliktelser fra AFP-ordningen ikke er balanseført. Premier til ordningen kostnadsføres når de påløper. Tilskudd til AFP-ordningen inngår i regnskapslinjen lønn mv. og utgjorde 2,3 mill. kroner i 2025 og 2,2 mill. kroner i 2024. Neste års premie er estimert til 2,5 mill. kroner. For å ha rett til avtalefestet pensjon (AFP) må den ansatte (medlemmet) oppfylle flere vilkår. Blant annet må medlemmet på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstaker i et foretak tilsluttet ordningen, medlemmet må ha vært sammenhengende ansatt de siste tre år og vært ansatt i et foretak tilsluttet ordningen i 7 av de siste 9 årene. AFP-ordningen gir ansatte et livsvarig påslag til alderspensjon i folketrygden. Ordningen administreres av Fellesordningen for AFP som også fastsetter og krever inn premie. Premien skal fastsettes slik at den er tilstrekkelig til å dekke løpende utgifter og dessuten gi grunnlag for opplegg av et pensjonsfond. I 2025 utgjorde premien 2,7 % av lønn mellom 1G og 7,1G. For 2026 er premiesatsen uendret og vil utgjøre 2,7 %. Premiemodellen baserer seg på faktisk utbetalt lønn. Det foreligger en underdekning i ordningen. Ved eventuell avvikling av ordningen har foretakene som deltar i ordningen plikt til fortsatt premiebetaling for dekning av pensjonsutbetalinger til arbeidstakere som er tiltrådt eller som fyller vilkårene for avtalefestet pensjon på avviklingstidspunktet. I januar 2020 ble overgangstillegget i finansnæringen avklart. Overgangstillegget er en midlertidig ekstraytelse til ansatte som går av med AFP og slutter i arbeid. Ordningen gjaldt i utgangspunktet kun for årskullene 1955 til og med 1960 og skulle lukkes for nye deltagere ved utgangen av 2022. Ved hovedforhandlingene i 2022 ble ordningen endret, og det ble enighet mellom partene om at ordningen lukkes for nye deltakere i 2024 og avsluttes i 2034. Ved hovedforhandlingene i 2024 ble lukkingen av ordningen utsatt i påvente av ny sliterordning i Folketrygden. Ordningen har sitt virkningstidspunkt fra 1. januar 2019 og for å få rett til tillegget kan den ansatte ikke ha høyere inntekt enn 6G i gjennomsnitt over de siste tre år før uttak. Utbetalingstid er fra tidligst 62 år frem til fylte 72 år, ytelsens størrelse utgjør 0,15G årlig, flatt gjennom hele utbetalingsperioden. Ved utgangen av 2025 er det 24 personer som får utbetaling innunder ordningen. Det er i 2025 utbetalt 0,5 mill. kroner i overgangstillegg. Fremtidig forpliktelse knyttet til overgangstillegget er i løpet av 2025 netto redusert med 0,5 mill. kroner og utgjør 4,1 mill. kroner ved utgangen av 2025. Banken har i disse beregningene lagt til grunn at ordningen lukkes ved utgangen av 2026. Forpliktelsen er regnskapsført under annen gjeld i balansen. Nærmere om ytelsesordninger Gjenværende opptjeningstid For de sikrede ordningene er det i beregningene til Sparebanken Øst og AS Financiering lagt til grunn at gjenværende opptjeningstid for aktive medlemmer er henholdsvis 7 år og 4 år. Sparebanken Øst Eiendom AS har ingen aktive medlemmer i ordningen. Aktuarielle forutsetninger Beregningene er basert på dødelighetstabell K2013 og uføretariff KU. Beregningene er basert på standardiserte forutsetninger om døds- og uføreutviklingen. Det er forutsatt en fratredelseshyppighet som avtrappes fra 8 % for aldersgruppen 20-24 år og ned til 0 % for 51-åringer og eldre.
Page 160
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 160 Opptjening Opptjeningstiden for den enkeltes pensjonsrettighet er beregnet fra ansettelsen i selskapet og frem til fastsatt pensjonsalder. Den aktuarielle beregningsmetodikken bygger på prinsipper med lineær opptjening og hensyntatt fremtidig lønns- og G-vekst. Økonomiske forutsetninger 2025 2024 Forventet avkastning på pensjonsmidler i % 3,90 3,90 Diskonteringsrente 3,90 3,90 Årlig lønnsvekst i % 3,50 3,50 årlig G-regulering 3,75 3,75 Årlig regulering av pensjoner i % 2,80 2,40 Ved beregning av pensjonskostnad og netto pensjonsforpliktelse er en rekke forutsetninger lagt til grunn. Etter IAS 19 skal diskonteringsrenten på hver balansedag fastsettes med henvisning til renten på foretaksobligasjoner av høy kvalitet eller til statsobligasjonsrenten dersom det ikke finnes et dypt marked for foretaksobligasjoner av høy kvalitet i henhold til standardens beskrivelse. Det norske markedet for obligasjoner med fortrinnsrett vurderes å inneha de egenskaper som tilsier at det kan legges til grunn i beregningen av diskonteringsrenten. Sparebanken Øst fastsetter diskonteringsrente på grunnlag av obligasjoner med fortrinnsrett. Risikovurdering Gjennom ytelsesbaserte ordninger er konsernet påvirket av enkelte risikoer som følge av usikkerhet i forutsetninger og fremtidig utvikling. De mest sentrale risikoene er: Forventet levetid: Konsernet har påtatt seg en forpliktelse til å utbetale pensjon for de ansatte livet ut. Således vil en økning i forventet levealder blant medlemsmassen medføre en økt forpliktelse for konsernet. Avkastningsrisiko: Konsernets pensjonsmidler påvirkes av den faktiske avkastningen på pensjonsmidlene. Således vil en reduksjon i faktisk avkastning medføre økt forpliktelse for konsernet. Inflasjon- og lønnsvekstrisiko: Konsernets pensjonsforpliktelse har risiko knyttet til både inflasjon og lønnsutvikling, selv om lønnsutvikling er nært knyttet til inflasjonen. Høyere inflasjon og lønnsutvikling enn hva som er lagt til grunn i pensjonsberegningene, medfører økt forpliktelse for konsernet. Pensjonskostnader i ordinært resultat Konsern Konsern Morbank Morbank 2025 2024 2025 2024 Netto pensjonskostnader ytelsesbasert ordning 5,2 5,6 Nåverdien av årets pensjonsopptjening 4,8 5,1 1,5 1,8 Rentekostnader av pensjonsforpliktelse 1,5 1,8 6,7 7,4 Netto pensjonskostnader inklusiv arbeidsgiveravgift 6,2 6,9 0,0 0,6 Utbetaling og endring i avsetning overgangstillegg AFP 0,0 0,6 6,8 6,1 Innbetaling premie innskuddsbasert ordning 6,2 5,8 2,3 2,2 Innbetaling premie AFP-ordning 2,3 2,2 15,8 16,3 Sum pensjonskostnader i ordinært resultat 14,7 15,4
Page 161
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 161 Spesifikasjon av pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler – konsern 2025 2024 Fondert Ufondert Sum Fondert Ufondert Sum Endring brutto pensjonsforpliktelse: 263,3 23,5 286,8 Pensjonsforpliktelse 1.1. 274,7 24,9 299,6 0,0 0,0 0,0 Tilgang og avgang 0,0 0,0 0,0 5,0 0,0 5,0 Kostnad ved inneværende periode pensjonsopptjening 5,4 0,0 5,4 10,1 0,9 11,0 Rentekostnad 8,4 0,7 9,2 8,1 0,8 8,8 Aktuariell gevinster og tap -14,9 -0,5 -15,3 0,0 0,0 0,0 Overføring ansatt fra datterselskap 0,0 0,0 0,0 -10,5 -1,7 -12,2 Utbetaling pensjon/fripoliser -10,4 -1,7 -12,0 275,9 23,5 299,4 Brutto pensjonsforpliktelse 31.12 263,3 23,5 286,8 Endringer brutto pensjonsmidler: 247,5 0,0 247,5 Virkelig verdi pensjonsmidler 1.1 239,4 0,0 239,4 0,0 0,0 0,0 Tilgang og avgang 0,0 0,0 0,0 9,3 0,0 9,3 Beregnet avkastning på pensjonsmidler 7,1 0,0 7,1 -4,1 0,0 -4,1 Aktuariell gevinster og tap -2,7 0,0 -2,7 12,9 0,0 12,9 Premieinnbetalinger 13,8 0,0 13,8 -10,4 0,0 -10,4 Utbetaling av pensjoner/fripoliser -10,1 0,0 -10,1 255,3 0,0 255,3 Virkelig verdi pensjonsmidler 31.12 247,5 0,0 247,5 20,6 23,5 44,2 Netto pensjonsforpliktelse (+)/ - pensjonsmidler (-) 15,8 23,5 39,4 0,1 0,0 0,1 Overfinansiert pensjonseiendel ikke innregnet 0,1 0,0 0,1 20,7 23,5 44,2 Netto balanseført pensjonsforpliktelse 15,9 23,5 39,4 Endringer i forpliktelsen: 2025 2024 39,4 Netto pensjonsforpliktelse 1.1 60,2 0,0 Overføring av ansatt fra datterselskap 0,0 6,7 Resultatført pensjonskostnad (i ordinært resultat) 7,4 0,0 Tilgang og avgang 0,0 12,9 Aktuarielle gevinster og tap -12,6 -12,9 Innbetalt pensjonspremie -13,8 -1,8 Pensjonsutbetalinger -1,9 0,0 Overfinansiert pensjonseiendel ikke innregnet 0,1 44,2 Netto balanseførte pensjonsforpliktelser pr. 31.12 39,4 12,8 Forvented premieinnbetaling neste år, ytelsesbasert ordning 13,1 7,4 Forvented premieinnbetaling neste år, innskuddsbasert ordning 6,7 2,5 Forvented premieinnbetaling neste år, AFP-ordning 2,3 Plassering av pensjonsmidler i prosent 21,0 % Aksjer 10,0 % 18,0 % Obligasjoner 9,0 % 7,0 % Lån 12,0 % 31,0 % Anlegg 47,0 % 0,0 % Pengemarked 6,0 % 3,0 % Næringslån 2,0 % 15,0 % Eiendom 11,0 % 4,0 % Alternative investeringer 3,0 % 6,1 % Verdijustert avkastning totalt 4,8 %
Page 162
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 162 Sensitivitetsanalyse ytelsesordninger Sensitivitetsanalysen er utarbeidet ved å endre en aktuariell forutsetning og samtidig holde de øvrige forutsetningene uendret. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene. Diskonteringsrente Årlig lønnsvekst / grunnbeløp Årlig reg. av pensjoner Endring i prosentpoeng + 0,5% -0,5% + 0,5% -0,5% +0,5% -0,5% Prosentvis endring i pensjon - Pensjonsforpliktelse (PBO) -7,7 % 8,6 % 1,5 % -1,5 % 7,0 % -6,4 % - Periodens netto pensjonskostnader -8,8 % 9,9 % 3,4 % -3,3 % 6,9 % -6,3 % Pensjonsforpliktelsen er spesielt sensitiv overfor endringer i diskonteringsrenten. En reduksjon i diskonteringsrenten vil isolert sett medføre en økning i pensjonsforpliktelsen. En reduksjon i diskonteringsrenten med 0,5 %-poeng, vil gi en økning i pensjonsforpliktelsen i størrelsesorden 8,6 %. En økning i lønnsregulering og regulering av pensjon, vil medføre økning i pensjonsforpliktelsen. Konsernets pensjonsforpliktelse pr. 31.12.25 har følgende forfallsstruktur de neste 10 år: Beløp i % av brutto pensjons- forpliktelse Under 1 år 10,2 3,4 % år 2 10,9 3,6 % år 3 11,7 3,9 % år 4 12,9 4,3 % år 5 13,5 4,5 % år 6-10 93,1 31,1 % Totalt 152,4 50,9 % Spesifikasjon av pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler - morbank 2025 2024 Fondert Ufondert Sum Fondert Ufondert Sum Endring brutto pensjonsforpliktelse: 247,4 23,1 270,5 Pensjonsforpliktelse 1.1. 257,0 24,4 281,4 0,0 0,0 0,0 Tilgang og avgang 0,0 0,0 0,0 4,6 0,0 4,6 Kostnad ved inneværende periode pensjonsopptjening 5,0 0,0 5,0 9,5 0,9 10,4 Rentekostnad 7,9 0,7 8,6 8,9 0,8 9,6 Aktuariell gevinster og tap -12,9 -0,5 -13,4 0,0 0,0 0,0 Overføring ansatt fra datterselskap 0,0 0,0 0,0 -9,9 -1,6 -11,5 Utbetaling pensjon/fripoliser -9,5 -1,6 -11,1 260,6 23,1 283,6 Brutto pensjonsforpliktelse 31.12 247,4 23,1 270,5 Endringer brutto pensjonsmidler: 231,8 0,0 231,8 Virkelig verdi pensjonsmidler 1.1 223,6 0,0 223,6 0,0 0,0 0,0 Tilgang og avgang 0,0 0,0 0,0 8,8 0,0 8,8 Beregnet avkastning på pensjonsmidler 6,7 0,0 6,7 -3,2 0,0 -3,2 Aktuariell gevinster og tap -1,3 0,0 -1,3 12,2 0,0 12,2 Premieinnbetalinger 12,3 0,0 12,3 -9,9 0,0 -9,9 Utbetaling av pensjoner/fripoliser -9,5 0,0 -9,5 239,7 0,0 239,7 Virkelig verdi pensjonsmidler 31.12 231,8 0,0 231,8 20,9 23,1 43,9 Netto pensjonsforpliktelse (+)/ - pensjonsmidler (-) 15,6 23,1 38,6
Page 163
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 163 Endringer i forpliktelsen: 2025 2024 38,6 Netto pensjonsforpliktelse 1.1 57,8 0,0 Overføring av ansatt fra datterselskap 0,0 6,2 Resultatført pensjonskostnad (i ordinært resultat) 6,9 0,0 Tilgang og avgang 0,0 12,9 Aktuarielle gevinster og tap -12,1 -12,2 Innbetalt pensjonspremie -12,3 -1,6 Pensjonsutbetalinger -1,6 43,9 Netto balanseførte pensjonsforpliktelser pr. 31.12 38,6 11,9 Forvented premieinnbetaling neste år, ytelsesbasert ordning 11,9 6,6 Forvented premieinnbetaling neste år, innskuddsbasert ordning 6,1 2,5 Forvented premieinnbetaling neste år, AFP-ordning 2,3 Plassering av pensjonsmidler i prosent 21,0 % Aksjer 10,0 % 18,0 % Obligasjoner 9,0 % 7,0 % Lån 12,0 % 31,0 % Anlegg 47,0 % 0,0 % Pengemarked 6,0 % 3,0 % Næringslån 2,0 % 15,0 % Eiendom 11,0 % 4,0 % Alternative investeringer 3,0 % 6,1 % Verdijustert avkastning totalt 4,8 % Sensitivitetsanalyse ytelsesordninger Sensitivitetsanalysen er utarbeidet ved å endre en aktuariell forutsetning og samtidig holde de øvrige forutsetningene uendret. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene. Diskonteringsrente Årlig lønnsvekst / grunnbeløp Årlig reg. av pensjoner Endring i prosentpoeng + 0,5% -0,5% + 0,5% -0,5% +0,5% -0,5% Prosentvis endring i pensjon - Pensjonsforpliktelse (PBO) -7,9 % 8,8 % 1,6 % -1,5 % 7,1 % -6,6 % - Periodens netto pensjonskostnader -9,0 % 10,2 % 3,5 % -3,4 % 7,0 % -6,4 % Pensjonsforpliktelsen er spesielt sensitiv overfor endringer i diskonteringsrenten. En reduksjon i diskonteringsrenten vil isolert sett medføre en økning i pensjonsforpliktelsen. En reduksjon i diskonteringsrenten med 0,5 %-poeng, vil gi en økning i pensjonsforpliktelsen i størrelsesorden 8,8 %. En økning i lønnsregulering og regulering av pensjon, vil medføre økning i pensjonsforpliktelsen. Morbankens pensjonsforpliktelse pr. 31.12.25 har følgende forfallsstruktur de neste 10 år: Beløp i % av brutto pensjons- forpliktelse Under 1 år 9,7 3,4 % år 2 10,3 3,6 % år 3 11,0 3,9 % år 4 12,3 4,3 % år 5 12,8 4,5 % år 6-10 86,0 30,3 % Totalt 142,1 50,1 %
Page 164
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 164 NOTE 38 - ETTERSTIL TE SENIOROBLIGASJONER Endring etterstilte seniorobligasjoner 2025 – konsern og morbank 31.12.24 Emittert Forfalt/innløst Øvrige endr. 31.12.25 Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi 1.597,0 0,0 0,0 1,3 1.598,3 Verdijusteringer 0,0 0,0 0,0 -5,2 -5,2 Påløpt rente 15,8 0,0 0,0 -0,7 15,1 Sum 1.612,8 0,0 0,0 -4,5 1.608,3 Endring etterstilte seniorobligasjoner 2024 – konsern og morbank 31.12.23 Emittert Forfalt/innløst Øvrige endr. 31.12.24 Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi 1.492,7 102,5 0,0 1,7 1.597,0 Verdijusteringer 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Påløpt rente 15,4 0,0 0,0 0,4 15,8 Sum 1.508,2 102,5 0,0 2,1 1.612,8 Utestående Gj. Snitt Veid effektiv Utestående Gj. Snitt Veid effektiv volum 31.12.25* saldo 2025 rentesats 2025 volum 31.12.24* saldo 2024 rentesats 2024 Etterstilte seniorobligasjoner (SNP) 1.598,3 1.597,7 5,40 % 1.597,0 1.509,3 5,69 % Etterstilte seniorobligasjoner (SNP) 1.598,3 1.597,7 5,40 % 1.597,0 1.509,3 5,69 % *Målt til amortisert kost ekskl. påløpt rente på balansedato Etterstilte seniorobligasjoner fordelt på forfallstidspunkt Etterstilte seniorobligasjoner 2026 0,0 2027 400,0 2028 800,0 2029 0,0 2030 400,0 2031 0,0 2032 0,0 2033 0,0 2034 og senere 0,0 Brutto innlån 1.600,0 Påløpt rente 15,1 Direkte kostnader og over-/underkurs -1,7 Verdijusteringer -5,2 Netto innlån 1.608,3 Lån med call/put fordelt på call-/put-tidspunkt.
Page 165
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 165 NOTE 39 - ANSVARLIG LÅNEKAPITAL Endring ansvarlig lånekapital 2025 – konsern og morbank 31.12.24 Emittert Forfalt/innløst Øvrige endr. 31.12.25 Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi 500,0 0,0 0,0 0,0 500,0 Verdijusteringer 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Påløpt rente 3,4 0,0 0,0 -0,3 3,0 Sum ansvarlig lånekapital 503,4 0,0 0,0 -0,3 503,0 Endring ansvarlig lånekapital 2024 – konsern og morbank 31.12.23 Emittert Forfalt/innløst Øvrige endr. 31.12.24 Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi 400,0 100,0 0,0 0,0 500,0 Verdijusteringer 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Påløpt rente 2,4 0,0 0,0 1,0 3,4 Sum ansvarlig lånekapital 402,4 100,0 0,0 1,0 503,4 Utestående Gj. Snitt Veid effektiv Utestående Gj. Snitt Veid effektiv volum 31.12.25* saldo 2025 rentesats 2025 volum 31.12.24* saldo 2024 rentesats 2024 Ansvarlig obligasjonslån 500,0 500,0 6,70 % 500,0 414,8 7,09 % Ansvarlig lånekapital 500,0 500,0 6,70 % 500,0 414,8 7,09 % *Målt til amortisert kost ekskl. påløpt rente på balansedato Ansvarlig lånekapital fordelt på forfallstidspunkt Ansvarlig lånekapital 2026 0,0 2027 200,0 2028 200,0 2029 0,0 2030 100,0 2031 0,0 2032 0,0 2033 0,0 2034 og senere 0,0 Brutto innlån 500,0 Påløpt rente 3,0 Direkte kostnader og over-/underkurs 0,0 Verdijusteringer 0,0 Netto innlån 503,0 Lån med call/put fordelt på call-/put-tidspunkt.
Page 166
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 166 NOTE 40 - FONDSOBLIGASJONER Fondsobligasjoner og renter på fondsobligasjoner er presentert som egenkapital. Endring fondsobligasjoner 2025 – konsern og morbank 31.12.24 Emittert Forfall/innløst Øvrige endringer 31.12.25 Fondsobligasjon, nomiell verdi 350,0 0,0 0,0 0,0 350,0 Verdijusteringer 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Påløpt rente 1,4 0,0 0,0 -0,2 1,2 Fondsobligasjonslån 351,4 0,0 0,0 -0,2 351,2 Endring fondsobligasjoner 2024 – konsern og morbank 31.12.23 Emittert Forfall/innløst Øvrige endringer 31.12.24 Fondsobligasjon, nomiell verdi 350,0 150,0 150,2 0,2 350,0 Verdijusteringer 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Påløpt rente 3,7 0,0 0,0 -2,3 1,4 Fondsobligasjonslån 353,7 150,0 150,2 -2,1 351,4 Utestående Gj. Snitt Veid effektiv Utestående Gj. Snitt Veid effektiv volum 2025* saldo 2025 rentesats 2025 volum 2024* saldo 2024 rentesats 2024 Fondsobligasjon 350,0 350,0 8,16 % 350,0 353,4 8,56 % Fondsobligasjon 350,0 350,0 8,16 % 350,0 353,4 8,56 % * ekskl. påløpt rente på balansedato. NOTE 41 - EGENKAPITALBEVIS Resultat pr. egenkapitalbevis Resultat pr. egenkapitalbevis beregnes ved å dividere den delen av resultat etter skatt som tilfaller egenkapitalbeviseierne med et veid gjennomsnitt av antall utestående egenkapitalbevis i løpet av året. Sparebanken Øst har ikke utstedt opsjoner eller andre instrumenter som kan føre til utvanning av resultat pr. egenkapitalbevis. Utvannet resultat pr. egenkapitalbevis blir derfor lik resultat pr. egenkapitalbevis. Konsern Konsern Morbank Morbank 2025 2024 2025 2024 494,3 492,9 EK-beviseiernes og grunnfondets andel av resultatet 487,0 438,2 141,3 140,9 Resultat etter skatt tilordnet egenkapitalbeviseierne 139,2 125,3 20,7 20,7 Veid gjennomsnitt av antall utestående egenkapitalbevis 20,7 20,7 6,82 6,80 Resultat pr. egenkapitalbevis (kroner) 6,72 6,04
Page 167
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 167 Veid antall egenkapitalbevis 2025 Antall egenkapitalbevis i 2025 20.731.183 Sum antall egenkapitalbevis i 2025 20.731.183 2024 Antall egenkapitalbevis i 2024 20.731.183 Sum antall egenkapitalbevis i 2024 20.731.183 Pålydende pr. egenkapitalbevis er kr 10. Egenkapitalbevis registrert i verdipapirsentralen gir stemmerett i henhold til vedtektene. Av forstanderskapets 32 medlemmer velges 11 medlemmer av eierne av egenkapitalbevis. Eierne av egenkapitalbevis er stemmeberettigede ved valg av egenkapital- beviseiernes medlemmer og varamedlemmer til sparebankens forstanderskap. Hvert egenkapitalbevis gir en stemme, men ingen kan stemme for mer enn 10 % av samtlige egenkapitalbevis eller avgi flere stemmer enn 20 % av de stemmer som er representert i valgmøtet. Eierbrøk morbank 01.01.2026 01.01.2025 Egenkapitalbeviskapital 207,3 207,3 Overkurs 387,8 387,8 Utjevningsfond (ekskl. utbytte) 363,8 364,9 Andel fond for urealiserte gevinster 100,2 105,6 Sum teller (A) 1.059,1 1.065,7 Sum egenkapital ekskl. hybridkapital (årets avsetning til utbytter holdt utenom) 3.705,0 3.728,1 Sum nevner (B) 3.705,0 3.728,1 Eierbrøk (A/B) i % 28,59 28,59 Styrets forslag til utbytte I kroner 2025 2024 Totalt utbetalt utbytte 143.045.163 132.679.571 Utbetalt pr. egenkapitalbevis 6,90 6,40 De største egenkapitalbeviseierne pr. 31.12.25 Navn Antall % Navn Antall % 1 Mp Pensjon Pk 1.324.485 6,39 % 11 Intertrade Shipping As 230.000 1,11 % 2 Vpf Eika Egenkapitalbevis 1.030.874 4,97 % 12 Hamjern Invest As 179.007 0,86 % 3 Directmarketing Invest As 999.500 4,82 % 13 Kilsholmen As 163.018 0,79 % 4 KLP 767.442 3,70 % 14 Profond As 149.489 0,72 % 5 Foretakskonsulenter As 761.634 3,67 % 15 Teigen, Anne Kristine 121.025 0,58 % 6 Jag Holding As 395.897 1,91 % 16 The Bank Of New York Mellon Sa/Nv 106.829 0,52 % 7 Hansen, Asbjørn Rudolf 389.500 1,88 % 17 Wergeland Holding As 104.933 0,51 % 8 Nordea Bank Abp 273.000 1,32 % 18 Sørby, Leif Ove 102.399 0,49 % 9 Bkk Pensjonskasse 250.000 1,21 % 19 Kasor Invest As 100.000 0,48 % 10 As Andersen Eiendomsselskap 230.900 1,11 % 19 Velle Invest As 100.000 0,48 %
Page 168
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 168 Forstanderskapet Styret m/ personlig nærstående Jon Aas 30.117 Ole Jørgen Smedsrud 1.000 Øivind Andersson (leder) 75.000 Tone Nordli 0 Cecilie Hagby (nestleder) 0 Nina Wilthil 0 Jorund Rønning Indrelid 34.485 Knut Andersen 0 Arne K. Stokke 6.012 Thomas F. Halvorsen 0 Ole B. Hoen 52.619 May-Britt Andersen 0 Lina Andal Sørby 4.543 Cato Brekke 0 Sissel Album Fjeld 3.784 Pål Berge 0 Håvard Saastad 3.609 Kim Mogen Myhre 0 Thor Sigurd Syvaldsen 0 Ledende ansatte m/ personlig nærstående Turid Solberg Thomassen 10.714 Ravi Sunder 0 Pål Strand 41.609 Brynulf Kopperud 1.609 Kjell Engen 1.073 Ann Kristin Plomås 0 Ole Sivertsen 1.609 Anette Green 1.203 Espen Sollien 1.609 Silje Wold Rørvik 987 Arnljot Lien 1.609 Marit Stålesen 960 Jens Bjertnæs 1.279 Gunnar Sanden 2.037 Frode Lindbeck 2.037 Nathalie M. Sirevåg 1.609 Kristoffer Volden 1.609 Knut Helge Jakobsen 319 Vegard Kvamme 3.960 Lars M. Lunde 3.000 Sondre Johannessen 1.073 Per Fjeld-Olsen (representant for Simplian AS) 16.000 Frank Borgen 37.472 Hulda Tronstad 1.000 Asbjørn R. Hansen 389.500 Johan H. Vister 13.360 Bent Guttormsen 1.500 Odd Reidar Øie 39.894 Kristin Nystrøm 39.728 Erlend Ramnefjell (representant for Investmaer AS) 4.000 Magnus Nedberg 330 Utvikling i egenkapitalbeviskapitalen År Emisjonstype Innbetalt egenkapitalbeviskapital Total egenkapitalbeviskapital 1988 Off. emisjon NOK 25.000.000 NOK 25.000.000 1989 Emisjon 1:1 NOK 25.000.000 NOK 50.000.000 1991 Emisjon 1:2 NOK 25.000.000 NOK 75.000.000 1991 Rettet emisjon NOK 20.000.000 NOK 95.000.000 1993 Konvertert ansvarlig lån NOK 15.531.000 NOK 110.531.000 1993 Emisjon 1:3 NOK 36.843.700 NOK 147.374.700 1993 Konvertert ansvarlig lån NOK 245.000 NOK 147.619.700 1994 Konvertert ansvarlig lån NOK 5.128.000 NOK 152.747.700 1994 Emisjon 1:3 NOK 50.915.900 NOK 203.663.600 1995 Konvertert ansvarlig lån NOK 395.000 NOK 204.058.600 1996 Konvertert ansvarlig lån NOK 808.000 NOK 204.866.600 1997 Konvertert ansvarlig lån NOK 7.893.000 NOK 212.759.600 1997 Off. emisjon NOK 60.000.000 NOK 272.759.600 1999 Emisjon 1:3 NOK 90.919.900 NOK 363.679.500 2008 Utbytteemisjon NOK 24.252.400 NOK 387.931.900 2009 Nedskrivning av pålydende fra kr. 100 til kr. 20 NOK 310.345.520 NOK 77.586.380 2009 Nedskrivning av pålydende fra kr. 20 til kr. 10 NOK 38.793.190 NOK 38.793.190 2009 Fortrinnsrettet emisjon NOK 168.518.640 NOK 207.311.830
Page 169
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 169 Eierstatistikk – geografisk fordeling Antall eiere % Antall egenkapitalbevis % Utlandet 118 2,7 % 1.128.267 5,4 % Drammen 406 9,3 % 2.863.021 13,8 % Øvre Eiker 257 5,9 % 731.490 3,5 % Buskerud for øvrig 244 5,6 % 646.213 3,1 % Asker/Bærum 328 7,5 % 988.992 4,8 % Oslo 893 20,5 % 7.989.795 38,5 % Trondheim 93 2,1 % 282.589 1,4 % Bergen 213 4,9 % 637.872 3,1 % Landet forøvrig 1.812 41,5 % 5.462.944 26,4 % Totalt 4.364 100,0 % 20.731.183 100,0 % Egenkapitalbevisenes spredning Antall egenkapitalbevis pr. eier Antall eiere % Antall egenkapitalbevis % 1 - 100 917 21,0 % 36.776 0,2 % 101 - 1.000 1.732 39,7 % 787.709 3,8 % 1.001 - 10.000 1.406 32,2 % 4.868.990 23,5 % 10.001 - 100.000 291 6,7 % 7.731.342 37,3 % 100.001 - 18 0,4 % 7.306.366 35,2 % Sum 4.364 100,0 % 20.731.183 100,0 % Omsetning og kursutvikling de to siste år 0 100 200 300 400 500 600 700 800 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 des. 23 jan. 24 feb. 24 mar. 24 apr. 24 mai. 24 jun. 24 jul. 24 aug. 24 sep. 24 okt. 24 nov. 24 des. 24 jan. 25 feb. 25 mar. 25 apr. 25 mai. 25 jun. 25 jul. 25 aug. 25 sep. 25 okt. 25 nov. 25 des. 25 Omsatt volum (1000) Kurs (siste) Omsatt volum (1000) Kurs (siste)
Page 170
Årsregnskap Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 170 NOTE 42 - TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER Transaksjoner med konsernselskap Postene nedenfor viser resultatførte transaksjoner og balanseførte mellomværende som morselskapet har med datterselskap. Sparebanken Øst selger boliglån til Sparebanken Øst Boligkreditt AS for å fylle opp sikkerhetsmassen i kredittforetaket. Dette enten for å øke sikkerhetsmassen i forbindelse med utstedelse av nye obligasjoner med fortrinnsrett eller for å kompensere for boliglån som har blitt flyttet til andre banker eller tilbake til morbanken. Sparebanken Øst Boligkreditt AS har i 2025 netto kjøpt boliglån fra Sparebanken Øst til en verdi av 7.420 mill., hvorav kjøpte boliglån utgjør 7.479 mill. og solgte boliglån tilbake utgjør 59 mill. I 2024 var netto kjøpt boliglån fra Sparebanken Øst 6.596 mill., hvorav kjøpte boliglån utgjør 7.395 mill. og solgte boliglån tilbake utgjorde 799 mill. Sparebanken Øst Boligkreditt AS har en rammekreditt fra morbank med ramme på 3,0 mrd. kroner, hvorav 2,5 mrd er ubenyttet. Tilsvarende har AS Financiering en rammekreditt fra morbank på 2,5 mrd, hvorav 0,4 mrd er ubenyttet. Resultat 2025 2024 Renteinntekter og lignende inntekter Renter sertifikater og obligasjoner (OMF) fra datterselskaper 0,0 0,0 Renteinntekter fra datterselskap 156,7 177,2 Rentekostnader og lignende kostnader Renter og provisjoner til datterselskap 54,5 56,4 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Andre inntekter fra datterselskap 35,1 33,3 Andre driftsinntekter Husleie fra datterselskap 2,4 2,3 Andre driftskostnader Husleie til datterselskap 4,9 4,8 Andre kostnader til datterselskap 1,1 1,1 Balanse 31.12.25 31.12.24 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til datterselskap 2.722,2 2.887,3 Utlån til kunder Utlån til datterselskap 7,3 7,3 Sertifikater og obligasjoner Investering OMF i datterselskap 0,0 0,0 Andre eiendeler Andre fordringer 5,6 2,4 Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra datterselskap 686,4 882,8 Innskudd fra kunder Innskudd fra datterselskap 49,3 49,3 Annen gjeld Annen gjeld til datterselskap 0,2 10,7
Page 171
Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 Årsregnskap 171 Transaksjoner med toppledergruppen, styret og forstanderskapet Toppledergruppen Styret Forstanderskapet Beløp i 1.000 kroner 2025 2024 2025 2024 2025 2024 Lån Utestående lån per 01.01. 41.987 32.246 16.222 16.502 50.887 52.714 Netto endring utlån i perioden 7.408 9.741 -301 -280 3.511 -1.826 Utestående lån per 31.12. 49.395 41.987 15.921 16.222 54.399 50.887 Renteinntekter 1.898 1.076 771 753 4.977 2.088 Tap ved utlån 0 0 0 0 0 0 Innskudd Innskudd per 01.01. 1.736 1.744 11.220 7.949 19.757 23.945 Netto endring innskudd i perioden 667 -8 -1.972 3.271 6.073 -4.188 Innskudd per 31.12. 2.403 1.736 9.248 11.220 25.830 19.757 Rentekostnader 31 36 384 484 954 941 Andre inntekter 0 0 0 0 0 0 Utstedte garantier 0 0 0 0 0 0 Ingen av engasjementene var misligholdte pr. 31.12.25 eller pr. 31.12.24 NOTE 43 - OBLIGASJONER MED FORTRINNSRETT OG SIKKERHETSSTILLELSER Konsernet har via sitt datterselskap Sparebanken Øst Boligkreditt AS stilt eiendeler som sikkerhet for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Per 31.12.2025 har konsernet utstedt OMF pålydende MNOK 17.422,0 mot MNOK 17.450,0 per 31.12.2024. I henhold til Finansforetaksforskriften § 11-7 skal Sparebanken Øst Boligkreditt AS til enhver tid ha en overpantsettelse i sikkerhetsmassen på minimum fem prosent av pålydende verdi av utestående obligasjoner med fortrinnsrett. Sikkerhetsmassen består i all hovedsak av pantesikrede boliglån, men her inngår også derivatavtaler og fyllingssikkerhet i form av likviditetsbuffer. Pantesikrede lån i sikkerhetsmassen har ved tidspunkt for erverv hatt en belåningsgrad på 80 prosent eller lavere. Misligholdte utlån (trinn 3), tapsavsetninger på utlån og den andelen av utlån som overstiger 80 prosent belåningsgrad holdes utenfor sikkerhetsmassen. Sparebanken Øst Boligkreditt AS 31.12.2025 31.12.2024 Fortrinnsrett iht. finansforetaksloven § 11-15 (pålydende) 17.422,0 17.450,0 Sparebanken Øst Boligkreditt AS Sikkerhetsmassen 31.12.2025 31.12.2024 Kvalifiserte utlån med pant i bolig* 18.848,4 18.711,6 Finansielle derivater (netto) -62,1 -77,8 Andre fyllingssikkerheter (bankinnskudd) 868,2 1.094,7 Sum sikkerhetsmasse 19.654,6 19.728,5 Sikkerhetsmassens fyllingsgrad 113 % 113 % *MNOK 76,5 av brutto utlån i selskapet kvalifiserer ikke til sikkerhetsmassen per 31.12.25 (MNOK 53,7 pr. 31.12.24).
Page 172
Erklæring i henhold til verdipapirhandelloven Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 172 Erklæring i henhold til verdipapirhandelloven § 5-5 Vi bekrefter at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2025, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets og selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, og at opplysningene i årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og selskapet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet står overfor. Hokksund, 31. desember 2025 Drammen, 3. mars 2026 Øivind Andersson leder Cecilie Hagby nestleder Lina Andal Sørby medlem Jorund Rønning Indrelid medlem Arne K. Stokke medlem Ole B. Hoen medlem Håvard Saastad ansattes repr. Sissel Album Fjeld ansattes repr. Pål Strand adm. direktør
Page 173
Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Stortorvet 7, 0155 Oslo Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00 www.ey.no Medlemmer av Den norske Revisorforening A member firm of Ernst & Young Global Limited Til forstanderskapet i Sparebanken Øst UAVHENGIG REVISORS BERETNING Uttalelse om årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert årsregnskapet for Sparebanken Øst som består av: • selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2025, resultatregnskap, totalresultat, endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper, og • konsernregnskapet som består av balanse per 31. desember 2025, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper. Etter vår mening • oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, • gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2025 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, og • gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2025 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA -ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene) som gjelder for revisjon av regnskaper til foretak av allmenn interesse, og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi har vært Sparebanken Østs revisor sammenhengende i 26 år fra valget på forstanderskapsmøte i 2000 for regnskapsåret 2000. Sentrale forhold ved revisjonen Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2025. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
Page 174
2 Uavhengig revisors beretning - Sparebanken Øst 2025 A member firm of Ernst & Young Global Limited Tap på utlån, ubenyttede kreditter og garantier Grunnlag for det sentrale forholdet Grunnlag for det sentrale forholdet utlån til kunder utgjør i konsernregnskapet NOK 36 171,9 millioner (79 % av totale eiendeler). Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er NOK 14 583,7 millioner (51 % av totale eiendeler). Forventet tap på utlån til kunder, ubenyttede kreditter og garantier i konsernregnskapet utgjør NOK 108,0 millioner. Forventet tap fordeles til tre trinn hvorav NOK 26,8 millioner er basert på modellberegninger (trinn 1, 2 og 3) og NOK 81,2 millioner er basert på individuelle vurderinger av nedskrivninger (trinn 3). Fastsettelsen av estimatet på forventet tap krever at ledelsen bruker skjønn for å utarbeide et nøytralt og sannsynlighetsvektet estimat som fastsettes ved å vurdere ulike mulige utfall, tidsverdi av penger, rimelig og underbygget informasjon om tidligere hendelser, dagens forhold og prognoser for økonomiske forventninger. Som følge av bruken av skjønn i målekriteriene for forventet tap, kompleksitet i beregningene og den tilhørende effekten på tapsestimatet, så vurderte vi avsetningen for forventet tap som et sentralt forhold i revisjonen. Forventet tap på utlån, ubenyttede kreditter og garantier omtales i note 2, 3, 7, 8, 9 og 10 i årsregnskapet. Våre revisjonshandlinger Vi vurderte konsernets metodikk for å fastsette estimatet på forventet tap. Videre vurderte vi og testet effektivitet og målrettethet av internkontrollen som konsernet har implementert i prosessen for å beregne det forventede tapet, herunder inputvariabler og forutsetninger. Vi evaluerte ledelsens vurderinger av ulike økonomiske scenarioer så vel som makroøkonomiske data brukt i beregningen. For avsetninger i trinn 3 som er individuelt fastsatt, så vurderte vi inputvariabler og forutsetninger som ligger til grunn for estimert verdi på underliggende sikkerheter og forventede fremtidige kontantstrømmer.. Verdsettelse av finansielle instrumenter Grunnlag for det sentrale forholdet Unoterte aksjer målt til virkelig verdi verdsettes på grunnlag av prissettingsmodeller med forutsetninger som ikke er observerbare i markedet. Verdsettelsen av disse instrumentene krever bruk av skjønn. Unoterte aksjer utgjør NOK 616,3 millioner i konsernregnskapet og selskapsregnskapet og er klassifisert som nivå 3- instrumenter i verdsettelseshierarkiet. Siden de unoterte aksjene er vesentlige, vurderte vi verdsettelsen for å være et sentralt forhold ved revisjonen. Nivå 3-instrumenter, som er oppført til virkelig verdi i balansen, omtales i note 25 i årsregnskapet. Våre revisjonshandlinger Vi vurderte ledelsens valg og godkjennelse av forutsetninger og metodikker brukt i verdsettelsene. Vi testet prissettingsmodellene mot bransjepraksis og retningslinjer for verdsettelser. Vi vurderte verdiestimatene på utvalgte instrumenter og brukte eksterne kildedata når det var tilgjengelig.
Page 175
3 Uavhengig revisors beretning - Sparebanken Øst 2025 A member firm of Ernst & Young Global Limited Øvrig informasjon Styret og administrerende direktør (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter nøkkeltall, administrerende direktørs uttalelse, årets hendelser, historisk perspektiv, strategisk e ambisjoner, styret, ledelse og organisasjon, allmennyttige gaver, bærekraft, eierstyring og selskapsledelse, årsberetning, erklæring i henhold til verdipapirhandelloven og definisjon nøkkeltall og alternative resultatmål . Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss i revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon frems tår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende. Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen • er konsistent med årsregnskapet og • inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav. Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse. Ledelsens ansvar for årsregnskapet Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde, i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet, konsernet eller virksomheten, eller ikke har noe annet realistisk alternativ. Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesent lig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet. Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg: • identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.
Page 176
4 Uavhengig revisors beretning - Sparebanken Øst 2025 A member firm of Ernst & Young Global Limited • opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll. • evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige. • konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften. • evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde. • innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet. Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunktet for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen. Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler. Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt. Uttalelse om øvrige lovmessige krav Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF) Konklusjon Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Sparebanken Øst har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn 5967007LIEEXZX51WW28-2025-12-31-1-no.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet. Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Page 177
5 Uavhengig revisors beretning - Sparebanken Øst 2025 A member firm of Ernst & Young Global Limited Ledelsens ansvar Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF -regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet, som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF - regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL- markeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Drammen, 3. mars 2026 ERNST & YOUNG AS Revisjonsberetningen er signert elektronisk Johan-Herman Stene statsautorisert revisor
Page 178
Definisjon nøkkeltall og alternative resultatmål Sparebanken Øst | Årsrapport 2025 178 Definisjon nøkkeltall og alternative resultatmål Lønnsomhet Egenkapitalrentabilitet* Resultat som henføres egenkapitalbevis- og grunnfondskapitalen i % av gjennomsnittlig egenkapital justert for hybridkapital. Nøkkeltallet gir relevant informasjon om konsernets lønnsomhet ved å måle evne til å generere lønnsomhet på egenkapitalen. Egenkapitalrentabilitet er et av Sparebanken Øst sine viktigste måltall Rentenetto i % av GFK Rentenetto i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital Resultat etter skatt i % av GFK Resultat etter skatt i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital Kostnader i % av GFK Lønn og personalkostnader, avskr. og andre driftskostn. i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital Kostnader i % av inntekter (før tap på utlån/garantier)* Lønn og personalkostnader, avskr. og andre driftskostn. i % av rentenetto, utbytte, netto prov.innt, netto verdiendr. og gev/tap på fin. Instr og andre driftsinnt. Nøkkeltallet benyttes for å gi informasjon om forholdet mellom inntekter og kostnader Kostnader i % av inntekter ekskl. avk. på finansielle invest.* Lønn og personalkostnader, avskr. og andre driftskostn. i % av rentenetto, netto prov.innt og andre driftsinnt. Nøkkeltallet benyttes for å gi informasjon om forholdet mellom inntekter og kostnader Balansetall Netto utlån til kunder Brutto utlån fratrukket tapsavsetninger Utlånsvekst (12mnd) Endring netto utlån i % av IB netto utlån Innskudd Innskudd til kunder Innskuddsvekst (12mnd) Endring innskudd i % av IB innskudd Gjennomsnittlig egenkapital IB egenkapital justert for hybridkapital fratrukket foreslåtte utbytter + UB egenkapital justert for hybridkapital fratrukket foreslåtte utbytter / 2 Gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) Gjennomsnittlig forvaltningskapital basert på kvartalsvise balansetall Nedskrivninger på utlån og mislighold Tap i % av netto utlån til kunder (IB)* Tap i % av IB netto utlån for perioden. Nøkkeltallet angir resultatført tapskostnad i forhold til netto utlån ved regnskapsperiodens begynnelse og gir relevant informasjon om hvor store tapskostnader konsernet har i forhold til utlånsvolumet Nedskrivninger i % av brutto utlån til kunder* Sum tapsavsetninger trinn 1, 2 og 3 i % av brutto utlån. Dette nøkkeltallet gir relevant informasjon om kredittrisiko og vurderes som nyttig tilleggsinformasjon utover det som følger av tapsnotene Netto betalingsmislighold over 90 dager i % av netto utlån* Netto betalingsmislighold (mislighold over 90 dager) i % av netto utlån. Dette nøkkeltallet gir relevant informasjon om kredittrisiko og vurderes som nyttig tilleggsinformasjon utover det som følger av tapsnotene Netto øvrige misligholdte engasjementer (i trinn 3) i % av netto utlån* Netto øvrige misligholdte eng. i % av netto utlån. Dette nøkkeltallet gir relevant informasjon om kredittrisiko og vurderes som nyttig tilleggsinformasjon utover det som følger av tapsnotene Soliditet Ren kjernekapitaldekning Ren kjernekapital i % av risikovektet volum (beregningsgrunnlag) Kjernekapitaldekning Kjernekapital i % av risikovektet volum (beregningsgrunnlag) Kapitaldekning Sum ansvarlig kapital i % av risikovektet volum (beregningsgrunnlag) Risikovektet volum (Beregningsgrunnlag) Sum kreditt- og motpartsrisiko, valutarisiko, operasjonell risiko og beregningsgrunnlag for svekket kredittverdighet motpart (CVA) Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio) Kjernekapital i % av uvektet beregningsgrunnlag Likviditet Innskuddsdekning Innskudd i % av netto utlån til kunder LCR Likvide midler i % av netto utbetalinger i en stressituasjon på 30 dager NSFR Tilgjengelig stabil finansiering i % av nødvendig stabil finansiering Kontor og årsverk Antall bankfilialer Årsverk Egenkapitalbevis Eierbrøk Egenkapitalbeviseiernes andel av total egenkapital justert for hybridkapital (fratrukket foreslåtte utbytter) i % (Grunnlag pr. 01.01, tidsvektet ved emisjon) Antall egenkapitalbevis Totalt antall utestående egenkapitalbevis Bokført egenkapital pr. bevis* Eierandelskapitalen dividert på antall egenkapitalbevis. Årets avsetning til utbytte er inkludert i beregningen. Nøkkeltallet gir informasjon om verdien av bokført egenkapital pr. egenkapitalbevis. Dette gir leseren mulighet til å vurdere rimeligheten av børskursen til egenkapitalbeviset Resultat pr. egenkapitalbevis Eierandelskapitalens del av resultat etter skatt dividert med tidsveid gj.snittlig antall egenkapitalbevis i løpet av perioden Utbytte pr. bevis Utbytte i kr pr. egenkapitalbevis Omløpshastighet Annualisert omsetningshastighet (omsatt i % av utstedt) Kurs Siste omsatte kurs på Oslo Børs pr. balansedagen *Definert som alternative resultatmål